Sterkt fall i Indonesias avskoging

Null nullskatteytere
24. april 2019
Skogsveier
26. april 2019

Sterkt fall i Indonesias avskoging

Avskogingen i Indonesia gikk kraftig ned i 2018 sammenlignet med året før. Det viser tall som ble offentliggjort i dag fra Global Forest Watch, et norsk-støttet samarbeid med Google. Dette er andre år på rad at avskogingen i verdens tredje største regnskogland går ned.

Indonesia er ett av de viktigste samarbeidslandene for Regjeringens klima- og skoginitiativ. Avskoging av store områder, utslipp fra torvmyrer som dreneres og omgjøres til plantasjer og store skog og myrbranner har ført til svært høye klimautslipp fra Indonesia.

Men ifølge analysene som ble presentert i Washington i dag ser utviklingen ut til å være snudd.

I 2018 var tapet av urskog ifølge analysen 40% lavere enn gjennomsnittet for årene 2002-2016. Ifølge foreløpige beregninger kan dette ha bidratt til at CO2-utslippene i Indonesia var 100 millioner tonn lavere i fjor enn i årene før 2017. Reduksjonen tilsvarer to år med norske utslipp. På svært karbonrik torvmyr er utviklingen enda mer positiv – et fall på hele 80% fra snittet 2002-2016. Ifølge Indonesias offisielle tall var utslippene fra torvmyr på 250 millioner tonn i 2015.

Indonesia har de siste årene innført en rekke strenge reformer for å ta vare på skogen. For første gang siden regnskogsamarbeidet med Indonesia startet skal Norge i år betale landet for reduserte klimagassutslipp fra avskoging i 2017.

-Utviklingen i Indonesia er svært gledelig. Analysen om ble offentliggjort i dag tyder på at den positivet utviklingen fortsetter i 2018 og at det langsiktige reformarbeidet Indonesia gjør virker, sier Elvestuen.

Resten av verdens uberørte regnskoger opplever fortsatt høy avskoging. Det viser tall fra Global Forest Watch som ble offentliggjort i dag. I fjor forsvant det 36.000 kvadratkilometer med tropisk urskog, et område på størrelse med Belgia.

-Dette er fortsatt katastrofale tall og utviklingen må snus. Urskogene i regnskogen er verdens lunger, verdens genbank, og verdens vannt årn. N år skogen blir borte, blir det mindre regn, f ærre arter og en varmere planet, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Global Forest Watch er en gratis og uavhengig tjeneste som viser utviklingen i skoger over hele verden. Tjenesten er i stor grad finansiert med bidrag fra Norge og er bygget opp i samarbeid med bl.a. Google og University of Maryland i USA.

Takket være helt nye metoder og analyser presenteres det i år for første gang en oversikt over tilstanden i verdens tropiske urskoger – det som gjerne kalles primærskog. Dette er opprinnelig skog som ikke er berørt av menneskelig aktivitet og som er svært viktig for både klima og artsmangfold på kloden.

Datamaterialet bak analysen ble gjort fritt tilgjengelig i dag. Forskere og myndigheter i mange land vil i tiden som kommer bearbeide og analysere tallene nærmere.

-Urskogene er enest ående økosystemer. Tr ærne kan v æ re over tusen år gamle. Skogene har et uerstattelig mangfold av b åde dyr- og plantearter, og ikke minst: De lagrer mye mer karbon enn andre skoger. Skal vi unngå farlige globale klimaendringer er vi helt avhengige av å ta vare på urskogene, sier Ola Elvestuen.

Satellittanalysene viser at også på verdensbasis gikk den tropiske avskogingen i 2018 ned sammenlignet med kriseårene 2016 og 2017. Det skjedde også i Brasil som er verdens største regnskogland. Likevel konkluderer forskerne med at 2018 var det tredje verste året for verdens tropiske urskoger siden 2002, og i Brasil siden 2006. Avskogingen i tropene var svært høy i og 2016 og 2017 fordi naturfenomenet El Ninõ førte til ekstrem tørke med påfølgende skogbranner. De herjet både lengre og mer intenst enn vanlig. Den nye analysen fra University of Maryland viser at de verste kriseårene er over for denne gang, men at urskogene fortsatt er under et voldsomt press til tross for ambisiøse løfter fra en rekke stater og selskaper. El Niño-effekten forventes dessuten å komme tilbake i 2019.

Norge har i mange år gått i spissen globalt med kunnskap og finansiering for å prøve å redusere avskogingen. Norske bidrag har gjort det mulig å gjennomføre analysene som blir lagt frem i dag. En av klima- og skoginitiativets hovedstrategier er en langsiktig satsing på økt åpenhet og innsikt i hva, og hvem, som driver avskoging. Arbeidet til faktabaserte satsinger som Global Forest Watch holder selskaper og politikere ansvarlige.

– Analysene gir alle et uavhengig innblikk i tilstanden for verdens skoger. Nå haster det med at flere land og globalt næringsliv sammen gjør en større innsats for å redusere avskogingen, sier Ola Elvestuen.

Global Forest Watch er den eneste verdensdekkende plattformen for skogovervåking. Her sammenstilles og gjøres tilgjengelig informasjon om verdens skoger på ett sted; informasjon om skog og skogendringer, om verneområder, urfolksterritorier, selskapers konsesjoner for plantasje- eller gruvedrift, pågående branner og mye mer. Plattformen ble lansert i 2014, og har brutt det etablerte informasjonsmonopolet. Den har blitt et symbol på åpenhet og ansvarliggjøring og inspirert en rekke nasjonale og internasjonale initiativer for å samle og dele informasjon om verdens ressurser, fra ferskvann til matproduksjon.

Norge v. Klima- og miljødepartementet finansierte utviklingen og lanseringen av Global Forest Watch. Global Forest Watch har vokst til et partnerskap av over 90 organisasjoner, inkludert Google, Unilever, Jane Goodall instituttet og mange flere, og kan besøkes her:

www.globalforestwatch.org

Norge har støttet Global Forest Watch med 176 millioner kroner siden 2013. Nylig ble det bevilget støtte på 195 millioner kroner for en ny 5-års periode.