I et innlegg i Aftenposten setter Skiforeningen spørsmålstegn ved en ny nasjonalpark i Østmarka. Men det er ingen motsetning mellom å ta vare på naturen og et bærekraftig friluftsliv.
Naturen er under press, også i Norge. Små og store utbygginger, veier og infrastruktur legger beslag på mer og mer areal, på bekostning av naturen. Tap av natur er en like stor utfordring som klimaendringer. En nasjonalpark i Østmarka vil sikre at generasjonene etter oss kan gå på tur til fots og på ski på stier og i løyper. En nasjonalpark betyr ikke begrensninger i aktiviteter som å plukke bær og sopp, padle, ligge i telt og fiske i Østmarka. En nasjonalpark skal styrke, ikke hindre friluftslivet. Også for neste generasjon.
Østmarka er en friluftslivsperle for hele hovedstadsregionen. I verneplanprosessen som Fylkesmannen i Oslo og Viken nå skal gjennomføre, håper jeg at Skiforeningen vil bidra med gode og konstruktive innspill. Vårt felles mål bør være at en fremtidig nasjonalpark tar vare på naturen, samtidig som Marka skal fortsette å kunne brukes til friluftsliv på en bærekraftig måte.
Ola Elvestuen, klima- og miljøminister (V)
Statsminister Erna Solberg gir i en kronikk i Aftenposten 15. januar støtte til Maud Angelicas sterke påminning til mennesker med selvmordstanker: «Du kan få hjelp». Solberg lister opp en rekke hjelpetiltak. Vi vet imidlertid lite om tiltakene hjelper, er uten effekt eller virker mot sin hensikt.
Vi mangler spesielt kunnskap om lokale tiltak. Dette har Stortinget forstått. I Helse- og omsorgslovens paragraf 8.3 heter det: Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De fleste kommuner i Norge har ikke satt av én eneste krone til denne forskningen.
Kunnskap om effektiv forebygging står sentralt. Omkring hver fjerde av allmennlegenes 20 millioner årlige konsultasjoner og legevaktbesøk handler om psykiske helseplager. Selvmordstanker forekommer daglig. Statsministerens løfte om bedre hjelp forutsetter derfor at kommunene tar sitt lovpålagte ansvar alvorlig. På linje med sykehus må midler til forskning knyttes til helsetjenesten i kommunene og til hvert legesenter.
Erna Solberg har en liste over gode tiltak, men hun vet lite om effekten.
Ole Rikard Haavet, fastlege og professor emeritus, Universitetet i Oslo
Håndverksbransjens svartmaling av egen bransje skaper utrygghet og skepsis til håndverkere. I Aftenposten mandag 20. januar kunne vi igjen lese profilerte aktører i håndverksbransjen rope ut sine bekymringer om en bransje i krise og helt ute av kontroll.
Temaer som ansettelsesmodeller, useriøse håndverkere, prosjekter som går galt, manglende rekruttering til yrkesfag og hvor lite norske forbrukere i dag verdsetter fagkompetanse, listes opp som grunner til at det brenner i håndverksyrkene.
Innlegget føyer seg inn i rekken av medieutspill som svartmaler håndverksbransjen. Historiene om håndverkerne som kommer i tide, er hyggelige, gjør en god jobb og fakturerer som avtalt, hører vi dessverre ikke om. Dette til tross for at kundene faktisk er godt fornøyde med jobben håndverkerne utfører – noe vi på Mittanbud får bekreftet hver dag. Av 84.000 håndverksjobber som er evaluert på Mittanbud, er hele 96 prosent av kundene fornøyde og gir bedriftene fire eller fem stjerner når jobben er gjort.
Temaene bransjen tar opp i mediene, kan være viktige utfordringer som vi må løse, og det er mulig de negative utspillene fungerer politisk. Men aktører i håndverksbransjen må også forstå at den ensidige negative kommunikasjonen totalt sett snakker ned alle de hardtarbeidende, stolte og faglig dyktige håndverkerne som hver dag står opp tidlig for å bygge landet.
Hele bransjen bør i større grad være bevisste på også å få frem det som er positivt. For det skjer mye positivt i håndverksbransjen. Det er for eksempel rekordhøy etterspørsel etter håndverkstjenester – i en økonomi der varehandelen går ned. Det er mindre svart arbeid enn før. Forbrukere er faktisk fornøyde med jobben bransjen gjør, og de er mer opptatt av kvalitet enn pris. Og ikke minst er det flere unge og flere jenter som nå velger yrkesfaglig utdanning. Jeg tror ingen bransjer vinner kundenes tillit ved å svartmale egen bransje. Akkurat nå er håndverksbransjene i stor grad sin egen fiende.
Håvard Bungum, daglig leder Mittanbud
Bisarr triksing med tall, mener Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen når jeg henviser til studier publisert i høyt rangerte vitenskapelige tidsskrifter som viser at antipsykotika reduserer dødelighet. I stedet henviser han til en artikkel i USA Today fra 2007 som anfører at pasienter i psykiatrien får forkortet sin levetid med 25 år.
Det er riktig at personer med psykiske lidelser har kortere levetid enn personer uten psykiske lidelser, men det er ikke bevis på at årsaken er antipsykotika. Den type logikk Sørensen anvender er det samme som å hevde at når forventet levetid for personer med tidlig debut av diabetes type 1 gjennomsnittlig er 16 år kortere enn hos pasienter uten diabetes (Lancet 2018), betyr det at insulin eller andre medisinske behandlinger ikke virker og forklarer den økede risiko for å dø tidligere.
Ulrik Fredrik Malt, professor emeritus, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo
Venstres Eirik Bøe brukte forrige uke byutvikling på Høvik som et argument for ny E18 og skaper dermed en urban myte. Høvik har spredt bebyggelse og er neppe et naturlig førstevalg for fortetting. Det er svært urimelig å kreve de samme dyre byutviklingstiltakene der i «sovebyen» som i pulserende sentrumsområder. Redusert trafikkmengde på dagens vei er et billigere miljøtiltak.
Knutepunktstrategi handler ikke om å legge vei i tunnel, men å se nøkkelnoder og strømmen av folk mellom dem i sammenheng, slik at vi legger tjenester på lokasjoner som minimerer utslipp og reisevei. Byvekstavtalen krever lojalitet til konseptet.
Venstre er del av flertallet som holder p-normen oppe, p-avgiftene nede og insisterer på Bærums forstadspreg. Bilvei stykker opp bitte små sentra i Bekkestua og Sandvika og gir lav byutviklingstroverdighet. Kun når de kan få mer motorvei, fremheves bypotensialet.
Byrom funker best når de innrettes etter menneskelig skala. Da kan ikke veisystemet rundt være bilbasert. Ny E18 kan aldri bli en urban miljøsuksess når målet er å holde privatbilismens popularitet ved like.
Signe Bakke Sølberg, formannskapsmedlem for MDG i Bærum og samfunnsgeograf
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
