– Vi trenger mer grøfting enn det som har vært vanlig en stund, over det meste av landet. Og vi trenger grøfting av god kvalitet, slik at vi slipper miljødiskusjoner på grunn av feil grøfting.
Det sier Bjørn Helge Bjørnstad. Han er prosjektkoordinator i Skogbrukets Kursinstitutt – Skogkurs.
Annonse
Trenger flere entreprenører i skogen
Ikke bare trengs det bedre grøfter. Det trengs også større kapasitet og flere entreprenører som kan trå til med maskiner i etterarbeid etter hogst.
Nå i høst og vinter er han på veien med et nytt kursopplegg til skogsentreprenører og maskinførere. Det handler om grøfting av skogsarealer, og har utspring i en ny norm for grøfting i skogen.
Vi møtte ham i slutten av august på en aldri så liten befaring av grøftearbeid i Redalen, midt mellom Gjøvik og Biri. Her møter vi også maskinentreprenør Stig Bjørnstad.
Samme etternavn? Ja, Stig er Bjørn Helges onkel.
Grøfting og markberedning
Han er rundt halvferdig med et oppdrag for Glommen Mjøsen Skog, med grøfting og markberedning av et areal som ble hugget for et par år siden.
– Dette er andre sesongen med grøfting og markberedning nå. Jeg har gjort det før også, for mange år siden. I mellomtiden har jeg drevet med kabelgraving og mye annet rart, sier maskinentreprenøren.
Kabelgrøfting og grøfting i skogen er ikke særlig sammenlignbart, om du skulle tro det. Hva er forskjellen?
– Tenk deg sjøl, å drive på her ute kontra inne i på byggetfelt. Så ser du forskjellen, sier han og svinger armen utover et skogkledt landskap.
– Er det enklere, dette…?
– Tja. Selve maskinkjøringa er teknisk verre. Men det er minimalt i omgivelsen å ta hensyn til. Det finnes ikke folk og bil, for eksempel.
– Kabel i bakken da?
– Det hender. Men de står som regel avmerket på kartet, sier Bjørnstad.
Tiltak etter hogst
Sporsletting. Fjerne skader etter utkjøring med lassbærer.
Markberedning. Lage «flekker» som egner seg til planting eller naturlig foryngelse. For raskest mulig vekst av ny skog og unngå angrep av Snutebille.
Grøfting. Drenering av areal for å senke grunnvannsstand midlertidig.
Gravemaskin mer vanlig
Han bruker en Yanmar åttetonner til jobben. Gravemaskin blir stadig vanligere syn i skogsarbeid.
– Ja, vi ser at stadig flere går over til å bruke gravemaskin i stedet for større skogsmaskiner. I alle fall på mindre felter, opptil 25 dekar. Når man alt har en gravemaskin i skogen kan det være gunstig å gjøre både sporsletting, markberedning og grøfting, sier han.
Mange arealer vil få en økning i grunnvannsstanden etter hogst. Vannet kan gjerne stå rett under overflaten. Det gir dårlige vilkår for tilvekst av ny skog, enten den skal plantes eller det skjer ved naturlig foryngelse. Før hogsten klarte den gamle skogen fint å håndtere variasjoner i grunnvannsnivået selv. Etter avvirkning er det ingen skog her til å ta opp den ekstra fuktigheten.
– Hva som skjer i november er ikke så farlig. Men i vekstsesongen trenger røttene oksygen for raskest mulig etablering og best mulig vekst.
Drenering
Lia i Redalen er et godt eksempel på en type grunn som har godt av grøfting. Under et tynt lag med torv og jord ligger harde morenemasser. Det gir dårlig drenering nedover i grunnen. Grunnvannet kan godt stå helt oppunder overflaten i deler av sesongen.
Det kalles gjerne «vassjuk mark», og gir en voksende skog med større frostrisiko. Røttene stikker ikke så dypt man vil ønske. Det gir en ustabil skog som er utsatt for vind og vær.
Det er her gravemaskinen og grøftingen kommer inn i bildet.
– Å senke grunnvannsstanden til 30-40 cm under torva i vekstsesongen gjør stor forskjell. Det er i vekstsesongen at røttene trenger oksygen, for raskest mulig etablering og best mulig vekst, sier Bjørn Helge Bjørnstad.
Grøfting var et vanlig tiltak i tidligere tider, men har vært mindre utført i nyere tid.
– Skogen trenger mer grøft, og bedre grøfting. Vi må vite hvor og når grøfting trengs, og gjøre det på en faglig riktig måte. Det får vi til hvis vi driver opplæring og diskusjon.
– Hva er vanlige feil?
Dybde og finstoff
– Grøfta skal ha en funksjon i 30-40 år. Noen graver for mye og for dypt. Det er helt uhensiktsmessig. Og så har vi noen som slipper grøftene rett ut i rennende vann. Da går det mye slam ut. Det er viktig å grave sedimentbassenger ut sammen med grøftene, for å samle opp finmaterialet før vannet går ut i elv.
– Hvorfor er det behov for en egen norm om grøfting?
– For at vi skal øke kvaliteten. Alle entreprenører har ikke nødvendigvis oversikt over hva som er riktig. Mange i de eldre generasjonene har erfaring med det, men det er ikke gitt at det er den beste kunnskapen. Dessuten kommer stadig nye maskinførere til. De må oppdateres med nødvendig kunnskap.
– Hvem trenger denne kunnskapen? Entreprenørleddet?
– Ja. I praksis maskinførerne. Kunnskapen trengs også i planleggerleddet, i den grad det er noen planlegging inne i bildet før hogst. Den viktigste kunnskapen er uansett hos maskinføreren. Vi må løfte kunnskapen hos den som skal gjøre det i praksis, sier Bjørn Helge Bjørnstad.
