Klargjøring av byggestart på jernbanen mot Hamar
23. juli 2020
Skogavvirkning for salg
11. august 2020

Hva skal vi leve av etter koronaen? I hvert fall ikke formuesskatt!

7 år etter at de borgerlige partiene inntok regjeringskontorene – og i kjølvannet av en ødeleggende pandemi – er det på høy tid å gjøre noe med formuesskatten. Det mener Ole Gjems-Onstad, som nå kommer med en egen bok på Cappelen Damm der han angriper skatten på bred front.

«De som skaper verdiene i det private næringsliv har mange å forsørge, men mistenkeliggjøres ofte som griske og profitører. Ordbruken snur virkeligheten på hodet og støtter den formuesskatten som skader privat verdiskaping.»

 

Det skriver Ole Gjems-Onstad i epilogen til sin nye bok; «La gründere flytte». Før han har kommet dit har han brukt over 130 sider på å sable ned formuesskatten. Til Skattebetaleren utdyper professoren sine synspunkter:

 

– De økonomiske utsiktene er for tiden dystre. Derfor bør verdiskaping ved neste valg være viktig. Problemet med norsk skattedebatt er at den er helt kapret av likhets- og utjevningstankegang. Verdiskaping burde stå mer sentralt, og da ville skattedebatten endres og gjøre det lettere å oppheve formuesskatten. Samtidig skal man være oppmerksom på at for mer rendyrkede sosialister er verdiskapingsbegrepet meningsløst. Det dreier seg om utbytting. Derfor kan norsk formuesskattedebatt gi inntrykk av at man snakker helt forbi hverandre.

 

– Skader oss selv

 

Boken hans, som kommer ut etter sommeren – og som er delfinansiert av Skattebetalerforeningens jubileumsfond, er ut fra en rekke regnestykker og faglige og internasjonale kilder et sammenhengende angrep på formuesskatten.

Ett av hovedpunktene til Gjems-Onstad, og som han flere ganger viser i boken, er at skatten hemmer det å skape kunnskapsbedrifter, trygge økonomiske fundamenter og mange arbeidsplasser.

Han mener at den særnorske skatten er ødeleggende for suksessrike gründere – og at Norge som samfunn taper store penger på å ha formuesskatt.

– Norge er på vei inn i vanskeligere tider, både ut fra den internasjonale utvikling, men også særnorske forhold som mindre oljeinntekter. Formuesskatten hemmer oppbygging av sterke, innovative bedrifter med internasjonalt gjennomslag. De som i dag lykkes internasjonalt, kan skape milliarder. Da blir norsk formuesskatt absurd. Formuesskatt som Norge nærmest er alene om i verden, er å skade oss selv, sier Gjems-Onstad.

– Covid-19 er en lekse i hvorfor Norge er tilnærmet alene om å opprettholde formuesskatt; en skatteform OECD ikke anbefaler. I krisetider tilpasser inntektsskatten seg: Null inntekt – null skatt. Tilsvarende med transaksjonsskatter som merverdiavgift: Ingen omsetning, ingen avgift. Formuesskatten er avspaltet virkeligheten. Selv med underskudd påløper formuesskatt.

 

Utflytting

 

Hvorfor er formuesskatten så farlig da – bortsett fra det som allerede er nevnt?

I et eget kapittel skriver forfatteren om dette. Kapittelet har gitt navn til boken: «La gründere flytte!».

– Da Frankrike i 2017 omgjorde formuesskatten til en skatt på fast eiendom, skal dette delvis ha sin bakgrunn i rapporter om at i løpet av årene 2015-2016 flyttet omtrent 22.000 millionærer fra Frankrike for å unngår formuesskatten.

Gjems-Onstad mener at tall viser vi ikke har det samme omfanget i Norge, men peker samtidig på at problemet med utflytting eksisterer – og at det er større enn debatten tilsier.

Han siterer NOU 2018:5, Kapitalomstillingsutvalget, hvor det fremkommer at det er utvilsomt at enkelte svært formuende personer flytter fra Norge for å unngå formuesskatt.

– Synspunktet ser ikke ut til å ha særlig innflytelse på debatten, kommenterer Gjems-Onstad tørt.

Som et argument for at formuesskatten har en betydning, trekker professoren frem utflyttingen til Pareto-eier Svein Støle, samt at han viser til Kapitals årlige liste over Norges 400 rikeste.

«Det kunne opplyst den norske formuesskattedebatten om Kapital hadde publisert en egen liste over de utflyttede på 400-listen. Ellers er lesingen av listen vemodig. Vi tjener ikke penger i Norge bare på å klippe håret til hverandre, men vi ligger etter på det teknologiske, innovative og kunnskapsbaserte. Ved siden av shipping, offshore, oljeutvinning og lakseoppdrett, dominerer varehandel og eiendom. Listen burde av flere grunner gi grunn til bekymring.»

– Ulikt Sverige har Norge ingen enhjøringer (unicorns), bedrifter verdt mer enn én mrd dollar ved børsintroduksjon. Skattereglene forklarer delvis hvorfor, skriver Gjems-Onstad – som beskriver skattepolitikken som «uten format og fri for ambisjoner om å stimulere frem enhjørninger».

 

«Skattemessig Absurdistan»

Tittelen på boken spiller altså på at gründere må flytte ut av Norge fordi skattebelastningen i Norge blir for stor. Formuesskatten i seg selv gjør at ingen superrike egentlig kan bo her.

– Bruker man anslåtte formuestall som en slags indikator på mulig ligningsformue, fremstår Norge lite aktuelt som tilflyttingsland for virkelig velstående, men naturlig som utflyttingsland. Tallene blir absurde, skriver Gjems-Onstad.

Jeff Bezos, grunnleggeren av Amazon, ville i måtte betalt 18millioner kroner i formuesskatt – hver eneste dag. Det tilsvarer 6,685 milliarder kroner i året. Stefan Persson, i familien bak H&M-kjeden, ville hypotetisk måttet betale nesten en milliard kroner i formuesskatt hvert år.

Norges rikeste, ifølge Kapital, er rederen John Fredriksen. Han er anslått å ha en formue på 114 milliarder. Han har flyttet ut og dermed sparer han 629 millioner i formuesskatt hvert år eller daglig kr 1,7 millioner på å forbli utflyttet.

 

– Har sjaltet ut sunn fornuft

– Du har vært en ivrig forkjemper for at formuesskatten fjernes. Med tanke på at det har vært borgerlig regjering i syv år og skatten fortsatt er der – tror du at den noensinne forsvinner?

– Det er en skatt som passer dårlig i nedgangstider. Går vi inn i slike, vil argumentene for å fjerne den, i det minste for kapital investert i næringsvirksomhet, bli tydeligere. I oljealderen har Norge, i motsetning til alle andre land, kunnet sjalte ut sunn fornuft uten at det har gjort skader som blir åpenbare for alle. Det sier mye at land med en klar sosialdemokratisk tilbøyelighet lik Danmark og Sverige har fjernet formuesskatten. De fant at det var en ideologisk luksus de ikke hadde råd til.

I boken skriver Gjems-Onstad at Høyre har gjort svært lite i regjering – og at man på toppen av alt kan ha sørget for at formuesskatten rammer hardere ved et eventuelt regjeringsskifte.

– Etter nesten syv år i regjering er nærmest intet skjedd. Litt redusert sats og 35 % aksjerabatt er omtrent utlignet av høyere verdsettelse av fast eiendom, selv etter 10 5 korona-økningen av verdsettelsesrabatten. Dermed har Høyre og Frp laget en felle hvis det blir regjeringsskifte i 2021: Venstresidens ønske om høyere satser på formuesskatten vil ramme ekstra hardt med Høyres og Frps økninger i verdsettelse.

Eiendomsskatt i stedet?

– Er det slik at det, satt på spissen, må velges mellom investeringer i bolig og investeringer i næringslivet når skattesystemet innrettes?

– Nei, jeg synes det er en unødvendig motsetning. Men formuesskatten skader norsk økonomi, det gjør ikke den moderate skatten på egen bolig. Den kunne økes noe, men det er ikke nødvendig for å gjøre noe med formuesskatten.

Samtidig tror professoren at et ferskt vedtak kommer til å gjøre det betraktelig lettere å kreve inn mer formuesskatt for boliger.

– Verdsettelsesrabatten for primærboliger blir redusert i 2021. Er det et forvarsel for vanlige boligeiere om høyere verdsetting av boligen med tanke på formuesskatt?

– Boliger med beregnet verdi over kr 15 millioner, skal verdsettes til 50 %, ikke 25 %. I dag dreier den skjerpelsen seg om et fåtall boliger, men slike grenser har en tendens til å bli liggende fast. Hvert år vil grensen innfange noen flere. Når man først har åpnet for en slik differensiering, er den politiske bremse for flere slike trinn og skjerpelser blitt svekket. En sosialistisk regjering kan lett la seg inspirere til å innføre flere lavere trinn på skalaen.

 

Foreslår konkrete endringer

Gjems-Onstad har i boken viet et kapittel til alternative løsninger til formuesskatten. I tillegg har han kommet med 14 konkrete tips til hva som bør gjøres.

Han trekker frem både arveavgift og eiendomsskatt som alternativer til å dekke inn for formuesskatten, men samtidig påpeker han at egentlig har inndekningen, eller vekslingen, allerede skjedd. Den skjedde i 2005. Da ble utbytteskatten innført, og som en del av vekslingen skulle formuesskatten vært kuttet.

 

Nå håper skatteprofessoren at pandemien medfører formuesskattekutt – for å stimulere til vekst.

– Fellesskapet og velferden taper på formuesskatten. Den er et trist barometer på norske politikeres forhold til verdiskaping. En fastlåst formuesskatt avspeiler at verdiskaping ennå ikke står sentralt på den nasjonale agenda.

This site is registered on wpml.org as a development site.