Jeg viser til brev av 16. november 2018 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde:
Hva vil de økonomiske konsekvensene være, dersom bunnfradraget i formuesskatten reduseres fra dagens nivå på 1,48 mill. kroner til 1,20 mill. kroner? Hvor mange i gruppen trygdede, selvstendige næringsdrivende og gruppen med bruttoinntekt i de fire laveste desilene, vil få økt skatt med et bunnfradrag på 1,2 mill. kroner?
Begrunnelse:
I sitt alternative statsbudsjett for 2019, foreslår Sosialistisk Venstreparti å senke bunnfradraget i formuesskatten fra dagens nivå på 1,48 mill. kroner til 1,20 mill. kroner. Samtidig økes skattesatsen til 1,1 prosent. Regjeringens skatteopplegg for 2019 legger opp til en ytterligere økning av bunnfradraget i formuesskatten til 1,5 mill. kroner per person. Sett bort fra de øvrige skjerpelsene i SVs formuesskatteopplegg, er det interessant å vite hvor mange flere skattytere som må betale formues skatt med SVs nye bunnfradrag i formuesskatten
Svar:
Det vises til Prop. 1 LS (2018-2019) der regjeringen foreslår å øke bunnfradraget fra 1,48 mill. kroner til 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar). Satsen foreslås opprettholdt på 0,85 pst. som i 2018.
Det anslås at en reduksjon av bunnfradraget i formuesskatten til 1,2 mill. kroner (2,4 mill. kroner for ektepar) vil øke skatteinntektene med om lag 1,5 mrd. kroner påløpt og 1,2 mrd. kroner bokført sammenlignet med regjeringens forslag.
Om lag 15 pst. av skattyterne anslås å få økt skatt, og for disse utgjør gjennomsnittlig økning i skatt som andel av bruttoinntekten 0,3 pst., jf. tabell 1. Antall skattytere som vil betale formuesskatt i 2019, anslås å øke med nesten 146 000 til 661 400 personer sammenlignet med regjeringens forslag for 2019.
I gjennomsnitt øker skatten for personer som får endret skatt med om lag 2 300 kroner. For lønnstakere som gruppe er det samlet opp mot 270 000 personer som betaler formuesskatt etter endringen. Disse anslås å få en skatteøkning på 2 300 kroner i gjennomsnitt. Om lag 26 000 selvstendig næringsdrivende anslås å få en gjennomsnittlig skatteøkning 2 700 kroner. Alderspensjonister som får økt skatt, utgjør nesten 300 000 personer og anslås i gjennomsnitt å få en økning på 2 300 kroner. De om lag 49 000 trygdede med formuesskatt får i gjennomsnitt en skatteøkning på 2 100 kroner. Maksimal skatteøkning for en skattyter er 2 550 kroner og for ektepar det dobbelte. Ektepar lignes felles når det gjelder formuesskatt. Det forklarer hvorfor gjennomsnittlig skatteøkning per person er mer enn 2 550 kroner i de to øverste inntektsintervallene.
Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i personbeskatningen for personer 17 år og eldre med endret skatt. Negative tall er skattelettelse. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2019
Bruttoinntekt Antall Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. ProsentGjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. KronerGjennom-snittlig endring i skatt. KronerEndring i pst. av brutto-inntektenHerav: Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner
0 – 150 000 kr15 60038,8 23 600 1 700 2,9 1 700
150 000 – 200 000 kr24 5004,9 8 600 1 400 0,8 1 400
200 000 – 250 000 kr35 6007,7 17 300 1 800 0,8 1 800
250 000 – 300 000 kr45 90012,7 35 100 1 900 0,7 1 900
300 000 – 350 000 kr54 00016,9 54 900 2 000 0,6 2 000
350 000 – 400 000 kr55 50019,6 73 400 2 100 0,6 2 100
400 000 – 450 000 kr52 00021,6 91 600 2 200 0,5 2 200
450 000 – 500 000 kr45 90023,3 110 700 2 200 0,5 2 200
500 000 – 600 000 kr76 40025,2 137 800 2 200 0,4 2 200
600 000 – 750 000 kr81 50027,4 183 400 2 400 0,4 2 400
750 000 – 1 mill.kr72 50030,5 262 500 2 600 0,3 2 600
1 mill. kr og over101 80036,4 740 400 3 000 0,1 3 000
I alt 661 40029,4 211 100 2 300 0,3 2 300
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Med hilsen
Siv Jensen
