Trær som vokser opp og legger på seg karbon

DNB Markets mener 2019 er et godt år for børsnoteringer
8. oktober 2019
Barkborren fortsätter att orsaka huvudbry för skogsbranschen
8. oktober 2019

Trær som vokser opp og legger på seg karbon

Regjeringa vil legge til rette for bedre utnyttelse av skogressursene – fordi den er grønn, fordi den er bærekraftig, og fordi den «har gode utsikter til å spille en viktig rolle i bioøkonomien fremover».

Tømmertransport handler om store volumer, skriver Line Venn. Foto: Siri Juell Rasmussen

Del

Emneord til denne artikkelen

Dette er musikk – helt sant – og det står om skognæringa i årets statsbudsjett.

FNs klimapanel skrev i august i sin rapport om arealbruk, at vi må plante til et område så stort som Australia, skal vi nå klimamålene vi har satt oss. Hensikten er også å bruke denne skogen. Et område på størrelse med USA og Mexico må til for å kunne dekke behovet for biodrivstoff, sier samme rapport.

Det betyr massiv skogplanting. Men enda viktigere er det at plantene vokser opp og at bestandene er tette nok. Derfor heier Norskog på regjeringas utspill i statsbudsjettet for å sikre foryngelse etter hogst. Dette er et krav etter skogloven og skognæringa tar dette ansvaret svært seriøst og arbeider kontinuerlig med å sørge for å få opp ny skog.

De siste årene har også skogplantinga økt. Men like viktig, er å styrke tiltakene for suppleringsplanting, så foryngelsen blir tilfredsstillende. Det er ikke det at det settes ut små planter (som kanskje dør) i seg selv som binder CO2, det er det trærne som etterhvert legger på seg som gjør. Norskog mener derfor dette tilskuddet med fordel burde økes til 75 prosent. Det er en god investering i den fremtidige grønne bioøkonomien.

Sammen med dette bør også støtten til ungskogpleie styrkes. Det er et viktig tiltak for å sørge for god CO2-binding og samtidig bedre kvaliteten på virket som skal komme i fremtiden. Og dette tømmeret vil vi jo skal bli av så god kvalitet at det kan brukes til plank som kan lagre CO2 enda lenger frem i tid. Det er stort etterslep på ungskogpleie i dag, så her er det mye å hente.

For å utnytte ressursen fra skogen på best mulig måte har regjeringa satset mye på samferdsel i sin periode. Nye kaier, støtte til skogsbilveier og et bruprogram har ført til mer effektiv transport fra skog til industri. Det er kostnadseffektivt. Tømmertransport handler om store volumer. Det er skognæringa og Norskog veldig glade for.

Da er det litt trist at man ikke fullfører denne satsingen ved å følge opp broprogammet. Om annen infrastruktur blir mer effektiv, hjelper det ikke når flaskehalsene gjenstår. Planen var å bruke 300 millioner kroner over seks år for å få flyt der det i dag stopper opp. Men nå ser det ut til at trenden i bevilgningene blir halvparten.

Norskog hadde regnet med at fjorårets 25 millioner kroner, skulle hentes inn igjen i år med 75 millioner kroner, så vi holder oss i rute etter seksårsplanen. Men vi konstaterer at det også i år bare er bevilget 25 millioner kroner. Det er dumt. Spares det her, sørger man samtidig for at de andre tiltakene som er gjort ikke får full uttelling.