Vedtak i klagesak om lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen

Lisensfellingen av ulv innenfor ulvesonen starter 1. januar.

 

– Klagene på lisensfellingskvoten for ulv innenfor ulvesonen er nå ferdig behandlet. Departementet er kommet til at det kun er hjemmel for lisensfelling av Letjennareviret. Det er ikke lovhjemmel for felling av Mangenreviret eller Rømskogreviret, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

 

– Regjeringens mål er å forvalte ulvebestanden innenfor bestandsmålet, i tråd med flertallsvedtaket om ulv fra 2016. Samtidig må bestanden forvaltes i tråd med naturmangfoldloven. Ulv er en fredet art, og det er en høyere terskel for å felle ulv innenfor ulvesonen enn utenfor, sier Elvestuen.

 

De rettslige vilkårene for felling

Vedtaket gjelder rovviltnemndene i region 4 (Østfold, Akershus og Oslo) og 5 (Hedmark) sitt vedtak av 6. september 2019 om kvote for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen for lisensfellingsåret 2019-2020.

 

Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven har strenge vilkår for felling av ulv som er en fredet og kritisk truet art. Forvaltningen må derfor være innenfor de rettslige rammene som følger av konvensjonen og loven. Dersom det skal åpnes for felling, må det foreligge et skadepotensiale eller offentlige interesser av vesentlig betydning som begrunner uttaket. Vedtaket kan ikke true bestandens overlevelse, og det kan ikke foreligge andre tilfredsstillende løsninger enn felling av ulv.

 

Stortinget understreker at det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om lovens vilkår for felling er oppfylt. Det er derfor ikke tilstrekkelig kun å vise til vilkårene i loven og ikke dokumentere konkret hva som skal begrunne felling av det enkelte revir. Departementet kan ikke se at det i nemdenes vedtak, eller i deres tilbakemelding etter at de ble anmodet om å gi en utdypet begrunnelse for sine vedtak, foreligger en slik konkret vurdering som kan gi hjemmel for felling av Mangen- og Rømskogrevirene.

 

For Letjennareviret har sekretariatet for rovviltnemnende i sin innstilling og nemndene i sin begrunnelse kommet med opplysninger om konkrete forhold som er relevante for vurderingene etter loven. Departementet har dessuten vektlagt betydningen av å redusere konfliktnivået og øke tilliten til rovviltforvaltningen når vi over noen år har ligget over bestandsmålet. På denne bakgrunn er departementet kommet til at belastningen innenfor Letjennareviret samlet sett er av en slik karakter og varighet at reviret kan felles.

 

Et uttak på inntil seks ulver i Letjennareviret innenfor ulvesonen, og en kvote på inntil 26 ulver utenfor ulvesonen, vil i henhold til Miljødirektoratets vurdering samlet sett ikke true bestandens overlevelse.

 

Rømskogreviret

Rovviltnemndene vedtok 6. september å felle Rømskogreviret. Dette er et grenserevir som holder til på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige. I slike tilfeller skal det være en dialog mellom norske og svenske myndigheter med sikte på å oppnå enighet om forvaltningen av reviret. Svenske myndigheter har vært tydelige på at de ikke ønsker felling av ulvene i dette reviret. For Klima- og miljødepartementet har det vært viktig å imøtekomme svenske myndigheters ønske knyttet til Rømskogreviret.

 

Offentlige interesser av vesentlig betydning avgjørende for uttak av Letjennareviret

 

Ulvebestanden har i noen år ligget over det bestandsmålet Stortinget har vedtatt. I en slik situasjon har Stortinget vektlagt at forvaltningen av ulv skal være dynamisk og at terskelen for felling senkes når bestanden er over bestandsmålet.

 

Konfliktnivået knyttet til ulvebestanden i Norge har over noen år vært betydelig. Det er en viktig nasjonal interesse å redusere dette og bidra til å ivareta tilliten til rovviltforvaltningen.

 

Departementet mener videre det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger enn lisensfelling. De utfordringer som følger av at bestanden ligger over bestandsmålet, vurderes ikke å kunne løses på annen måte enn å tillate uttak.