Tilskuddsatsen for gjødsling økes til 50 %
18. januar 2022
Regjeringen mangler gode argumenter for priskontroll på skogeiendommer
19. januar 2022

Bruk av skogfond som skadeforebyggende tiltak mm for å dekke underskudd ved utdrift av vindfall

Landbruksdirektoratet legger til grunn at tiltaket kan være aktuelt, som skadeforebyggende tiltak, både for opprydding og uttak av gran og furu etter vindfellinger og tilsvarende hendelser. Størst oppmerksomhet og størst fare for insektskader er det knyttet til sverming, oppblomstring og angrep av stor granbarkbille.

Landbruksdirektoratet oppdaterte og omtalte dette under bruk av skogfond til ulike skogkulturtiltak på våre hjemmesider for snart et år siden. Det har på nytt blitt aktualisert ved opprydding og uttak av vindfellinger etter stormen på deler av Østlandet 19.11.2021. Samme tema ble da også omtalt i en nyhetssak på Landbruksdirektoratet sine hjemmesider siste uke.

 

Denne teksten gir en utfyllende omtale av de faglige og formelle sidene når skogfond skal brukes til å dekke underskudd ved utdrift av vindfelt skog mm som skadeforebyggende tiltak eller som nødvendig forarbeid for å sikre ny foryngelse.

 

Hjemmel
Hjemmelen for å dekke underskudd ved opprydding og utdrift av vindfall, både som skadeforebyggende tiltak og som nødvendig forarbeid for å sikre ny foryngelse, er å finne i skogfondforskriftens § 11 pkt. 1. Tiltakene skal være faglig, økonomisk og økologisk forsvarlig, jf. skogfondforskriftens § 4 siste ledd, og refusjonskravet fra skogfondet skal være tilstrekkelig dokumentert, jf. skogfondforskriftens § 12 første ledd.

 

Råd og anbefalinger
Landbruksdirektoratet legger til grunn at tiltaket kan være aktuelt, som skadeforebyggende tiltak, både for opprydding og uttak av gran og furu etter vindfellinger og tilsvarende hendelser. Størst oppmerksomhet og størst fare for insektskader er det knyttet til sverming, oppblomstring og angrep av stor granbarkbille.

 

Faren for oppblomstring og insektskader øker med størrelse og omfang på skaden (vindfellingen). De faglige rådene og anbefalingene om å rydde opp etter skaden er sånn sett sterkere i de tilfeller hvor skaden har et stort omfang i areal og volum.

 

Landbruksdirektoratet har etter råd og innspill fra NIBIO laget en anbefalt prioriteringsliste for opprydding etter stormen som skadeforebyggende tiltak.

 

Opprydding og uttak av den vindfelte skogen vil ofte være en forutsetning for å kunne plante og forynge med ny skog etter storm og vindfellinger. I slike tilfeller kan det betraktes som nødvendig forarbeid for å sikre ny foryngelse.

 

Underskudd – Inntekts- og utgiftssida
For å konstatere underskudd, må både inntekts- og utgiftssida være dokumentert som ved ‘Underskudd tynning’ (Hovedkode 140). Inntektssida består som regel av brutto tømmerverdi og eventuelle driftstilskudd. Utgiftssida består som regel av driftskostnadene med å få tømmeret fram til skogsbilvei/bilvei. Om utgiftssida er større enn inntektssida, har man et underskudd.

 

Ut over de direkte driftskostnadene med å få tømmeret fram til skogsbilvei/bilvei, er FOU- og måleavgift en utgift. På samme måte regnes utgifter til nødvendig brøyting og strøing av skogsbilvei som en driftskostnad som kan være med på utgiftssida. Ved flere drifter langs samme vei/veinett, føres en forholdsmessig andel av kostnadene til brøyting og strøing på den respektive drift.

 

Trukket skogfond er ikke å betrakte som en utgift, og eventuell forsikringsutbetaling holdes utenom oppstillingen. Nybygging, ombygging, opprusting og vedlikehold av permanente skogsveier er en investering og regnes ikke som en driftskostnad. Følgelig skal det heller ikke være med på utgiftssida her.

 

Ved opprydding og uttak av skadd skog som gir inntekt i form av en virkesverdi, er Landbruksdirektoratet sin vurdering at bare underskuddet kan dekkes med skogfond, på samme måte som underskudd ved tynning.

 

Avgrensning mot naturskadeerstatning
I de tilfeller hvor det gis erstatning etter naturskadeerstatningsforskriftens § 19 i ikke drivverdig skog, er erstatningen knyttet til underskuddet med oppryddingen. Landbruksdirektoratet legger til grunn at det da ikke vil være aktuelt å dekke hele eller deler av det samme underskuddet med skogfond som skadeforebyggende tiltak eller som nødvendig forarbeid for å sikre ny foryngelse. Dersom skogeier søker om naturskadeerstatning, må dermed bruk av skogfond avvente til søknad om naturskadeerstaning er avgjort.

 

Refusjonskrav og kommunens behandling
Skogeier fører sine refusjonskrav ved å logge inn på Skogfondsystemet via Altinn. Alternativt føres refusjonskravet på skjema ‘Utbetalinger fra skogfond og søknad om tilskudd til skogkultur’ (LDIR-909) som sendes til kommunen. Dersom tiltaket og underskuddet først og fremst er av skadeforebyggende karakter, føres refusjonskravet som ‘Skadeforebyggende tiltak’ (Hovedkode 142). Tilsvarende som ‘Klargjøring av plantefelt’ (Hovedkode 100) om tiltaket og underskuddet først og fremst er nødvendig for å sikre ny foryngelse.

 

Dersom skogeier ikke har skogfond på konto når refusjonskravet og utgiften (underskuddet) blir godkjent, vil det som ikke blir dekt med skogfond, framkomme som en udekket investering. Reglene for udekkede investeringer er omtalt på Landbruksdirektoratets hjemmeside.

 

Det er kommunen som er førsteinstans og som behandler og avgjør refusjonskrav her som ellers etter skogfondforskriften.