Skog: Kan spille en rolle som fornybar ressurs i det grønne skiftet. Foto: Siri Juell Rasmussen
Skogeierne har gått fra og være aktive og selv ta ut verdiene som ligger i skogen, til og overlate mer av den praktiske driften til andels og salgslagene. Noen få er fortsatt aktive i egen skog men da ofte i kombinasjon med lønnet arbeid utenom skogeiendommen. Dette vil sannsynlig fortsette i fremtiden, det er ikke mulig lenger og konkurrere med hogstmaskinlag.
Avvirkning av skogen er blitt mye bedre nå enn da de store hogstmaskiner kom på 1980 tallet. Det har blitt mer fokus på at hogstfelt skal se bra ut etter hogst. Og at foryngelse kommer raskt i gang etter hogst. Dette er bra med tanke på omdømme til skogsdrift i Norge.
Dette kommer nok bare til og bli bedre i fremtiden. Maskiner vil sannsynligvis bare bli mer skånsomme mot underlaget i skogen i fremtiden. Hvis klima forandrer seg og det blir mildere og våtere må vi fortsatt stelle og jevne ut sår i terrenget etter hogst.
Skogarealene kommer til og komme under press fra andre enn skogeieren. Det vil bli flere som vil mene noe om hva vi skal bruke skogarealene til.
Selvråderetten og frihet under ansvar kommer til og bli truet. Vi ser det skje særlig på skogeiendommer nær byer. Flertallet i demokratiet som ikke er skogeierne, vil prøve og styre mer av arealene som utgjør skogeiernes eiendom.
Jeg har hørt om eksempler på skogeiere nær byer og mye brukte turområder nærmest ikke tør starte motorsaga og felle trær. Innbyggerne i byen vil gjerne ha marka si urørt. Det som skjer nå etter hvert er at det opprettes markagrenser med det til følge at verdien på eiendommen faller.
Det er nok naturlig at eiendommer nær byer på sikt blir slukt av flertallet. De som mister eiendommen til byggeformål får god økonomisk gevinst. Men de som får en markagrense får ingenting. Det bør her komme erstatning for båndlegging til friluftsformål.
Stillhet og ro kommer til og bli vanskeligere å finne, her kan skogeiere få nye inntekter. Sammen med utleie og guidingen i jakt. Noe som forutsetter at vi har jaktbart vilt i fremtiden. Noen kan også få mulighet til å leie ut arealer til vindmøller.
Hyttebygging og hyttefelt er også noe mange skogeiere og grunneiere har hatt inntekter av. Dette vil nok ikke kunne fortsette i like stort tempo i fremtiden. Samfunn og myndigheter kommer til å sette litt begrensinger på hyttefelt. Disse har tatt store arealer allerede.
Med det grønne skifte som sannsynligvis vil komme, mener mange at skogen skal spille en rolle og være en fornybar ressurs som kan brukes. Hvis dette slår til vil nok skogbruket også være liv laga i fremtiden. Det som kan lages av olje kan og lages av tømmer. Det vil være etterspørsel som vil styre dette og her må skogbruk og tømmerindustri gjøre jobben. Det er i skrivende stund kroner og øre som styrer samfunn og livene våre og det vil nok ikke forandre seg med det første.
Klima blir mildere, men ikke mildere enn at vi fortsatt trenger oppvarming i vinterhalvåret. Ved og bioenergi vil det være behov for.
Vedproduksjon kan være en trivelig aktivitet for deltids skogbrukeren. Og god kvalitet på fyringsved selger seg selv.
Det planlegges og bygges mange anlegg i Norden som vil bruke tømmer og grot som råvare i produksjonen. Hvis disse blir lønnsomme vil det være med på og styrke skogbruket. Bioråoljen som blir fremstilt kan være en del av det grønne skiftet.
Hva kan vi som skogeiere og grunneiere gjøre for at skogbruket fortsatt vil være liv laga i fremtiden?
Vi må fortsette det gode arbeidet med og ta hensyn til miljø og natur og dyreliv ved hogst. Vi må aktivt bruke og ta ut ressursene som finnes i skogen. Vi må gjøre det attraktivt for unge og drive med skogbruk.
Og det mest viktige. Vi må samle oss som skogeiere og grunneiere og jobbe for og stemme på de politiske partier som fortsatt vil ha privat grunneier og selvråderett på skog og landbrukseiendommer i Norge.
Vi er i mindretall i demokratiet Norge, men samler vi oss er vi likevel mange nok til at vi kan få politisk gjennomslag for et fortsatt interessant og lønnsomt yrke som skogbrukere.
Emneord til denne artikkelen
Del
