Hva ville skjedd hvis kommunen plutselig påla oss å betale årlig skatt på hvitevarer, møbler og hageutstyr som vi har hjemme?
1. april presenterte vi en aprilsnarr om ny eiendomsskatt på inventar i private hjem. Det var heldigvis bare en morsom spøk. Men selv om privatfamilier kan smile og senke skuldrene, er skatten dessverre en mindre morsom realitet for flere bedrifter i vår region.
Det er en lettelse at regjeringen i det nye statsbudsjettet foreslår å fjerne eiendomsskatten på verker og bruk, også kalt «maskinskatten». Etter dagens regler kan kommunene beregne eiendomsskatt av maskiner og installasjoner i en rekke industrianlegg. Skatten øker i takt med bedriftenes investeringer, og den skal betales uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd.
Regjeringens nye forslag innebærer at
• Maskiner i nye industrianlegg ikke lenger kan skattlegges fra 2019. For eksisterende anlegg må kommunene trappe ned skatten på verk og bruk over fem år.
• Vannkraftanlegg, vindkraftanlegg, oppdrettsanlegg og anlegg som er omfattet av petroleumsskatt er unntatt fra bestemmelsen.
I september i år vant vindusprodusenten NorDan en rettsak mot Sel kommune. Eidsivating lagmannsrett kom enstemmig frem til at kommunen ikke hadde hjemmel til å ilegge eiendomsskatt på 95 prosent av bedriftens maskiner. Kanskje var dommen et viktig grunnlag for at regjeringen nå foreslår å fase ut skatten?
Mapei i Nord-Odal og Trostrud-Freno i Østre Toten er noen av våre medlemsbedrifter som også undrer seg over maskinskatten.
Tidligere i år uttalte Trond Hagerud i Mapei til oss at: «Vårt produksjonsutstyr, inventarer og maskiner takseres hvert 10. år. Eiendomsskatten på disse gjenstandene er deretter fast i tiårsperioden uansett tilstanden på utstyret og bedriftens lønnsomhet. Selv hvis vi går med underskudd skal skatten betales. Det er en ekstra byrde som kan forverre vår økonomiske situasjon, og som i verste fall medvirker til at bedriften går over ende».
Er det lønnsomt for enkeltkommuner å skattlegge sine bedrifter på denne måten? Hva skjer med en bedrift som forhindres i å investere? Hvem skal skape arbeidsplasser hvis bedriftene ikke har vekstgrunnlag?
Regjeringens forslag har skapt uro i en del kommuner. Det er skremmende at kommunene ikke interesserer seg for sine bedrifters ve og vel. I tillegg kan en undre seg over at de ikke ser at denne skatten setter en effektiv stopper for at nye bedrifter skal etablere seg i disse kommunene.
Flere kommuner uttrykker bekymring for fraflytting og at nye arbeidsplasser ikke etableres. Når de ikke endrer kurs og isteden ser på hva en kan bidra med for å trygge arbeidsplassene og skape nye, er vi avhengige av at Regjeringen, KrF og Venstre ser betydningen av bedre rammebetingelser for bedriftene. I vår region har vi et stort potensial for å videreutvikle og øke satsingen i skogsindustrien som bidrag til bioøkonomien. La ikke sjansen gå fra oss!
