Mangelen på en takbegrensning – hvor mye av skattyterens inntekt formuesskatten skal kunne utgjøre – er en viktig årsak til at formuesskatten er blitt en voksende verkebyll.
Den svenske forfatterinnen Astrid Lindgren angrep i 1976 svensk inntektsbeskatning, etter å ha vært utsatt for 102 prosent inntektsbeskatning, med eventyret Pomperipossa i Monismanien. Senere har Pomperipossa-effekter blitt et uttrykk i nordisk skattedebatt om skatter som inndrar mer enn 100 prosent av inntekten og er provoserende og ukloke. Norsk formuesbeskatning uten et samlet skattetak kvalifiserer som en Pomperipossa-skatt.
Utviklingen internasjonalt er entydig: Formuesskatten avvikles. Etter at Frankrike opphevet den i 2018 og Spania ikke praktiserer sin formuesskatt (de gir en rabatt som i praksis nuller den ut), er bare Norge og Sveits tilbake av de 34 OECD-landene. Av andre land i verden skal Argentina, Colombia og Uruguay ha formuesskatt, uten at det er lett å finne fremstillinger av hvordan reglene der faktisk virker. Uansett er disse land ikke vanlige modeller for norsk skattepolitikk.
Særegent for Norge er ikke bare at vi opprettholder formuesskatt, men at vi siden 2009 ikke har et maksimaltak for samlet skatt. En begrensningsregel der samlet skatt ikke skal overstige en viss prosent av skattepliktig inntekt har vært vanlig i land med formuesskatt. Frankrike satte skattetaket til 75 prosent, Spania til 60 prosent.
Da den norske begrensningsregelen ble opphevet i 2009, var taket satt til 80 prosent. Den ble fjernet som ledd i regjeringen Stoltenberg IIs tiltak for hardere beskatning av «rike». Dermed er det i Norge ingen øvre grense for hvor mye samlet skatt kan utgjøre av skattepliktig inntekt, 100 prosent, 1000 prosent osv. En pensjonist kan i Norge risikere at hele pensjonen og all kapitalavkastning, og mer, må betales i formuesskatt.
Et skattetak åpner for skatteplanlegging med den paradoksale effekt at formuesskatten indirekte blir en inntektsavhengig skatt. En hovedaksjonær i et selskap kan la være å ta ut utbytte fra selskapet og dermed kontrollere størrelsen av inntekten. Men dermed har vedkommende også mindre igjen disponibelt til forbruk. Siden 2009 er det norske skattesystemet uansett gjort mer robust mot den type skatteplanlegging.
For pensjonister er ikke slik skatteplanlegging mulig, fordi inntekten er låst.
Ofte sies at mange norske fagøkonomer er for formuesskatt. OECD er uenig. I en bredt anlagt rapport konkluderte OECD i fjor med ikke å anbefale formuesskatt. Den er mer forstyrrende og mindre rettferdig enn en inntektsskatt.
I Norge benektes til dels vår særstilling. Undertiden anvendes et utvidet og upresist formuesskattebegrep. Det sies at norsk beskatning av kapital gjennom eiendomsskatt, arveavgift og formuesskatt totalt sett ikke er så høy i forhold til totalt skatteproveny. Dermed unngår man å diskutere selve poenget, nemlig den form for kapitalbeskatning som heter formuesskatt.
Hvorfor skal Norge fortsette med en type kapitalbeskatning andre land avskaffer?
Ingen har ment at vi skal avskaffe alle former for kapitalbeskatning.
Andre ganger klarer man ikke å skille mellom formuesskatt og en inntektsskattemodell som enkelte andre land praktiserer med en viss formuesskattelignende utforming.
Faktisk.no publiserte 21. august 2017 et korrektiv til Høyres Jan Tore Sanner, som hadde uttalt at formuesskatten var særnorsk. Faktisk.no trakk inn det nederlandske systemet. Men man forklarte ikke tydelig at den nederlandske skatten dreier seg om en spesielt utformet inntektsskatt som erstatter kapitalinntektsbeskatning av faktiske inntektsstrømmer. Liechtenstein har et tilsvarende system. Siden det dreier seg om en inntektsskatt, er utflyttingsfaren vesentlig redusert.
OECD klassifiserer ikke en slik sjablonmessig inntektsbeskatning som formuesskatt.
Sveits har tradisjonelt hatt formuesskatt som motvekt til lave inntektsskatter og unnlatt skatt på kapitalgevinster. Sveits’ formuesskatt er så ulik Norges at landet er et mål for norske skatteemigranter. Ett er at tilflyttede utlendinger nyter godt av en sjablonbasert eller utgiftsbasert formuesbeskatning der skatten blir til dels dramatisk lavere enn i Norge. Også for velstående sveitsere er den endelige skatteregning basert på en avtale med skattesjefen i den aktuelle kanton.
Flere kantoner i Sveits har maksimaltak for formuesskatten. Med sin inngrodde sans for diskresjon publiserer ikke Sveits enkeltpersoners skattedata. Det er intet grunnlag for å tro at noen enkeltpersoner i Sveits betaler i nærheten av norsk formuesskatt.
Denne artikkelen ble først skrevet som et innlegg i Dagens Næringsliv 14.07.2019.
Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!
