Tekst: Arne Østlund
Foto: Nina Karlsen Bellika
Artikkelen er publisert i medlemsbladet Bygdeungdommen 03//2018.
Skogbruket har i løpet av det siste året hatt en veldig bra vekst. Tømmerprisene har gått opp, det samme har aktiviteten i skogen som en følge av dette. Økt aktivitet og fokus er bra for næringen.
Et aktivt skogbruk er en del av nøkkelen for å kunne nå 1,5-gradersmålet som FNs klimapanel anbefaler på det sterkeste, fordi konsekvensene av to grader oppvarming er mye verre enn vi tidligere har trodd. Per dags dato er vi i høyt tempo på vei til minst tre grader, og rapporten til FN konkluderer med at vi står overfor den største dugnaden og omstillingen som verdenssamfunnet noensinne har stått overfor. I dette landet er vi jo gode på dugnad. La oss derfor ta i bruk skogressursene som en del av denne omstillingen.
En godt stelt skog sikrer en høy kvalitet på virket, samtidig som det er god økonomi for skogeieren. For å kunne ta i bruk mer tre, både som byggemateriale og som erstatning for ikke-fornybare ressurser, kan man ikke verne produktiv skog, snarere tvert imot. En større andel av skogen bør bli til produktiv skog. For å kunne bruke mer tre i industrien må det hogges. I tillegg skaper et aktivt og utvidet skogbruk og -foredling flere arbeidsplasser.
Bedre rustet til å takle brann
Flere kommuner har innsett hvor viktig det er å bygge i tre, både for klima og sysselsetting. Det er viktig at det offentlige tar lederrollen i å bygge bærekraftig. I tillegg må landbruksnæringen selv ta ansvar. Mange bønder er skogeiere, men til tross for dette benytter de ikke nødvendigvis trematerialer til bebyggelse på gården. Driftsbygninger er ofte bygget i stål og betong. Å klage på tømmerpriser eller sutre over at andre ikke bygger i tre er fånyttes når du selv ikke står fram som et godt eksempel. Det er selvsagt mange gode argumenter for å bygge i stål og betong, men det er minst like mange argumenter som taler for at vi bør bygge i tre. Dersom det oppstår brann for eksempel, lønner det seg å ha massivtre eller bjelke i limtre. En stålbjelke mister bæreevnen når den utsettes for sterk varme. Ved en brann vil en stålbjelke være mye mindre forutsigbar, fordi den plutselig kan ryke eller bøye seg. Dette kan føre til at en hel bygning kollapser. I en lignende situasjon vil en limtrebjelke ikke miste styrken på samme måte, for treverket forkulles sakte.
Massivtre i bærende konstruksjoner
Massivtreelementer er trelameller som er satt sammen til elementer ved bruk av spiker, skruer, tredybler, lim eller stålstag. Elementets tykkelse og antall sjikt kommer an på hva og hvor elementet skal benyttes. Limtre er også bygget opp på samme måte. Etter at denne måten å bruke tre på kom på markedet, har det vært mulig å bruke tre i bærende konstruksjoner på haller som for eksempel på Oslo lufthavn Gardemoen.
Enklere å endre på trebygg
Et annet argument som taler til fordel for trebygg er at det er enkelt å endre på bygningen etter at bygget er ferdigstilt. Bygg i stål og betong er derimot ikke like lett å forandre på i ettertid. Det koster mer og byggeprosessen blir mere omfattende. Landbruket er i utvikling og gårdene blir større. Det gjør at vi bør kunne bruke bygninger til andre formål enn det egentlig var tenkt til. En driftsbygning i tre er ikke bare lettere, men også billigere å forandre på enn betong. Bygger du i dag, er det lurt å bygge på en måte som gjør at du kan utvide og forandre bygget i fremtiden. Derfor bør landbruksnæringen bygge sine driftsbygninger i tre.
Huset ditt er et karbonlager
Et tre binder karbondioksid mens det vokser. Når treet hogges blir karbondioksidet værende i treverket helt til det råtner eller brennes. Dette er effektiv og smart karbonbinding, sett i forhold til andre alternativer.
Den årlige tilveksten av skog er på over 20 000 000 kubikkmeter. Det betyr at det er mye tømmer å ta av i de norske skoger. Trevirke er et naturlig produkt, som ikke forårsaker store utslipp, verken under avvirkning eller videreforedling. Med disse fordelene bør vi kunne klare å redusere betongbruken, som har et betraktelig større klimaavtrykk. En totalutfasing av betong vil være umulig, og det er heller ikke et ønske. Betongindustrien gjør stadig grep for å minske sine utslipp, og i dag slippes det ut omtrent 300 kilo karbondioksid for hver kubikkmeter betong som produseres.
Det har de siste årene vært en rivende utvikling innen bruk og produksjon av massivtre og limtre. Med disse produktene kan man både pris- og kvalitetsmessig konkurrere med stål og betong. Med massivtreelementer kan man bygge like fort og effektivt. Ved å bygge med tre vil vi få mer klimavennlige bygg med et godt inneklima.
Bruk fornybare ressurser
Som nevnt er skogen en fornybar ressurs. Treverk er noe av det mest miljøvennlige byggematerialet man kan bygge med. Dersom skogen vernes må man bruke andre byggematerialer som gjerne har et større klimaavtrykk. Karbondioksid som treet har tatt opp, slippes bare ut i atmosfæren dersom treet råtner på rot, uten at ressursen benyttet til det fulle.
