NORSKOG søker: Næringspolitisk rådgiver – eiendomsrett
12. desember 2018
Nordisk samarbeid om skogpolitikken
13. desember 2018

Etiopisk skogforvaltning – ny innsikt i skjermede områder

Mer enn halvparten av alle verdens landlevende planter og dyr lever i tropiske skoger. Til tross for betydningen har avskogingen i tropene steget jevnt i mange år. I dag er tropisk avskoging et alvorlig miljøproblem og en viktig kilde til klimagassutslipp.

– En av løsningene på utfordringen med avskoging er å begrense tilgangen til dem, sier ph.d.-kandidat Mengesteab Hailu Ubuy.

– For eksempel ved å skjerme dem mot menneskelig bruk (engelsk: «exclosure»).

Slike skjermede områder er ikke vernet på samme måte som for eksempel nasjonalparker, men de er beskyttet mot jordbruk, hogst og husdyrbeite. Hensikten er å tillate naturlig gjenvekst og suksesjon for å rehabilitere avskoget og degradert land.

Populært tiltak

I Etiopia øker andelen skjermede områder raskt for å reversere avskoging og degradering av landområder. Lokalsamfunnene, spesielt i Tigray, den nordligste regionen, er positive til slike tiltak. De er nyttige for økosystemtjenester, for eksempel klimaregulering og bevaring av biologisk mangfold, men har også potensial for å gi gress til husdyr og trær for brensel og konstruksjon.

– Det er viktig med et godt datagrunnlag for å sikre informerte beslutninger og en bærekraftig forvaltning av slike skjermede områder, sier Ubuy.

Grunnlag for informert forvaltning

I sin doktorgrad har Ubuy samlet inn data om trær og vekstforhold fra seks skjermede områder i Tigray. De representerer forskjellige lokaliteter, distrikter, tid siden de ble etablert, og et bredt spekter av høydelag og klimatiske forhold. Hovedmålet med oppgaven var å bidra med data, modeller og innsikt for en informert beslutningsprosess til forvaltningen.

Første etiopiske database

Ubuy har dokumentert basisdensiteten til 50 forskjellige treslag fra de skjermede områdene.

– Dette er det første skrittet på veien mot å etablere en database for Etiopia.

Kunnskap om treslagenes basisdensitet vil være nyttige for etiopisk skogforvaltning, for eksempel for å kunne vurdere kvaliteten av ved til fyring, eller for å estimere biomasse, hvilket er nødvendig for å implementere REDD+ -mekanismen.

Det var stor variasjon i basisdensitet, både innen og mellom treslag.

– Denne variasjonen indikerer at fremtidige studier bør dekke flere områder og forskjellige treslag for å fange opp variasjonen enda bedre, sier Ubuy.

Hans resultater vil også bli inkludert i Global Wood Density-databasen. Denne databasen inneholder informasjon om basisdensitet for treslag over hele verden, og har i skrivende stund mer enn 16000 oppføringer.