– Vernerne skaper unødvendig tap for oss skogeiere

Skal gripe mulighetene
27. september 2019
Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren
27. september 2019

– Vernerne skaper unødvendig tap for oss skogeiere

– Naturvernorganisasjonene som klaget på det positive vedtaket hos Fylkesmannen vant ikke fram. Det er jeg glad for, men de skaper samtidig unødvendig økonomisk tap for oss skogeiere.

Det sier grunneier Oddvar Brenna, som nylig fikk Miljødirektoratets endelige godkjenning til å plante ut 2.500 planter av lutzgran på deler av eiendommen hans innerst i Eidsfjorden i Sortland kommune.

Lutzgrankrangel nærmer seg avgjørelse

Flere grunneiere i Vesterålen venter på at Miljødirektoratet skal ta endelig stilling til om det er lov å plante ut lutzgran.

Fylkesmannen i Nordland besluttet i desember 2017 å gi Oddvar Brenna tillatelse til å sette ut lutzgran i Sortland kommune. Naturvernforbundet, SABIMA og WWF klaget på vedtaket. Nå har Miljødirektoratet i et endelig vedtak, som ikke kan klages videre, besluttet at Fylkesmannens opprinnelige beslutning blir stående. Dermed har de tre organisasjonene tapt kampen mot utsetting av lutzgran i Sortland.

Miljødirektoratet mener at utsetting av lutzgran på eiendommen til Brenna ikke fører til for store uheldige følger for naturmangfoldet i forhold til nytten med tiltaket.

Fylkesmannen og Miljødirektoratets ulike syn på saken

Fylkesmannen i Nordland besluttet i desember 2017 å gi Oddvar Brenna tillatelse til å sette ut lutzgran i Sortland kommune. Naturvernforbundet, SABIMA og WWF klaget på vedtaket.

De tre organisasjonene som klagde på tillatelsen mente at lutzgran etter hvert ville bli satt i en mer alvorlig klasse i Artsdatabanken. De anså dessuten at argumentet om at et nytt felt hadde liten betydning for spredning og samlet belastning til Selnesvatnet, som mangelfulle. De mente at plassering av plantefeltet på en kolle ville bety at frø ville spre seg til områder som er vanskelig å følge opp. Organisasjonene mente også at det var grunn til å forvente vesentlige og uheldige følger for det biologiske mangfoldet.

Ser det annerledes

Fylkesmannen har hele tiden sett på saken med andre briller enn organisasjonene, og mente at lutzgran hadde lav risiko etter Artsdatabankens svarteliste. Dette ble heller ikke endret i 2018, slik organisasjonene mente det ville bli. Fylkesmannen mente dessuten at lutzgran skulle stilles likt med sitkagran. Heller ikke spredning av arten til hei og myr ble sett på som vesentlig uheldig for artsmangfoldet. Plantingen ville heller ikke bidra til spredning av frø fra lutzgran til Selensvatnet naturreservat.

– For å se bort fra andre samfunnsinteresser må tiltaket gi vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet. Det gjør det ikke, mente Fylkesmannen.

Kunnskap om grana

I sin beslutning om å tillatte utsetting av lutzgran i Sortland, har Miljødirektoratet listet en rekke negative sider ved arten. Den har spiredyktige frø som kan spre seg. Den har fått status som «høy økologisk risiko» i Artsdatabanken. Den klarer kalde vintere bedre. Det er også påvist at lutzgran har spredd seg fra plantede bestander i Nordland og Troms.

En rapport fra Norsk institutt for naturforskning viser at lutzgran sprer seg utenfor plantefelt og etablerer seg i en rekke ulike naturtyper i Nordland.

Truede arter

I Miljødirektoratets vurdering av saken, listes det opp en rekke truede og sårbare arter i og rundt området der lutzgran nå kan settes ut i Sortland.

– Naturmangfoldsloven sier at kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vi mener at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å fatte et grunngitt vedtak, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet i sitt vedtak.

– Faren for skade på naturmangfoldet fra tiltaket skal veies opp mot positiv virkning for andre samfunnsinteresser. I denne saken er de positive virkningene knyttet til lutzgran mer produktiv enn norsk gran på samme areal.

Miljødirektoratet viser også til at Fylkesmannen i Nordland har satt vilkår som legger til rette for at grunneier kan minske virkningene, ikke bare av denne utsettingen, men også etablert granskog. Samlet sett vil dette gi bedre sikring mot skadevirksninger fra fremmede treslag i naturmangfoldet, heter det.

Begrunnelsen er at Miljødirektoratet ikke har tro på at lutzgran vil spre seg til verneområdet. Utsettingen truer heller ikke viktige naturtyper av lutzgran eller truede arter som er dokumentert rundt utsettingsområdet, sier avdelingsdirektøren i Miljødirektoratet i sitt endelige vedtak.

Svikt i systemet

Både søkeren og organisasjonene har måttet vente lenge på den endelige avgjørelsen, og de skyldes en teknisk svikt. Det opprinnelige vedtaket fra Fylkesmannen i Nordland ble gjort i desember 2017. I midten av januar 2018 klaget Naturvernforbundet, SABIMA og WWF på vedtaket. Fylkesmannen gjorde i februar et forsøk på å sende saken til Miljødirektoratet, men lyktes på grunn av teknisk svikt ikke med det.

Miljødirektoratet fikk først den 12. juli 2019 saken til seg, godt og vel et år etter at det skulle være sendt fra Fylkesmannen i Nordland.

Lang ventetid

Brenna innrømmer at ventetiden har vært lang, men er glad for at avgjørelsen nå har kommet.

– Det er fint at det kom en positiv avklaring fra Miljødirektoratet, selv om det har vært lenge å vente. Skogeieren har etter skogloven (Lov om skogbruk journ.anm.) plikt til å forynge skogen der det tidligere har vært barskog, og hogsten og produksjon av tømmer er avsluttet, sier Oddvar Brenna til VOL.

WWF: – Vi er selvsagt skuffet over vedtaket

– Vi er selvsagt skuffa over vedtaket fra Miljødirektoratet. Lutzgran er oppført på fremmedartslista med svært høg risiko (SE) som følge av stor evne til spredning og betydelig negativ påvirkning på norsk natur.

Større volum

Det er med andre ord ikke et urørt område skogen ble avvirket, men mer snakk om å plante ny skog på samme området hvor det sto en gammel skog.

– For meg som grunneier gir det et bedre økonomisk grunnlag når lutzgran gir 50 prosent større volum med tømmer, sammenlignet med å plante vanlig gran. Samtidig er kvaliteten like god som gran, sier han.

Skogeieren beskriver området der han nå skal plante skog igjen, etter at verneorganisasjonene tapte klagen mot ham, som en sammenhengende område med barskog og driftsområde for barskogproduksjon.

– Området jeg nå skal replante, slik jeg er forpliktet til, feller seg inn i et større sammenhengende skogområde som ikke er oppdelt av bjørkeskog. Området har allerede en etablert barskog med om lag 40 til 50 år gamle bartrær.

2.500 planter

Siden den positive beslutningen fra Miljødirektoratet kom så sent på året, må han vente til neste vår med å få ut de 2.500 lutzplantene som skal spres utover med cirka 200 planter per mål, på totalt 12,5 mål, hvor det for fem år siden sto hogstmoden skog.

– Fordi prosessen rundt Fylkesmannens tillatelse og klagen til Miljødirektoratet om å plante lutzgran har tatt lang tid, og resultatet som forventet ble positivt, har nok utplantingen blitt forsinket med inntil tre år. Det betyr at de knapt 20 centimeter høye og tre år gamle plantene som skal settes ut neste vår, også har tapt like mange sesonger med vekst i skogen, sier han.

Det betyr at høsting av skogen neste gang blir utsatt med like mange år. Samtidig kan han trøste med at det kommer til å gå lang tid før den nye skogen vil vises i terrenget.

Ikke greit

– Det er ikke jeg som kommer til å høste den nye skogen, for det må framtidige generasjoner ta seg av. Akkurat som min bestefar gjorde da han plantet ut de første plantene i 1937, er det generasjonene etterpå som har høstet fruktene av hans innsats.

Oddvar Brenna fikk selv muligheten til å ta inntektene da den hogstmodne skogen ble avvirket for fem år siden.

– Skogloven pålegger oss skogeiere å revegetere skogen med nye planter to år etter hogsten. Sett i det perspektivet har klagen og den langdryge prosessen satt meg i en unødvendig vanskelig situasjon. Som grunneier er det ikke greit at det tar så lang tid, sier han.

Skogsfond

Oddvar Brenna kan opplyse VOLs lesere at skogeiere som hugger i skogen sin må sette av et visst prosentbeløp av inntektene i et skogavgiftsfond. Pengene står på en kommunal konto, og det er skogoppsynet i Sortland som fører tilsyn med kontoen.

Samtidig er det skogeieren penger, og av dette trekker man etter hvert utgiftene man får på eksempelvis utplantingen, som man må gjøre selv. Om lag halvparten av fondet vil gå med til plantekostnadene, opplyser han.

– Jeg opprettet et fond på 15 prosent av inntektene jeg fikk fra Allskog, som avvirket skogen for meg. Fra fondet kan jeg hente penger når jeg gjennomfører skogtiltak på eiendommen, sier Brenna, som legger til at det også er skattemessige fordeler å ha pengene i et slikt fond. Det sikrer at skogeieren alltid har penger til å skjøtte skogen.

Får mye plass

– Nå fikk ikke Naturvernforbundet, SABIMA og WWF gjennomslag for sin klage mot den opprinnelige tillatelsen du fikk fra Fylkesmannen. Hva tenker du om det?

– Det er et interessant spørsmål hvorfor de klager så mye som de gjør og at de får så mye plass i diskusjonen. Jeg synes det er spesielt at en organisasjon skal kunne ha en ren klageadgang på vedtaket. Slik er det ikke i de andre nordiske landene. Jeg vil påstå at kommentarene de kom med ikke har tilført noe som ikke allerede var kjent for Fylkesmannen i Nordland. Det eneste de har oppnådd er forsinkelse av avgjørelsen, sier skogeieren.

Faglig uenighet

Han har tillit til at det offentlige gjør gode faglige vurderinger, og det mener han ligger til grunn for beslutningene både fra Fylkesmannen i Nordland, og nå også den endelige beslutningen som Miljødirektoratet har gjort.

– Når det gjelder argumentet om spredning av lutzgran til andre områder enn der de plantes, er fagmiljøene nasjonalt uenige om trusselen. Her må fagfolkene og vitenskapen avklare. Ikke ledere i miljøorganisasjoner som er valgt inn i styre og stell, og gitt en kompetanse de ikke har. Hvilken troverdighet gir det og hvilen nødvendig faglig autoritet snakker de med da? Vi må ha en kunnskapsbasert forvaltning, mens en organisasjon samtidig kan legge følelser i en sak, sier Oddvar Brenna, og minner for sin del om at målrettet skogplanting er et godt klimatiltak.