Et utbytteforbud må følges av et forbud mot formuesskatt

Ifølge Financial Times vil bedrifter som mottar støtte fra EU som følge av coronakrisen, ikke få lov til å utbetale utbytte. EU-kommisjonen sier samtidig at de enkelte medlemslandene har en viss grad av frihet til å tilpasse ordningene til nasjonale standarder. I Norge ble et tilsvarende forslag nedstemt i Stortinget. Et samlet storting forutsetter riktignok at selskapene viser tilbakeholdenhet og moderasjon når det gjelder utbytte og bonuser, men mener det er for rigid med et totalforbud.

 

Et selskap som har svak økonomi eller går med tap, gir vanligvis ikke utbytte om det ikke er tvunget til det

 

EU-kommisjonens argument er at det i denne krisesituasjonen er viktig at bedrifter og banker er så solide som mulig og beholder mest mulig av likviditeten sin i selskapene/bankene. Det er et godt argument. Under normale forhold betales utbytter fra selskaper når de går bra. Et selskap som har svak økonomi eller går med tap, gir vanligvis ikke utbytte om det ikke er tvunget til det. Det er også nedfelt i Aksjeloven § 8-1, fjerde ledd, følgende: «Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet.»

 

Et utbytte er en betaling til eierne av en bedrift for kapitalen de har investert i bedriften. Det kan sammenlignes med en rente man får på et bankinnskudd, men det kan også sammenlignes med lønn. Det er naturlig at avkastningen på kapitalen eller lønnen til eiere blir lav eller bortfaller i en krisesituasjon som den vi opplever nå. Egenkapital er risikokapital, og den ryker før fremmedkapitalen eller gjelden. Går bedriften så dårlig at all egenkapital er borte, kan långiverne slå selskapet konkurs og realisere de verdiene som er igjen for å få dekket lånet.

 

Hvorfor vil det da likevel være problematisk, dersom Norge hadde gjort som EU og innført et utbytteforbud?

 

Formuesskatten på arbeidende kapital, altså på næringsvirksomhet og bedrifter, har økt fra 2,2 milliarder kroner (nominelt) i 2005 til 10,6 milliarder kroner i 2020

 

Norge er i en særstilling i Europa, fordi eierne av bedriftene må betale formuesskatt av verdier de har i bedriftene sine. Denne ordningen er det ingen andre land i EU/EØS som har i samme omfang som Norge. Over tid er det utbyttene fra bedriftene som finansierer formuesskatten.

 

Sammenhengen ses tydelig når en ser på provenyet fra formuesskatten og fra utbytteskatten. Formuesskatten på arbeidende kapital, altså på næringsvirksomhet og bedrifter, har økt fra 2,2 milliarder kroner (nominelt) i 2005 til 10,6 milliarder kroner i 2020. Samtidig har utbytteskatten gått fra 0 i 2005 til 21 milliarder kroner i 2020. Dette betyr at eierbeskatningen er 14 ganger høyere nå enn i 2005 i nominelle kroner. For ordens skyld har ikke formuesskatten for private aktiva økt på samme måten. Den har vært relativt stabil siden 2013.

 

Utbytte er derfor helt nødvendig for å kunne betale formuesskatt for svært mange bedriftseiere, særlig for eiere av små og mellomstore bedrifter som har mindre mulighet til å skaffe seg kapital på annen måte enn gjennom det bedriften selv genererer av overskudd. Betaling av formuesskatt er vanskelig å kombinere med forbud mot utbytte. Det er ikke slik at alle som skal betale formuesskatt har pengene i banken, og dermed kan betale formuesskatt uten å ta utbytte.

 

Da det ble innført en mulighet til å utsette betalingen av formuesskatt i 2016 dersom bedriften gikk dårlig, viste det seg at svært få brukte muligheten. Renten til kemneren på beløpet som skulle utsettes, var 6 prosent. Det var billigere å låne pengene i banken for å betale skatten, noe bedriftseierne trolig allerede hadde funnet ut. Uansett var dette bare en utsettelse – skatten skulle betales.

 

Et tilleggsmoment, som gjelder for alle bedrifter, vil være fastsettelsen av formuesverdiene for skattemeldingen i 2020. I disse dager får alle norske skatteytere tilsendt skattemeldingen for 2019. Formuesverdiene som utløser formuesskatt, er verdiene ved inngangen til 2019. Mange vil nå betale formuesskatt for verdier som de hadde for snart ett og halvt år siden, og som nå kan være kraftig redusert eller forduftet. Har de ikke betalt skatten gjennom forskuddsskatt, vil regningen komme nå under krisen som restskatt.

 

Enda mer alvorlig vil det bli når verdiene for 2020-skattemeldingen skal fastsettes. Formuesverdiene fastsettes med utgangspunkt i hva verdiene var 1. januar 2020. Dersom coronakrisen blir langvarig, er det lite trolig at vi vil komme tilbake til en normalsituasjon innen året er over. Bedriftseierne risikerer å motta en skatteregning neste år, basert på situasjonen før coronakrisen, men etter at norsk næringsliv har opplevd en nedgangskonjunktur vi trolig ikke har sett maken til siden 1930-tallet.

 

 

Mathilde Fasting

Idéhistoriker, siviløkonom og doktor i statsvitenskap, Civita