Duncan Akporiaye, forskningssjef avdeling prosessteknologi, SINTEF Industri, Rasmus Astrup, forskningssjef divisjon for skog og utmark, NIBIO, Torjus Folsland Bolkesjø, professor i fornybar energi, NMBU og Francesco Cherubini, direktør ved program for industriell økologi, NTNU
Alle forfatterne er tilknyttet forskningssenteret Bio4Fuels lørdag 19. oktober 2019 – 04:30
Argumentet var at det å felle trær for bruk til bioenergi, inklusive frakt av biomasser over lange avstander, er mindre miljøvennlig enn å bruke kull. Dette er kanskje korrekt, men det er etter vår mening feil premiss for vurdering av bioenergi som en del av det grønne skiftet i Norge.
Bioenergi innebærer ulike teknologiske løsninger og råstoff. I Norge arbeider de fleste innen forskning og industri med bærekraftige prosesser og råstoffer, der optimal utnyttelse av allerede tilgjengelige restmaterialer og biprodukter er sentralt. Diskusjonene rundt økt hogst av skog utelukkende for å produsere energi, treffer derfor dårlig på den innsatsen som gjøres i Norge i dag.
Hoveddelen av biomassen som brukes til bioenergi, kommer fra verdikjeder i eksisterende norsk skogindustri. Biomassen med høyest verdi brukes til trelast, den nest beste brukes til papir og papp, mens rest- og biproduktene omdannes til bioenergi.
Digitaliseringen i samfunnet reduserer trykkpapirforbruket drastisk, derfor kan det bli aktuelt å bruke noe av råstoffet som tidligere ble trykkpapir til drivstoff og andre produkter.
. Rapporten vurderer en rekke scenarioer. Alle de vurderte scenarioene som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader krever klimatiltak som utnytter landareal og de fleste inkluderer redusert avskoging, påskoging på tidligere skogarealer og nye arealer, samt økt bruk av bioenergi. Bioenergiens betydning er størst i de mest ambisiøse temperaturscenariene.
Forbrenning av fossilbasert karbon frigjør CO2 som har vært bundet i millioner av år, til atmosfæren. Bærekraftig bruk av biomasse øker ikke den totale mengden karbon i det raske karbonkretsløpet.
