Vil vurdere vedovnforbud i Oslo
15. januar 2018
De blågrønne dobler omstridt satsing på biodrivstoff
16. januar 2018

Konstant uforstand om bestand

DEL KommentarAlle vet vi har et ansvar for at ulven ikke dør ut, men ikke hvilken ulv og hvor den skal leve. Det eneste vi med sikkerhet vet er at vi skal ha ulv, men ikke over alt.

For å komme videre er vi nødt til å definere det mest vesentlige begrepet i ulvedebatten, nemlig bestand.

1. september 2016 satte Høyesterett et endelig punktum for saken mot jegerne i Elverum som var tiltalt for ulovlig ulvejakt i Strandbygda 15. februar 2014. Jegerne ble dømt og de ble dømt etter den strengeste loven vi har innen miljøkriminalitet; straffelovens 152b. For å dømmes etter denne paragrafen kreves det bevis for at ugjerningen truer en bestands overlevelse.

I Strandbygda var det snakk om tre ulver. Det store spørsmålet ble om jakta kunne ha truet bestandens overlevelse. Da er bestandens størrelse sjølsagt avgjørende. Sør-Østerdal tingrett la til grunn en norsk bestand på rundt 40 ulver og dømte strengest mulig, Eidsivating lagmannsrett gikk for en sørskandinavisk bestand med 450 ulver og dømte for et enkelt brudd på naturmangfoldloven. Høyesterett mente vi har ansvaret for en norsk bestand og at uttak av tre ulver ville truet bestanden.

Jegerne ble endelig dømt etter straffelovens paragraf 152b.

Noen snakker altså om en egen norsk ulvebestand. Levedyktig skal den til og med være og derfor svært truet. Mange mener den norske ulven er del av en sørskandinavisk bestand, mens flere hevder vi har med en sammenhengende eurasiatiske bestand der de skandinaviske ulvene utgjør den vestligste utløperen å gjøre. Ikke truet i det hele tatt. Regjeringen og det store flertallet av lovgiverne våre, altså stortingsrepresentantene, mener vi må forholde oss til en sørskandinavisk bestand, dersom noen skulle mene det er av betydning.

Det er i dette kaoset vi skal forvalte ulven i norsk natur.

Bestanden skal reguleres gjennom lisensjakt. Uttaket skal sørge for å begrense skadene og opprettholde vår todelte målsetningen som tar hensyn både til landbruk og rovdyr. Politiske og juridiske føringer skal avgjøre hvor mye ulv som skal tas ut. Uten slike føringer blir det nytt kaos. Med alle våre ulike oppfatninger, tolkninger, overbevisninger og konstruerte sannheter som grunnlag, durer vi inn i nye juridiske og politiske minefelt.

Der avstandene er uoverkommelige og rollene uklare.

Igjen blir ulven advokatmat, men nå er rollene byttet om i forhold til saken mot jegerne i Elverum. Nå er det staten som vil ta ut mer ulv. For om du skulle være i tvil: Det var altså staten, ved Økokrim, som førte saken mot jegerne i Elverum og som til slutt vant fram med sitt syn; vi skal ha en norsk bestand, den hører naturlig hjemme her, bestanden er truet og hvert individ som forsvinner er med å minske bestanden.

Et hvert forsøk på jakt måtte straffes på strengest mulig måte. Den samme staten, men nå ved Klima- og miljødepartementet, fikk rettens medhold i at ulvene vi har i Norge er en del av den sørskandinaviske bestanden som ikke blir truet av den vedtatte lisensjakta.

Staten sørget altså først for fengselsstraffer for jegerne som var med da de tre bomskuddene falt mot tre ulver i Strandbygda i 2014 fordi bestanden ble truet. Nå, fire år senere, sørger staten for at det kan drives lisensjakt på totalt 42 av de samme ulvene fordi bestanden ikke er truet.

Vi har en lang veg å gå og aller først må vi være enige om at ulvene faktisk naturlig hører hjemme her. Det er vi ikke. Noen mener til og med at den er svært unaturlig. Utsatt faktisk.

Så må vi være enige om at bestanden er truet av utryddelse. Det er vi slettes ikke. For å finne ut om en bestand er truet, må vi selvsagt vite bestandens størrelse og hvilke forpliktelser vi har for akkurat den bestanden.

Vi kan ikke fortsette å dømme for tjuvjakt eller tildele kvoter for lisensjakt uten å ha avklart de mest sentrale begrepene. Begrepene er avgjørende for utfallet av rettssakene og for tildeling av kvoter.

For politiske ståsteder, forvaltning og forventning. For livet til folk. For hele suppa