Jakten på formueskatten - Norskog
Statsforvalteren innstiller på at tre ulverevirer kan felles innenfor ulvesona
17. august 2021
Skog gir et kjølere lokalklima viser en ny rapport fra ESA
18. august 2021

Jakten på formueskatten

Hvilken effekt har egentlig formueskatten på næringslivet? En helt fersk rapport skisserer det store bildet.

 

Formueskatten og næringsliv

På oppdrag fra sju av landets næringsforeninger har en gruppe økonomistudenter fra NTNU, Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen utredet hvilke effekter formueskatten på norsk eierskap i næring har for verdiskaping i landet vårt. Temaet er et høyaktuelt næringspolitisk stridstema i valgkampen, og rapporten som Næringsforeningen i Trondheimsregionen offentliggjør i dag, kan bidra som et grunnlag for mer kunnskap og bedre diskusjoner om formueskatten.

 

 Fem nøkkelfunn

Her følger 5 nøkkelfunn i rapporten, som har forsøkt å formidle forutsetninger og konsekvenser av formueskatten på en lettfattelig og grafisk oversiktlig måte, med relevante eksempler fra næringslivet.

 

For mange blir formueskatten i praksis en selskapsskatt
Formueskatten er på papiret en personskatt, men ettersom mange bedriftseiere har formuen sin bundet opp i selve selskapet, vil de ikke kunne betjene skatten med egne midler. Utbytte eller nedsalg blir dermed naturlige konsekvenser som igjen vil gi utslag for selskapet.

 

En økning vil gi bedriftene betydelig skattetrykk
Gitt et regjeringsskifte går eksempelvis Arbeiderpartiet inn for en effektiv dobling av skattetrykket fra formuesskatten på norskeide bedrifter. Kombinasjonen økt sats og redusert verdsettelsesrabatt fører til en reell økning på mellom 88 og 122% i formueskatten på næring.

 

Formueskatten kan skape store utfordringer for gründere
Noen gründere blir ikke påvirket av formueskatten, mens andre blir det. 37 % av respondentene i en undersøkelse i rapporten mener at deres selskaper i stor grad blir påvirket av formueskatten. Gründerne trekker frem utfordringene med å betale en skatt på usikre fremtidige verdier, uavhengig av selskapets økonomiske prestasjon. De peker på manglende evne til å betale skatten, og at både utbytte og salg av aksjer er lettere sagt enn gjort. Videre er det tydelig at det oppstår uheldige incentiver i forbindelse med kapitalinnhenting, som kan bidra til å hemme veksten i viktige skaleringsfaser.

 

Formueskatten kan redusere tilgangen på risikokapital
For å kunne betjene formueskatten vil en investor være avhengig av likviditet. Som en konsekvens må de ha deler av sin portefølje i likvide eiendeler, og følgelig kan de ikke utelukkende prioritere langsiktige risikoprosjekt. Videre gjør svært gunstige rammebetingelser for primærbolig og fritidseiendom det rasjonelt å prioritere dette over investeringer i verdiskapende næringsprosjekt.

 

Norsk næringsliv har andre forutsetninger enn våre naboer
Sverige har ikke formueskatt og praktiserer i dag en lavere selskapsskatt enn oss. Industrieventyrene i Sverige overgår de norske i antall, og i moderne tid ser vi at suksesshistorier som Spotify ville hatt betraktelig vanskeligere forutsetninger i Norge. Grunnleggerne i selskapet ville ha måttet betale over 150 millioner kroner i formueskatt bare det året selskapet gikk på børs, og det til tross for at de da, og den dag i dag, går med store tap og bruker all tilgjengelig kapital til å videreutvikle selskapet.

 

Les mer her.

Rapporten finner du her.