Nasjonalpark i Østmarka – hva vet vi, hva synes vi og finnes det alternativer?

Dit kom rundt 30 personer, inkludert representanter for Rausjømarka vel, Viken Skog og Norskog, som la fram sine syn på vernebehov i området.

Nei fra Enebakk

Tonje A. Olsen, gruppeleder for det største opposisjonspartiet Høyre, orienterte først om formålet med Markaloven, som er 10 år i år.

Så om sakens gang fra starten i 2013, da Miljøverndepartementet ba om kommunenes syn på forslaget om ny nasjonalpark. Et stort flertall i kommunestyret ønsket da ikke å gå videre med planene, de mente Markaloven ivaretar verneinteressene godt nok.

Les også

Ønsker respekt for vedtakene

Nei igjen

Kommunestyrets behandling i 2016 ga samme resultat; flertallet ønsket verken utredning eller etablering av nasjonalpark.

Da var andre berørte kommuner positive til utredning av nasjonalpark på Oslo kommunes eiendom i Enebakk kommune.

Olsen viste videre til Miljødirektoratets rapport fra mars i år, som sier det finnes grunnlag for å opprette nasjonalpark i Østmarka, og som blant annet peker på at «Tilbakeføring/endring av veier og eventuelle damanlegg er en viktig forutsetning for denne vurderingen».

Les også

Foreslår naturreservat som nasjonalpark

Lever godt med Markaloven

Hun minnet om at Enebakk har hatt en rød tråd i forhold til vedtak i saken, og om bakgrunnen for møtet sa hun:

– Vi ønsker en balanse i diskusjonen. Dette blir en vanskelig spørsmål uansett. Vi lever godt med Markaloven.

Hun nevnte også de to naturreservatene som allerede ligger i Østmarka.

– Vi har diskutert i disse fire partiene; er det vits i å sette i gang et stort arbeid med strenge krav fra Miljødirektoratet angående veier, hytter, vassdrag og så videre? spurte hun.

Vil beholde rettighetene

Espen Amundsen fra Rausjømarka vel snakket om hytter, selveiertomter, kjørerettigheter, og understreket at de var glad i friluftslivet og opptatt av Østmarkas mange gode verdier.

– Vi har ikke tatt standpunkt for eller mot. Vi ønsker å få videreført de rettighetene vi har i dag, sa han.

– Det er veldig krevende vilkår for å etablere en nasjonalpark. Østmarka i dag tilfredsstiller ikke kravene. Kan det være en alternativ måte å ivareta interessene på? Kanskje en park med utgangspunkt i Markaloven? spurte Amundsen.

Les også

Sier likevel nei til nasjonalpark

Tenke konstruktivt

Ved etablering av nasjonalpark er verneverdiene viktigst, de har prioritet. Kan vi bygge noe på andre ting, som kulturvern, friluftsliv, idrett, og gjøre noe mer aktivt der? Vi tenker dette som en idé til å tenke friere, som noe positivt, var blant tingene han nevnte.

I pausen utdypet han overfor Enebakk Avis:

– Poenget vårt er ikke å skyte ned nasjonalpark som idé. Men går det an å tenke seg alternativer? Man underkommuniserer lovens strenge krav. Vi ønsker å videreføre rettighetene som vi har etter Markaloven. Å kjøre bil til eiendommene og hogge på egen eiendom. Mange sier vi vil få opprettholde disse tingene. Vi er likevel veldig usikre fordi loven er streng og det viser også praksis i andre nasjonalparker, og i Miljødirektoratets brev til departementet. Men det er viktig å si at vi er ikke mot nasjonalpark. Vi ønsker å være en konstruktiv deltaker i prosessen.

Forvaltes bra i dag

Bjørn Kristian Kjus fra Viken Skog og HESSA, skogeierområdet Enebakk er med i, var kritisk til å ta store skogeierområder ut av produksjon.

Skogsdrift er en viktig del av ressursutnyttelsen, det er fokus på klima f.eks. i forbindelse med transport, tømmerhogst forvaltes bra som det er, framholdt Kjus.

– Østmarka er populært i dag fordi det er bra og fungerer i dag. Vi mener det ikke er nødvendig med noen ytterligere verneprosess, sa han.

Særlovregulert allerede

Yngve Holth fra Norskog snakket om alt råstoffet skogbruket frambringer til produksjon i det grønne skiftet, og sa det er sammenheng mellom vern og bruk.

– Det må være en del vernet skog i Norge. Selv om vi tar store miljøhensyn i bransjen, anerkjenner vi prinsippet om vern. Prioritering av hva man skal ta ut av produksjon må være kunnskapsbasert, understreket han.

Holth sa det er oppsiktsvekkende når Miljødirektoratet vil konvertere et naturreservat til et mindre strengt område for å oppfylle loven, og at Østmarka er første vernesak der det skjer med et allerede særlovregulert område (Markaloven, journ.anm.).

Han mente vi må stille krav til faglighet i saken.

– Vi er sterkt kritiske til at dette flyttes over på en synsearena, sa Holth.

Markaloven ikke nok

Rune Askvik (Rødt) har bodd i Rausjømarka siden 70-tallet og jobbet med forvaltning av området i flere tiår.

– Markaloven er ikke tilstrekkelig slik de borgerlige partiene i Enebakk sier. Det må mer til, sa han og viste blant annet til skjemmende søppel enkelte steder.

Han så for seg en «betinget» form for nasjonalpark, og foreslo:

– Et større verneområde for friluftsliv, med noen små områder som sterkt verneverdige områder, eller lommer, der blant annet sopp og insekter får gode muligheter for spredning.

Flere vi snakket med etterpå syntes Rødts forslag var interessant.

Kommunen får være med

Ikke bare lokale politikere hadde ordet på det 2,5 timer lange møtet. Venstrepolitikerne Camilla Hille, varaordfører i Ski, og Inger Johanne Bjørnstad, leder i Nordre Follo Venstre og styreleder i Oslofjordens Friluftsråd, ga hver sine innspill.

Hille etterlyste klima og biologisk mangfold i diskusjonen, og spurte hva enebakkpolitikerne mente om det.

Bjørnstad viste til Ytre Hvaler nasjonalpark, og påpekte at som «nasjonalparkstyrt» blir mye overlatt til det lokale. Hvis man vil får man være med og ha en hånd på rattet, framholdt hun.

Veier og dammer bør beholdes

Sigmund Hågvar og Østmarkas Venner har et klart standpunkt for en ny nasjonalpark i Østmarka.

– Markaloven er ikke god nok, for den regulerer ikke skogbruk, sa han.

– Dette er ikke noe tvangsvern. Oslo og Ski kommuner har frivillig spilt inn kommunalt eide arealer til nasjonalpark. Det vil også avlaste behovet for annet skogvern i dette området. Østmarkas Venner er opptatt av at nåværende bruk av marka i hovedsak skal fortsette. Vi mener at eksisterende veier og dammer bør beholdes. Vi mangler en nasjonalpark i de lavereliggende skogsområdene på Østlandet. Østmarka er eneste kandidat og siste mulighet, sa han.

Usikre politikere

Flere idretts- og friluftsorganisasjoner hadde gitt sine synspunkter skriftlig til møtet.

Blant lokalpolitikerne som tok ordet var Ragnar Bergskaug. Han opplyste at Enebakk Arbeiderparti ikke har tatt endelig beslutning i saken.

– En komplisert sak. Vi ønsker mye mer faktabasert kunnskap. Man tror og antar, jeg håper vi får det faktagrunnlaget vi trenger for en god faglig vurdering til å si ja eller nei til nasjonalpark, sa Bergskaug.

Jostein Årre i Enebakk Høyre uttrykte noe av det samme:

– Noe er synsing, noe er meninger, problematikken ligger i hvilke konsekvenser vil det få for måten vi må forholde oss til Østmarka. Ingen ønsker å ødelegge Østmarka. Problemet når vi skal ta en beslutning blir: Hvordan vil dette se ut framover? sa Årre.

Enebakk må være med

– Usikkerhet preger møtet, det er mange spørsmål i lufta.

Sånn oppsummerte Hågvar kvelden i rådhuset. Han kjente igjen prosessen fra andre steder, der man etter hvert klarte å bli enige om et sett verneregler, fortalte han.

Et naturlig neste trinn er at verneverdiene presiseres bedre og at ønsker og behov kommer på bordet. Og at Enebakk må være med i prosessen, med ei hånd på rattet, framholdt han.

Viktige synspunkter

I debatten framkom en rekke forhold, begreper, hensyn, synspunkter og spørsmål, men ikke like mange svar. Et nyttig videre steg for beslutningstakerne i Enebakk var det sikkert uansett.

Sturla Kaasa (Sp) var ordstyrer. Han sammenfattet møtet slik:

– Balansen mellom standpunktene og innleggene var veldig god. Hvem eier sannheten? I og med at det handler om alternativer til nasjonalpark var det viktig å fram mange synspunkter. Derfor prøvde vi å få det så balansert som mulig.

Tonje A. Olsen opplyste at saken nå skal til Klima- og miljødepartementet, før hun oppfordret hver enkelt til å søke mer kunnskap.