– I Marka bør mennesker og miljø stå i sentrum. Her får skogindustrien finne seg i å komme sist til bordet
14. august 2019
Skogen må få større plass i klimadebatten
16. august 2019

FN-rapport: – Bærekraftig skogbruk kan øke skogens karbonlagring

Mindre kjøtt, mer skog, mindre matsvinn og mer grønnsaker er blant tiltakene som kom fram i FNs klimapanels ferske rapport om klima og landutnyttelse på jorda. Rapporten viste at 70 prosent av den isfrie landoverflaten på jorda blir påvirket av mennesker.

Den viser også at 23 prosent av utslippene på jorden kommer fra jordbruk, skogbruk og annen bruk av landoverflaten.

Men skogbruket har en nøkkelrolle. For skogen tar nemlig opp og binder CO2. Det gjør at utslippene våre blir tatt opp av skogen istedenfor å havne i atmosfæren og dermed bidra til global oppvarming. Det gjør også at skognæringen kan få en viktig rolle i å løse klimakrisen.

– Vi synes det er veldig bra at FNs klimapanel tar opp dette. Den styrker deres tidligere konklusjoner om at skogen er en viktig del av løsningen. Skogen må brukes og vi må plante mer, sier Arne Rørå, administrerende direktør i Norskog, en medlemsorganisasjon i skogbruket.

Avskoging

Rapporten konkluderer med at det er behov for å plante mer trær. Det har vært snakk om et behov for plante skogarealer på størrelse med Australia. Det vil også være viktig å unngå avskoging. Rørå sier det er viktig å påpeke at avskogingen som skjer i Norge, ikke er på grunn av skognæringa selv.

– Rapporten trekker fram avskoging som et problem. Jeg har sett at en del kobler det mot skogbruket, men den avskogingen vi har i Norge det er knyttet til vei- og boligutbygging og andre samfunnsbehov som gjør at skogen blir avviklet. Men i Norge kan vi i skognæringen kompensere disse arealene med å plante til nye områder.

– Slik kan total avskoging i Norge komme i balanse, til og med i pluss og bidra til å aktivt binde mer CO2, sier han videre.

– Hvordan skal vi klare å plante mer?

– Den norske debatten bærer litt preg av en «not in my backyard»-tankegang. Det er blant annet en holdning om at vi ikke skal plante mer på Vestlandet, og i hvert fall ikke med sitka som binder mest karbon. Det er ikke mitt poeng at man skal plante hele Vestlandet med sitka, men jeg tror vi må sette noen problemstillinger opp mot hverandre, og ta noen valg.

Grønn industri

FN-rapporten peker også på at skogen kan være verdifull etter hogst, fordi CO2 kan også lagres over lengre tid i foredlede treprodukter. Det kan også redusere utslipp i andre sektorer ved at den erstatte andre mer forurensende produkter.

Splitkon jobber med limtre og krysslimt tre til byggebransjen, og åpnet tidligere i år det som regnes som verdens største massivtrefabrikk i Åmot i Buskerud. Kristine Nore, forsknings- og innovasjonssjef i Splitkon, mener konklusjonene i FN-rapporten er en vesentlig del av livsgrunnlaget til bedriften.

– Det er grunnen til at vi er her. Vi har sett den trenden og klart å kaste oss på relativt tidlig. Den store veksten innen produktet krysslimt tre kommer ikke før klimagassregnskap kreves gjennom lover og forskrifter. Men vi tror det kommer, sier Nore.

Hun viser blant annet til årets jordbruksforhandlinger hvor det ble enighet om at det skal gis mer støtte til bygging av landbruksbygg i tre.

– Hvis det følger med penger på de lovnadene, så bør det bygges veldig mange flere landbruksbygg i tre. Store bygg har vært bygget i stål og betong i 50 år, nå må vi inn på banen, og da koster det litt mer i en overgangsfase.

– Kunder får vi hvis det er prisgunstig å velge vårt materiale, men alle er utrolig prisbevisste. Etter hvert blir vi så gode at det blir prisgunstig uansett. Det er viktig at vi synliggjør at det er andre kvaliteter i trebygg enn våre konkurrenter. Jeg har sagt det flere ganger, at egentlig kan vi bygge alt over bakken i tre, sier hun.

– Hvor viktig er det for dere at treet og treprodukters positive aspekter med tanke på klima kommer så tydelig fram i en rapport som denne?

– I realiteten er det avgjørende. Det er derfor vi er her. Grunnen til at det er hensiktsmessig å bygge i tre er klimagassregnskapet. Skogen er lokal, industrien leverer god trelastkvalitet effektivt og byggeprosessen blir raskere og enklere. Dette gir lavere klimagassutslipp og det må opp og fram i lyset.

– En del av løsningen

Rørå i Norskog mener rapporten er et løft for skognæringa og den grønne rollen skogen har og kan utvikle videre.

– Det er med stolthet at vi føler at vi er en del av løsningen og ikke en del av problemet. Det er et aktivt skogbruk som skal til for å redusere oppvarmingen. Alle i næringen synes dette var en god og viktig rapport som gir stolthet.