Skoggjødsling skjer fra helikopter, mellom 6 og 10 år før planlagt hogst. Bildet viser skoggjødsling i Spydeberg. (Foto: Anders Sandbu)
Den sikreste og best dokumenterte karbonbindingen er karbonet som fanges i skogen. Den er effektiv fra naturens side, men ved å gjødsle riktig skog til rett tid kan vi øke karbonfangsten betydelig. Etter at tilskuddsordning kom på plass i 2016, har det blitt mye mer gjødsling av skog.
– Skoggjødsling er et tiltak som kommer høyt opp på lista over effektive tiltak i landbruket. Gjødsling av 1 dekar skog binder over ett tonn CO₂ netto ekstra over den påfølgende 8–10 årsperioden. Potensialet i Norge er på flere hundre tusen dekar årlig, men en må prioritere bestander i middels boniteter og arealer som er tynnet minst en gang, slik at treet har mulighet for en god kroneutvikling. Det gir best effekt, sier Håvard Bjørgen i Yara.
Tall fra SSB viser at 56 000 dekar ble gjødslet i fjor, og Bjørgen mener altså at det arealet bør kunne dobles. Bjørgen oppgir at 35 000 dekar er gjødslet hittil i år.
Lønnsomt
Det er ingen motsetning mellom lønnsomhet og klimakamp når det gjelder gjødsling av skog.
– Du får større stokker og kan få solgt mer som spesialvirke. Flere tømmerstokker vil havne i kategori for telefonstolpe, laftetømmer og lignende. Skogen legger på seg mer, og du får mer for bedre betalt. Oppsiden er så stor uansett, at risikoen er liten sammenlignet med merøkningen på volumet. Risikoen for nedgang i tømmerpriser er det uansett om du gjødsler eller ikke. Det er ikke et argument for ikke å gjødsle, sier Bjørgen.
Gjødselprodusenten Yara er ikke alene om å mene at dette både er lønnsomt for skogeieren og et bra klimatiltak.
– Hva skal jeg si: Det er skummelt lønnsomt. Det er det mest lønnsomme du kan gjøre i skogbruket i dag. Slik har det mer eller mindre vært siden før tilskuddet kom i 2016 også. Vi snakker om en avkastning du ikke ser noen andre steder i samfunnet, rundt 30 prosent årlig, sier Atle Veddegjerde, rådgiver i Viken Skog SA.
Et faktaark fra Landbruksdirektoratet angir årlig realavkastning på 27 prosent på skogeiers reelle utlegg, som de forutsetter å være 59,40 kroner per dekar.
Veddegjerde mener vi kan og bør gjødsle mer enn i dag.
– Jeg har jobba lenge med dette, og jobber for skogeiernes interesser. Svenskene gjødsler fort ti ganger mer enn oss, opp mot 1,5 millioner dekar i året. Det er særdeles lønnsomt, jeg er veldig overrasket over at det ikke gjødsles mer, sier han.
Også Nils Bøhn i Norges Skogeierforbund går god for lønnsomheten.
– Det er opplagt et av de mer lønnsomme tiltakene i skogen. Det er utredet av Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Nibio, som konkluderer med at det er et veldig effektivt klimatiltak, sier Bøhn.
Billig karbonfangst
En utredning utført for Miljødirektoratet før støtteordningen ble innført angir kostnaden for det offentlige til 36 kroner per ekstra tonn CO₂ som bindes. Til sammenligning har Geir H.M. Bjertnæs ved SSB regnet ut at å kutte et tonn CO₂-utslipp gjennom elbilpolitikken koster 5600 kroner.
Lars Erik Fridstrøm ved Transport Økonomisk Institutt har kommet frem til at kostnaden for elbikuttene er hele 6575 per tonn.
Kjersti Holt Hanssen er forsker ved Nibio, og bekrefter at tiltaket var lønnsomt allerede før tilskuddet kom på plass.
– Gjødsling av skog er et tiltak som i utgangspunktet er lønnsomt i seg selv, om du gjør det på de riktige områdene, sier Holt Hanssen.
– Hvis det er lønnsomt å gjøre det i utgangspunktet, hvorfor skal det offentlige støtte tiltaket?
– Begrunnelsen er at det er et bra klimatiltak, som ville få effekt fort. Tilskuddet var for å stimulere interessen. Det var lønnsomt før, men det er enda mer lønnsomt nå. Du kan snakke mye om hvor lønnsomt noe er, men med en gang du får penger i hånden, har det en veldig effekt, sier Nibio-forskeren.
Gjødsler mindre
Gjødsling av skog har foregått i alle fall i mange tiår, så effekten er godt kjent.
– Dette er ikke noe nytt, det er noe vi har drevet med siden 50-tallet. Det er hyllemeter med dokumentasjon både i Norge, Sverige og Finland. Det er ikke noe annerledes å gjødsle skogen enn jordet, sier Veddegjerde i Viken skog.
Selv om det var lønnsomt uten tilskudd, har tilskuddet helt åpenbart hatt effekt: I 2015 var arealet som ble gjødslet rett over 7000 dekar. Da tilskuddet ble innført i 2016 steg det til 83 000 dekar, og videre til 91 000 i 2017.
I 2018 sank det til 56 000 dekar.
Håvard Bjørgen i Yara mener det i delvis handler om hvem som eier skogen.
– Det er de store som gjødsler i stor skala, i mindre grad gårdsskogbruket. Noen av almeningene har drevet med skoggjødsling. De har mer fokus på å skjøtte skogen. Å drive en næring handler mye om interesse, og mange skogeiere har liten interesse og kunnskap om skogen. Utfordringen ligger i å få de mindre skogeierne til å samarbeide, slik at større areal kan gjødsles sammenhengende. Uansett er det store muligheter for å øke omfanget over hele fjøla. Det er det vi prøver å få gjort noe med, sier Bjørgen.
Veddegjerde mener det ikke er en fullgod forklaring.
– Det er nok av proffe eiere til at vi kunne hatt et mye større areal. De har ikke prioritert dette. Jeg tror en av årsakene er at det ikke er tradisjon for det, det er en viss skepsis. Jeg tror mange kommer etter når vi begynner å hogge det vi gjødslet for ti år siden, sier han.
Avrenning
En mulig grunn til arealet har gått ned er knyttet til en begrensning på tilskuddet i områdene rundt Oslo fjorden, Agder fylkene og deler av Telemark. Her kan det kun gis støtte til 50 000 dekar i en fem års periode, og det taket ble nådd etter tre år.
– Jeg tror det er realistisk at det ligger mellom 50 000 og 100 000 dekar. I utredningen ble det satt et tak for hvor mye som kan gjødsles i de sørligste områdene av landet. Taket ble nådd i fjor, så det er ikke tilskudd til å gjødsle der i år. Det er fortsatt lov, men altså uten tilskudd, sier Kjerst Holt Hanssen i Nibio.
Grunnen til denne begrensningen er forurensning fra Europa.
– Det har noen begrensninger i forhold til totalomfang i områder med nitrogenforurensning. I områder med mye NOX i Sør-Norge har vi har en gjødselpåvirkning i skogen fra langtransportert forurensing fra Europa. I det området er omfanget begrenset til 50.000 dekar over 5 år, sier Nils Bøhn i Skogeierforbundet.
Om vi skal binde mest mulig karbon mener Kjersti Holt Hanssen i Nibio det er fornuftig å gjødsle mer enn i 2018.
– Om du skal få størst mulig klimaeffekt er det fornuftig å ligge enda høyere. 100 000 handlet om en avveining mellom egnede skogarealer, miljøeffekter, og økonomi, sier hun.
