Tomtefeste, en viktig frist løper snart ut
8. desember 2017
Økt avskoging i Brasils regnskog gir redusert utbetaling fra Norge
11. desember 2017

Villsvinet inntar Norge

Sverige har lenge hatt en stor villsvinbestand. Nå etablerer flere flokker seg i norske skoger.

Fylkesmannen i Østfold vet ikke hvor mange villsvin som holder til på denne siden av grensen, men at det blir stadig flere er sikkert.

– Det kan se ut til at villsvinet har kommet for å bli. I Østfold, Akershus og Hedmark har man i senere år sett en økning i antall dyr i skog og utmark, sier rådgiver Ingvild Herberg ved Anno Norsk skogmuseum.

Hun mener det er på tide å finne gode måter å forvalte forekomsten av villsvin på i Norge.

– Dyret er et yndet mål for mange jegere, og kjøttet er en delikatesse, sier Herberg.

I steinalderen var villsvinet en naturlig del av norsk fauna. Bestanden døde trolig ut for over 1000 år siden som følge av kaldere klima, økt jordbruk og jakt.

Gjør skade

Det er delte meninger om villsvinenes innmarsj i Norge.

– Noen ønsker arten vekk fordi den er oppført på svartelisten. De mener den har stort skadepotensial, mens andre synes villsvinet hører til i vår natur, sier viltforvalter Åsmund Fjellbakk hos Fylkesmannen i Østfold.

De store svinene graver i jorden etter mat og røtter.

– All rotingen i jorden fører til at frø spres i de områdene villsvinene ferdes, og mangfoldet av planter og vekster øker, sier Fjellbakk.

Men for bonden kan villsvin være en plage ved at de forsyner seg av avlingene.

– De har stor appetitt, og spiser det meste av det de kommer over. Av jordbruksvekster foretrekker de mais, erter, poteter, grønnsaker og korn, men graver også etter insekter, mark og nøtter, sier han.

Gravingen i åker og eng kan føre til at det kommer jord med i gresset som høstes. Såkalt jordsmitte i fôret kan føre til at kumelk må kasseres.

– Selv om villsvinet byr på noen problemer, mener jeg vi må innstille oss på at arten er blitt en del av norsk fauna i noen områder. Lokalt kan villsvinbestanden og skadeproblemet håndteres gjennom samarbeid mellom grunneier, jordeier og jegere, sier han.

400 kroner kiloet

Det er stor interesse for villsvinsjakt blant norske jegere, og mange vil anvende kjøttet. I svenske butikker selges filet av villsvin for over 400 kroner kiloet.

– Som ved all annen jakt kreves regler og retningslinjer som ivaretar etikk og sikkerhet. I noen områder kan det oppstå interessekonflikter mellom jegere og jordbrukere om hvor mange dyr man ønsker, sier Ingvild Herberg ved Norsk skogmuseum.

Et voksent villsvin veier rundt 100 kilo. De gjemmer seg gjerne i skog og kratt, og jakten er tidkrevende og intens. Jegeren må ofte skyte på nært hold.

– Villsvin er i utgangspunktet ikke farlig, men kan opptre aggressivt ved beskyttelse av flokken eller hvis det er skadet, sier hun.

Det tettvokste dyret med den strie busten er nært beslektet med tamsvinet, men er høyere og slankere i kroppen. De lever i flokk og sugga får som regel ett kull i året med seks til åtte unger.

– Det er et eldre hunndyr som er sjefen i flokken. Hun har kontroll på både purker og unger. Unge råner jages ut av flokken når de blir kjønnsmodne, rundt 10 måneders alder. Etter det opptrer de alene eller i mindre grupper, sier Ingvild Herberg.

Kontaktpersoner i Anno Norsk skogmuseum:

Ingvild Herberg, rådgiver i Anno Norsk skogmuseum, tlf. 990 15 628

Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Artikler, bilder og videoer er til fri bruk i pressen. Denne artikkelen er skrevet for Anno – Museene i Hedmark