Gallrade nyckelbiotop döms till företagsbot – «Han visste om nyckelbiotoperna»
26. oktober 2017
Bad FN-landa tilrettelegge for aktiv skogsdrift
26. oktober 2017

Fra skogkrise til kunnskap

Skogforskningen i Norge er 100 år. Den har omskapt norsk skog fra et konkursbo til et bankhvelv.

DelEmneord til denne artikkelen

Selbu/Ås: En vinterdag rett etter krigen er det dårlig stemning på Hersjøkjølen. Kårkallen er på tur, og har fått øye på en hvit flekk borte i den grangrønne lia: Et snauhogd felt. Skogen er ødelagt, erklærer gubben snurt. Han var min oldefar.

I dette hverdagsdramaet ligger et paradigmeskifte med avgjørende betydning for natur, skogbruk og skogindustri, og for klimaet. Og det var forskningsdrevet.

Denne uken markerte Nibio 100-årsjubileet for norsk skogforskning. Den ble opprettet av Stortinget i 1917, på de sørgelige restene av norsk skog.

Norske skogeiere har i årtusener plukket enkelttrær. Intuitivt høres det lurt ut: I en flersjiktet, åpen skog med et mangfold av yngre og eldre trær kan eieren smyge med sin hest og høste skogens overskudd.

I virkeligheten hadde denne metoden ruinert skogen. Rundt reformasjonen sto det i snitt 10 kubikkmeter tømmer på målet. I 1900 var tallet 4.

«…skogens tilvekst ikke paa langt nær dækker den aarlige hugst», skrev skogforvalter Agnar Barth i 1916, i artikkelen «Norges skoger med stormskridt mot undergangen».

– Naturen var preget av hogst og intenst beite. Den tids landbruk var ikke økologisk, sier departementsråd Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet.

Nøkterne budsjettmidler fra Stortinget gjorde det mulig for ildsjelene å avsette faste prøveflater i skogen. I mellomkrigstiden ble det moderne skogbruket unnfanget her. Nøkkelforskere som Erling Eide fant nye, enorme produksjonsmuligheter i bestandsskogbruket: Vi hogger hele teigen med en gang, og planter til igjen.

Min oldefar tok feil: Hogstfeltene ødela ikke, men reddet skogen. Det hogges like hardt i dag som for 100 år siden. Likevel er skogen tredoblet i volum. De som planter ny skog, må runde så mange tørrgraner og råtne nedfall i hogstteigen at både akkorden og hakkespett-artene er blitt livskraftig.

Derfor murret noen, også på Ås, da Miljødirektoratet ga skogen lav verdi i sin naturindeks for 2010. Egentlig var det selvsagt. For å få toppscore på indeksen, må skogen være urørt av mennesker. Og det er en fiksjon.

«Strengt tatt aner vi ikke om skogen vil trives, dersom vi slutter å brenne, kviste og hogge i den.»

1 På 100 år har forskerne omskapt norsk skog fra et konkursbo til et bankhvelv.

2 Plukkhogst ser bra ut der og da. Flatehogst er best over tid.

3 Bildet av skogen forvaltes i storbyens jungel. Forskerne må følge etter.

Bjørk og furu snek seg inn i landet sørfra etter istiden, sammen med folk som brukte bjørkenever på føttene. Da grana kom blåsende som fremmed art litt før Kristi fødsel (den sprer seg fortsatt naturlig i vest, nord og i Trøndelag) sto vi klare med øksa og ønsket velkommen.

Skogen vår har altså aldri hatt noen naturtilstand. Strengt tatt aner vi ikke om skogen vil trives, dersom vi slutter å brenne, kviste og hogge i den. Norsk skogvern er et eksperiment, ingen bevaring.

Ingen politiker ønsker at all skog skal være intakt, sier Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro. Og hvorfor skulle de det? Naturindeksen i skog bedret seg fra 2010 til 2015. I samme periode økte hogsten, plantingen, gjødslingen og veibyggingen i skogen.

Dagens skogforskning rettes mot nye utfordringer. Meterdype kjørespor i en våtere skog øker klimagassutslippene fra grunnen og hogstmaskinene. Lavere råvarepris betyr at en tier fra eller til i driftskostnad per kubikk kan gjøre veifjern skog ulønnsom å hogge. Store nullområder kan bli stående.

– Jeg vet ikke hvor sikker denne karbonbanken i skogen er, sier barkebilleforsker Paal Krokene ved Nibio. Stormkast og skadedyr trives i milde vintre. Den kanadiske granbarkebillen drepte 10 milliarder trær på 5 år i Canada. Det tilsvarer alle trær i Norge.

Forskningen må også ta hensyn til at opinionen lever i asfaltjungelen, ikke i norsk skog. Aftenposten skriver at bioenergi er klimafiendtlig, uten å bruke FNs klimapanel, Miljødirektoratet eller skogforskning.

Forskere som ikke blir oppringt av media, må ringe sjøl. Også når konkusjonene kan bli mislikt. Nibios styreleder Victor Norman sier det slik:

– Hvis vi snakker om klimapolitikk uten å ta utgangspunkt i at skogen fanger og lagrer CO2, får vi ikke en intelligent diskusjon.

Emneord til denne artikkelenDel