Rekordhøy tømmerhogst
5. februar 2020
Klimakur 2030: Tiltak i skog
5. februar 2020

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Vedum Slagsvold, Geir Pollestad, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om virkemidler for å ta i bruk Norges viktigste klimabidrag – skogen (Midlertidig)

BakgrunnNorge har forpliktet seg til å oppfylle Parisavtalen, som skal gjøre det mulig å begrense de globale klimaendringene.

Parisavtalen fastslår at det i andre halvdel av dette århundret skal være balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser. Som et stort skogland har Norge et særlig ansvar for å sikre opptak av karbon på egne areal.

Lov om klimamål (klimaloven) ble vedtatt i Stortinget i 2017. Den pålegger regjeringen å gi Stortinget en årlig redegjørelse for utviklingen både i utslipp og opptak av klimagasser, samt framskrivinger av utslipp og opptak. Framskrivingene presentert i Prop. 1 S (2019–2020) viser at nettoopptaket i skog er anslått til å minke fra 25 millioner tonn i 2017 til 14,1 millioner tonn i 2050.

FNs klimapanel slår fast at økt bruk av biomasse er nødvendig for å løse klimautfordringene. Alle scenarier FNs klimapanel baserer seg på forutsetter økt hogst og bruk av biomasse globalt. Avvirkningen øker i disse scenariene med 51–200 prosent. Scenariene som er i tråd med 2-gradersmålet innebærer en 6-dobling av bruken av bioenergi.

Norsk skog har lenge gitt et viktig klimabidrag. I 2017 var opptaket på til sammen 25 millioner tonn CO
2, fordelt på skog og andre arealer i Norge. Dette tilsvarer omtrent halvparten av norske klimagassutslipp. Opptaket i skog vil bli mindre i årene som kommer. Dette skyldes blant annet at den skogen som ble plantet etter krigen nå blir hogstmoden og skal avvirkes. Det er skog i vekst som fanger og binder karbon, og opptaket reduseres når trærne er hogstmodne. Det er viktig å sette inn tiltak for å sikre størst mulig opptak av karbon på de skogarealene Norge allerede har. Tilskudd til tettere skogplanting, gjødsling av skog og skogplanteforedling gir økt tilvekst og dermed økt opptak av karbon. Det er et potensiale til å øke opptaket med 2,4 millioner tonn årlig de neste 70 til 100 årene.

Gjennom et aktivt skogbruk kan opptaket av karbon i skogen økes, samtidig som man øker tilgangen til klimanøytrale materialer og energi. I dag utnyttes bare litt over halvparten av tilveksten i norske skoger. Det er mulig å øke avvirkningen av skog i Norge med minst 5 millioner kubikkmeter i året innenfor bærekraftige rammer, dette viser blant annet beregninger fra Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Gjennom utbygging og forbedring av infrastruktur knyttet til tømmertransport, kan det hugges og foredles mer, samtidig som ny skog plantes og skjøttes.

Skogen gir ikke bare en klimaeffekt når den står på rot. Dersom hogst foregår på riktig tidspunkt, når skogen er hogstmoden, kan man bruke biomassen til klimavennlige produkter over en bred skala. Alt som kan lages av olje kan i fremtiden lages av tre. Det gir store muligheter, og understreker at skog og tilgang på bioressurser er et klimafortrinn Norge må utnytte i en helt nødvendig videreutvikling av næringslivet. Skog kan erstatte utslippsintensive alternativer i en rekke anvendelser, som økt bruk av tre i bygg, økt bruk av avansert biodrivstoff og økt bruk av biomasse til erstatning for fossile varer. Dette vil være en klok og fornuftig del av bioøkonomien som krever en bevisst satsing i årene framover. Forslagsstillerne mener imidlertid at det mangler virkemidler i norsk politikk for å utnytte den store klimaeffekten skogen gir, og at det er behov for en plan for hvordan en aktiv bruk av skogen skal regnes med i det norske klimaarbeidet.

Forslagsstillerne viser til at det er et potensiale i å øke klimaeffekten og oppnå stor klimagevinst gjennom skogplanting på nye arealer, i tillegg til det som allerede ligger i eksisterende skogressurser. Forslagsstillerne vil i den forbindelse vise til den tverrfaglige rapporten «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak», utarbeidet av Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap. Denne viser at det kan plantes skog på anslagsvis minst 1 million dekar uten at dette har negative miljøkonsekvenser. Planting av ny skog i dette omfanget kan gi et årlig økt opptak av karbon på 75 millioner tonn mot slutten av dette århundret.

Til tross for at det finnes flere enkeltstående utredninger av mulige tiltak for å øke karbonopptaket i Norge, finnes det ingen samlet strategi for å ta i bruk klimapotensialet som finnes på norske skogarealer. Forslagsstillerne mener det er god klimapolitikk å ta i bruk det viktigste klimabidraget Norge har, nemlig skogen, i arbeidet mot de mål og forpliktelser om utslippskutt landet har forpliktet seg til.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for kraftig økning av det langsiktige opptaket av karbon på norske skogarealer. Planen må, i tillegg til en nærmere plan for skogplanting på nye arealer, utrede hvilke verdiskapningstiltak og konkrete klimatiltak som fører til at skogbruket kan bidra til å nå utslippsmålene.

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 legge frem forslag til etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av næringsvirksomheter som baserer seg på grønt (fornybart) karbon.