Tømmertransporten skal fram på utbetra vegar
20. mars 2019
Svar på skriftlig spørsmål om tiltak for å skjøte mer skog i Norge
22. mars 2019

Velg Skog har vært viktig for rekrutteringen til skogbruket

Dette skriver Landbruks- og matdepartementet i sitt nye strategidokument «Skog- og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling».

Satsingen Velg Skog har vært viktig for rekruttering til skognæringen. Støtten over jordbruksavtalen har vært et avgjørende bidrag i det aktive arbeidet rettet mot skogbruksutdanningene på videregående skole-, høgskole- og universitetsnivå, står det i strategidokumentet til Landbruks- og matdepartementet.

– Dette er svært positiv lesing, og vi setter stor pris på denne anerkjennelsen og at vi er med i strategien videre, sier Jørn Lileng som er daglig leder i Velg Skog.

I strategien står det også at riktig kompetanse er avgjørende for økt FoU- og innovasjonsaktivitet, og for at ny kunnskap skal tas i bruk. Praktisk erfaring fra skogbruk i kombinasjon med forskingsbasert kunnskap er en viktig nøkkel til teknologiutvikling og innovasjon i hele verdikjeden. Derfor har Norge et relevant utdanningstilbud på alle nivå, fra fagarbeider- til forskerutdanning, som bygger på oppdatert forsking, samtidig som utdanningstilbuda er innrettet og dimensjonert etter behovene i arbeidsmarkedet og næringslivet.

– Myndighetene, utdanningstilbydere og næringen har samarbeidet bra i mange år. Næringen har tatt ansvar for å finne og gi råd til lærebedrifter samtidig som den også har oppmuntret unge til å velge skogfag i høyere utdanning gjennom stipendordningen til Velg Skog. Dette er en modell som andre bransjer også kan lære av, sier spesialrådgiver kompetanse og utdanningspolitikk, Espen Lynghaug i NHO Mat og Drikke.

Flere muligheter

For primærskogbruket vil et stadig mer teknologibasert skogbruk og industri sette krav til flere med kompetanse innenfor moderne produksjonsmetoder, automatisering og robotisering. De som skal jobbe med å hente ut trærne fra skogen kan ta fagbrev som skogsmaskinfører (operatør) ved å gå to år på naturbrukskole med programfag skogbruk (Vg1 og Vg2), og deretter to år i lære hos en skogsmaskinentreprenør. God kvalitet i læretiden er avgjørende for både eleven selv og for skognæringen.

De som ønsker en høyere yrkesfaglig utdanning kan gå videre på fagskole, fra et halvt til tre år. Regjeringen er opptatt av at de høyere yrkesfaglige utdanningene skal være tilpasset næringslivet og arbeidsmarkedet. Innenfor skog- og treindustrien bør næringen og fylkeskommunene også satse på høyere yrkesfaglig utdanning. Regjeringen vil også fortsette med å støtte Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) som tilrettelegger for en god fagarbeiderutdanning og kompetansebygging i skogbruket, står det i strategidokumentet til LMD.

Det er også viktig å ha forskerutdanning på doktorgradsnivå innenfor relevante fag i hele skogbrukets verdikjede. Høgskolen i Innlandet (INN), avdeling Evenstad og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Campus Ås, tilbyr bachelor- og mastergrader i skogfag. Et godt samarbeid mellom forskningsinstituttene, høgskolene og universitetene er viktig får å sikre en best mulig relevans til skogbruket.

Det er også viktig at kunnskap om skog og tre får innpass i andre relevante utdanninger, slik som arkitektur og bygg, og hele tiden være oppdatert på kvalitet, egenskaper og nye bruksområder for tre. Også innenfor bioteknologi, og andre bransjer, er kunnskap og forskning innenfor tre og råstoff fra skogen viktig, som eksempelvis produksjon av fiske- og dyrefor, og tekstiler til klesindustrien.

Her finner du hele strategien i.pdf-format