(VESTFOLD/tb.no) – Det viktige nå er at skogeierne tar seg en tur ut i egen skog, gjerne utstyrt med øks eller kniv, for å se under barken om det er biller eller tegn til biller. Hvis det er det, bør man snarest mulig ta kontakt med en tømmerkjøper for å få hugget ut, sier hun.
– I stående skog er det også mange døde og skadede trær innimellom. De helgrå døde i fjor eller i vinter, de med røde barnåler har dødd i år. Da er det sannsynlig at det er biller i nærheten. De overvintrer mest i bakken, men forskere antyder at så mange som 40 prosent kan overvintre mellom barken og veden på trær som nylig er døde, sier Haugberg.
Svir for 2018-tørken
Tørkesommeren 2018 skapte skadevirkninger Vestfold-skogen fortsatt sliter med, i tillegg til at det var mye snø vinteren i forveien, med mange knekte tretopper som resultat.
– Tørkestress påvirker fortsatt skogen. Til tross for at været har vært på skogens side de siste to årene, ser vi veldig mye død gran i Vestfold nå, sier Haugberg.
Hun forteller at trær som har sett friske ut så sent som i våres har dødd i løpet av sommeren. Tørkesvekkede grantrær er attraktive for granbarkbillen. En annen synlig reaksjon på tørkestresset var den kraftige blomstringen i skogen i fjor og de store mengdene kongler grantrærne bærer nå i år.
– Forskere mener at det tar fem – seks år for skogen å restituere seg etter en slik tørkesommer, sier Haugberg.
Trær som er relativt nylig døde, kan brukes til massevirke, men er de så tørre at de har sluppet barken, går de kun til flis. Da blir verditapet stort i forhold til friske trær, med en kubikkmeterpris på langt under halvparten av prisen for sagtømmer.
– Vi ser opptil 25 prosent tørrgran i noen tømmerdrifter i Vestfold, sier Ingrid Knotten Haugberg.
Derfor mener hun skogeierne ikke må nøle med å få tatt ut den hugstmodne skogen mens den er på topp i verdi. Og da blir det også mindre mat til granbarkbillene. For når varmen kommer i mai og juni svermer billene og begynner å angripe nytt trevirke. Da har man et tidsvindu på bare tre-fire uker til å få dette virket ut av skogen før neste generasjon biller er klar til å fly ut.
– Kan man ta ut dette virket, tar man også billene ut av skogen. Ved å hugge om vinteren vil man også få en del av billene ut og fjerne det som kan bli mat for billene neste år, sier Haugberg.
Kan ta friske trær
Det er flere slags barkbiller, men den virkelig store trusselen i norsk skog er den store granbarkbillen (ips typographus). Den kan nemlig i verste fall gå løs på friske trær, selv om den i første rekke er interessert i trær som er svekket.
– Friske trær kan motstå angrep ved å skille ut kvae og gjøre det umulig for billene å lage ganger og legge egg i overgangen mellom barken og veden. Men blir billene mange nok, kan de også gå til angrep på friske trær, sier Ingrid Knotten Haugberg.
Billene skiller ut feromoner, dvs. duftstoffer som har til hensikt å lokke til seg flest mulig andre biller og få dem til å angripe det samme treet som dem selv. Jo mer massivt angrepet blir, jo mer vil treets motstandskraft svekkes, og det kan dø.
– Vi har nå en økning i bestanden av biller som gjør at friske trær kan bli angrepet, advarer Haugberg.
På bille-toppen
NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, overvåker barkbillebestanden ved hjelp av feller som står plassert rundt om i norske kommuner. Tall fra 2019 og foreløpige tall for 2020 viser at Vestfold og Telemark er ett av de to fylkene i Norge med størst barkbillebestand.
Godt voksne lesere vil huske at myndighetene satte inn en veldig offensiv mot den store granbarkbillen på siste del av 1970-tallet. Flere tørkesomre hadde fått bestanden til å eksplodere, og en stor offentlig innsats og et veldig dugnadsarbeid med å sette ut feller måtte til før situasjonen kom under kontroll. Verdier for anslagsvis 2,3 milliarder kroner i vår tids pengeverdi gikk tapt.
– Forskerne ved NIBIO mener det krever for store ressurser å sette opp så mange feller som eventuelt må til. Det er langt mer effektivt å fjerne angrepne trær, og ta billene med ut av skogen på den måten, sier Ingrid Knotten Haugberg.
Er granbarkbillen på ferde er det også viktig å få kjørt ut hugstavfall og vindfall, og få transportert ut det ferdige tømmeret snarest mulig, slik at det ikke blir liggende der som et fristende bytte for billene.
Miljøvernmyndighetene er opptatt av at en del døde trær bør få stå i fred av hensyn til det biologiske mangfoldet, bl.a. fordi de er bolig for en del spesialiserte insekter.
– Noen døde trær blir stående igjen på hugstflatene, men vi har nok av slike trær på steder der terrenget uansett gjør det lite aktuelt å drive skogsdrift, mener Ingrid Knotten Haugberg.
Små skogeiere
– De produktive skogsarealene bør vi ta best mulig vare på. Skogbruket er viktig for industrien, og i det grønne skiftet er skogen en helt sentral ressurs, sier hun.
En utfordring i Vestfold er at det er mange små skogeiere. Beskjedne økonomiske verdier i skogeiendommen gjør at ikke alle er like interessert i å drive god skjøtsel i skogen. Men det kan også gå ut over andre:
– Hvis man lar døde trær og hugstavfall bli liggende og får en oppblomstring av barkbiller, finner de fort veien over til naboen, sier Haugberg.
I Vestfold er det enkelte steder så god bonitet at man kan hugge ut skogen med 40–50 års mellomrom. Samtidig er det da viktig å plante ny skog, slik at neste generasjon også får glede av ressursene.
– Det er et ansvar man har etter skogloven, sier Ingrid Knotten Haugberg.
