Det er den ikke helt. Tømmerbilsjåføren Hans Austestad må kjøre lastebiler med mindre enn 5 kubikkmeter tømmer langs kommunale veier på Vestlandet, på grunn av lengde- og vektrestriksjoner på veien. Årsaken er ofte at det mangler en møteplass, eller at en bru over en bekk er litt for smal.
Denne klattvise og kostbare transporten (også kalt kipping), langs veier som fint kan bære større vogntog, gir økte kostnader som siver videre utover i næringen.
Det er prisverdig satset 285 millioner kroner på tømmerkaier for sjøtransport de siste årene. I 2013 anslo transportører her i avisen at sjøtransport kan spare 15 kroner per kubikkmeter tømmer. Men dersom tømmeret må fraktes til kaia langs en vei med hengerforbud, koster det fort 30 kroner ekstra per kubikkmeter.
Denne ekstrakostnaden belaster veinettet ekstra, og betyr økt dieselbruk og dårligere klimaregnskap per kubikkmeter fremkjørt tømmer. Den truer også lønnsomheten i en næring som allerede sliter med innenlands foredling.
På skogeiernivå kan mangler i veinettet utgjøre forskjellen mellom hogst og ikke-hogst. Marginalt lønnsomme skogteiger som ligger langt fra nærmeste kjøper eller kai, ligger ofte også i feil ende av en kommunal vei med vekt- eller lengderestriksjoner på vogntog. Det kan kreve så mye kipptransport at samlet kostnad blir for høy til at noen vil kjøpe tømmeret. Teigen blir stående uhogget, uten å kunne bidra verken i det grønne skiftet eller på eiers konto.
Det har ikke skortet på planer og forskning på temaet. Sintef i Trondheim har gransket hvor flaskehalsene finnes. Det samme har Statens vegvesen. Men vogntog kan ikke passere dem, selv om de er påvist. Åpningen for midlertidig oppskriving av veikategori forsvant for noen år siden.
Satsingen på utbedring av flaskehalser har vært ustabil og nølende. Norgeskartet som Nationen brakte tirsdag viser at mange av kaiene og foredlingsbedriftene langs kysten fortsatt må forsynes med små og dyre lastebillass med tømmer.
I tidligere tider gikk tømmerflyten etter flomstore elver. Kork i elva betød ekstraarbeid. Dagens skognæring går etter veien, men korker er stadig skadelige. Det er derfor betimelig at regjeringsplattformen slår fast at den vil «styrke grunnlaget for skogbruket gjennom kostnadsreduserende tiltak, fjerning av flaskehalser i infrastrukturen og utbygging av skogsbilveier og tømmerkaier».
Regjeringen erkjenner at jobben ikke er gjort. Det er en god start.
Fordyrende transport
1 Omlasting av tømmer langs veien koster 30 kroner per kubikkmeter. Kostnaden skyldes mangelfull veistandard.
Har vært kjent
2 Planene er der, men flaskehalsene vedvarer. Det er uholdbart.
Arbeidsordre
3 Regjeringen har satset på kaier og skogsbilveier. Tiden er inne for å utbedre kommuneveiene som forbinder skog og kai.
Del
