I Granavolden-erklæringen av 17. januar 2019 skriver den nye flertallsregjeringen følgende om skogvern: «Regjeringen vil verne 10 % av skogen gjennom privat frivillig vern og vern av offentlig eide skogarealer. Vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulig konsekvenser for avvirkningen og skognæringas bidrag til det grønne skiftet».
Skognæringa i Trøndelag er svært glad for den presiseringen. Regjeringa har med dette fjernet den uklarheten som ble skapt i forbindelse med Stortingsvedtaket om 10 % skogvern, fra mai 2016.
I ettertid har enkelte politikere hevdet at det var en forutsetningen for vedtaket at mye av skogvernet skulle legges til den delen av skogarealet hvor det ikke vil bli drevet skogsdrift. Da forskningen har vist at de sjeldne artene også finnes på disse skogarealene, så må artsmangfoldet kunne sikres uten for store negative konsekvenser for skognæringa og distriktene. Andre politikere har imidlertid ment at skogvernet skulle legges på det aktivt drevne skogarealet.
Dette har derfor skapt stor usikkerhet for skognæringa. Som kjent er Midt-Norge den eneste regionen i Norge hvor vi har en fullt utbygd skogindustri. Råstoffbehovet dekkes fra regionen med hjelp av betydelig import. Det er imidlertid av flere grunner ønskelig og nødvendig å redusere importkvantumet og øke regionens egenforsyning av tømmer. Ytterligere skogvern lagt på det aktivt drevne skogarealet ville derfor gitt store negative konsekvenser både for skognæringa og distriktene i Midt-Norge.
Skognæringa i Trøndelag har i flere år arbeidet for å få fjernet denne usikkerheten for råstoff-forsyningen. Vi opplever at regjeringen nå har hørt oss. Konsekvensen må bli at planene for båndlegging av nye skogarealer i Nordland stoppes og restriksjonene oppheves.
Skognæringa i Trøndelag ser imidlertid ikke bort ifra at det fortsatt vil kunne komme utsagn om at drivverdig gammelskog i Midt-Norge må fredes. Vi håper at miljømyndighetene vil respektere regjeringas avklaring. Dette vil på en god måte ivareta de samlede utfordringene samfunnet står overfor – både det grønne skiftet og biomangfoldet.
Del
