Steffen (29) trenger yngre kollegaer
9. november 2017
Norske Skogindustrier lar fristen gå ut
9. november 2017

Klimaendringer gir fare for økte skogskader i fremtiden

- Undersøkelsene våre av skogens helsetilstand viser at det stort sett står bra til med barskogen i Norge, forteller forsker Volkmar Timmermann, lederen for den norske skogskadeovervåkingen.

Timmermann har hatt ansvaret for koordineringen av de i alt 12 forfatterne som har skrevet den 80 sider lange rapporten «Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2016»

– Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Det er derfor viktig å være klar over at klimaendringer vil gi økte skogskader og store utfordringer for forvaltningen av skogressursene i årene fremover, påpeker Timmermann.

Han forklarer videre at invaderende skadegjørere, slik som askeskuddsjuke og asiatisk askepraktbille ( Agrilus planipennis ) – altså arter som allerede har kommet til Norge eller som kan komme til Norge som følge av økt handel og import – også vil utgjøre en stor utfordring for norsk skogforvaltning i årene fremover.

Asiatisk askepraktbille (Agrilus planipennis) er et eksempel på en art som kan komme til Norge som følge av økt handel og import – og som vil kunne utgjøre en stor utfordring for norsk skogforvaltning i årene fremover. Foto David Cappaert, Bugwood-org.

Omfattende skogskadeovervåking og internasjonalt samarbeid

NIBIO har i over 30 år overvåket helsen til de norske skoger. Den norske skogskadeovervåkingen er omfattende. Forskere og fagpersoner fra NIBIO og Norsk institutt for luftforskning (NILU) overvåker blant annet langtransporterte luftforurensninger, risiko for utbrudd av granbarkbiller, klimaeffekter og innvirkning av skadegjørere på skogtrærnes helsetilstand, spredningen av smittsomme sykdommer som askeskuddsjuke, samt analyse av fremmede insektarter i import av tømmer og treprodukter som kan gjøre stor skade på norsk skog. Gjennom et internasjonalt samarbeid har vi også muligheten til å sammenligne skoghelsen i Norge med andre europeiske land, holde oss orientert om nye trusler og følge med på spredning av eksisterende skadegjørere.

Askeskuddsjuke. Foto: Halvor Solheim og Volkmar Timmermann.

Askeskuddsjuken sprer seg – ungdommen faller fra, de eldre klarer seg bedre

Askeskuddsyke har i løpet av drøyt 10 år spredt seg gradvis gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre. I 2016 var bare Trøndelag fortsatt fri for sykdommen. Resultater fra NIBIOs skogskadeovervåking viser at skadeutviklingen skjer fort, også i områder hvor sykdommen bare har vært til stede i noen få år, og særlig de yngste trærne dør fort.

Sykdommen, som forårsakes av en liten, innført sopp, gjør stor skade på ask, og de fleste trær dør etter noen år med angrep. Men ennå er det håp for asketrærne. For selv om situasjonen er svært alvorlig for ask over hele Europa, holder likevel noen trær seg friske.

– Dette gir håp om at det finnes motstandsdyktige individer som vil overleve epidemien. Disse individene kan brukes i framtidige foredlingsprogram for ask for å bevare denne arten, forklarer Timmermann.

Svovel- og nitrogenforbindelser redusert over tid, men aluminium går overraskende opp

I tillegg til undersøkelser av trærnes helsetilstand er det på tre steder i landet også undersøkelser av nedbøren og vannet i jorda under trærne. I disse undersøkelsene avdekkes blant annet uvanlige endringer i surheten i skogsjorda (pH) og i den kjemiske sammensetningen i nedbøren. I tillegg gjøres det målinger av barnålenes kjemi og trærnes tilvekst, samt analyser av vegetasjonen. Forskere fra NILU analyserer luftas kjemiske sammensetning.

Resultatene for 2016 viser lave verdier av svovel- og nitrogenforbindelser i luft og dokumenterer at avsetningen av disse stoffene har avtatt over tid. Grenseverdiene for bakkenært ozon for beskyttelse av vegetasjon og skog ble ikke overskredet i 2016.

Et overraskende funn, i følge NIBIO-forsker Volkmar Timmermann, var at aluminiumskonsentrasjonen i jordvann på de to sørligste målestasjonene, Hurdal og Birkenes, var svært høy. Forskerne har ingen god forklaring på hvorfor aluminiumskonsentrasjonen økte i 2016.

– Ja, dette er uvanlig høye konsentrasjoner, og utviklingen på disse flatene bør følges nøye de neste årene, forklarer skogforskeren.

This site is registered on wpml.org as a development site.