Kloa på den 25 tonn tunge hogstmaskinen til Leif Stian Stubsjøen griper tak om foten på et 20 meter høyt grantre.
LES OGSÅ: Vil produsere biodrivstoff fra skogsavfall
Treet er ikke av de høyeste i skogen, men det har trolig vokst på Gåsbakken i Melhus i 70–80 år. Kanskje har det stått her siden første verdenskrig for over hundre år siden. Eller det kan hende at grantreet er et par tiår yngre. Det var helt sikkert et livskraftig tre da nazistene invaderte landet.
Trær blir tømmer
Tidsperspektivet er ufattelig langt i skogen. Det tar fra 60 til 100 år før et grantre er hogstmodent. Likevel tar livet for et grantre slutt på en brå og ganske voldsom måte.
LES OGSÅ: Ap-politiker blir PR-sjef i Allskog
Bare noen sekunder etter at Leif Stian har latt maskinen feste taket, er den høyreiste grana redusert til en trestokk. Treet er felt, lagt i bakken, kappet i passet lengder og kvistene er fjernet. Se for deg når du om sommeren tar et gresstrå og rasper av kornene med fingrene. Det går like raskt når hogstmaskinen kvister et grantre. På to-tre sekunder er granbar og kvist fjernet.
LES OGSÅ: Papirfabrikken på Skogn har gått fra mest til minst lønnsom
Målt og analysert
Etter et langt liv i skogen, er treet redusert til et industrielt produkt, og på tidels sekunder målt og analysert av en datamaskin og prissatt av et verdensomspennende marked for tømmer.
Leif Stian og hogstmaskinen er for lengst i gang med et nytt tre, og enda et. I løpet av ett eneste minutt har hogstmaskinen gjort om tre-fire snøtunge trær til tømmer. Skog blir til råstoff. Denne handelsvaren har gjort et kraftig prishopp. Alt tømmer fra trønderske skoger blir kjøpt av sagbruk eller andre fabrikker.
LES OGSÅ: Staten betaler for å fjerne og plante de samme trærne
I sokkelesten
Det er minus 20 den dagen Adresseavisen er på besøk i åsen ved Gåsbakken. Likevel sitter Leif Stian Stubsjøen og Odd Magne Sunnset i bare sokkelesten inne i hver sin skogsmaskin. Leif Stian feller og kvister, mens Odd Magne plukker opp trestammene med sin lassbærer og kjører tømmeret frem til bilveien noen hundre meter unna hogstfeltet.
Skogens estetikk
Det er kaldt ute, men lufta er tørr og det er vindstille. 20 speik føles derfor ikke som verdens undergang. Snøen kan se ut som ei varm dyne. Ei diger dyne, som brer seg over de skogkledde åsene på Gåsbakken og Hølonda, i retning Meldal.
Hvis du tror tømmerhogst handler om motorsag, øks og duften av nykokt kaffe fra et hyggelig bål, er du noen tiår for sent ute. Skogsdrift i 2019 handler om effektivitet, maskiner og om datakraft. Det vil si at tømmerhogst er stort sett blitt som de fleste andre yrker.
LES OGSÅ: I en ikke alt for fjern fremtid kan grantrær brukes som dyrefôr
Digital trefelling
Fra ei førerhytte som ligner mye på en flycockpit, styrer Leif Stian en ultramoderne, digital hogstmaskin.
Når et tre er felt, sørger sensorer på hogstaggregatet som kutter og deretter kvister trestokken, for at datamaskinen vet alt om lengde, vekt og kvalitet.
– Det er på dette stadiet det blir avgjort hva trestokken skal brukes til. Datamaskinen i hogstmaskinen finner ut om det lønner seg å bruke stokken til å produsere papir, eller om den kan brukes til trevirke, sier Håvard Telebond.
Han er skogbruksleder i Allskog, og er med det bindeleddet mellom skogeierne og skogsentreprenørene, de som har maskinene og folkene som kan bidra til effektiv og datastyrt tømmerhogst.
LES OGSÅ: Det er roboter som produserer nye grantrær
95 prosent av trærne som hogges i trønderske skoger er gran, og det meste av grana blir sendt til Norske Skog på Skogn og blir omdannet til cellulose, som igjen blir til avispapir.
Nesten alt tømmeret som blir hogd ved Gåsbakken blir sendt til Skogn.
Markedskrefter
Ved bilveien, noen hundre meter fra hogstfeltet, har Odd Magne Sunnset og hans lassbærer bygd opp en anselig tømmerlunn, en slik som det er godt å sitte på og som dufter behagelig når sola igjen begynner å få tak.
Skogen er ikke bare et sted for romantisering og effektive maskiner. Markedskreftene utfolder seg i hogstfeltet.
– Med høyere priser og økt etterspørsel merker vi økt pågang fra skogeiere som ønsker å få hogd og solgt, sier Håvard Telebond.
Tømmerpriser opp 50 prosent
– Skogeierne bør kjenne sin besøkelsestid. Nå er det penger å tjene for den som følger med, sier Jostein Smemo.
Han er salgssjef i Allskog, andelslaget for skogeiere fra Møre til Troms. Smemo følger prisutviklingen på tømmer tett, og han liker det han har sett de to-tre siste årene. Siden 2016 har prisen på tømmer økt med opptil 50 prosent på enkelte kvaliteter.
Tjener penger
Med dagens priser er det gode penger å tjene på tømmerdrift.
– Etter at alle utgifter til hogst er betalt, er det ikke uvanlig for skogeiere å sitte igjen med en netto fortjeneste på mellom 200 og 250 kroner per kubikkmeter, sier Smemo.
Når en skogeier selger 1000 kubikkmeter tømmer, tilsvarer det 3000 – 4000 trær. En slik hogst kan gi en fortjeneste på mellom 200 000 og 250 000 kroner.
Når tømmerhogsten i hele Trøndelag legges til grunn, gir Smemos regnestykke en samlet netto fortjeneste for skogeierne på 200 til 250 millioner kroner per år.
Kunne hogd mer
Salgssjefen i Allskog skulle gjerne sett at enda flere skogeiere benyttet sjansen til å hogge mer tømmer.
– Det er ikke mulig å tilpasse tømmeravvirkning helt etter prisene, men flere kunne benyttet anledningen nå som prisene har gått markant opp. Noen skogeiere er våkne og følger med, men ikke alle, sier Smemo.
Han bruker statistikk fra 2014 til 2018 for å understreke budskapet. I 2014 ble det avvirket, det vil si produsert, rundt én million kubikkmeter tømmer i Trøndelag. Selv etter et år med prisoppgang, var produksjonen i 2018 gått ned til 900 000 kubikk.
Siden alt tømmer som blir hogd også blir solgt, burde prisoppgangen ha ført til økt produksjon, men slik er det altså ikke.
Men om 15 år …
– Men om cirka 15 år, da kan vi glede oss til riktig høy avvirkning, sier Smemo.
Årsaken er igjen det lange tidsperspektivet fra et grantre begynner som frø, til det er blitt hogstmodent. På 1950- og 1960-tallet ble det hogd veldig mye i Trøndelag, og det ble den gang bygd mange skogsveier. Om 15 års tids er det klart for å ta ut tømmer fra de samme stedene som den gang.
– Når det skjer, har vi fordelen av mange og gode skogsveier og hogstfelt som ligger nær bebyggelse og enkelt til i terrenget, sier Jostein Smemo.
– Hvorfor stiger tømmerprisene?
– Det har mange årsaker. Den viktigste årsaken er at det rett og slett går bra mange steder i verden, både i Asia, Europa og Nord-Amerika. Det er også slik at de faktorene som påvirker tømmerpriser trekker i samme retning. Det bygges mer enn før, det er stor oppmerksomhet om å bruke tre i byggenæringen og det er økt etterspørsel etter avispapir, hygieneprodukter og andre produkter som har sin basis i skogen, sier Smemo.
En gave fra Trump
Økt pris på tømmer har også en annen årsak, som befinner seg langt fra skogsidyllen på Gåsbakken. Da USAs president Donald Trump satte opp tollen på trelast fra Canada, førte det til økt etterspørsel og prisoppgang for trelast fra Europa.
– Men Trump er altså bare én av flere årsaker, og det er slett ikke den viktigste, understreker Jostein Smemo.
