Ulv stoppet veksten i beitebruk
21. februar 2018
​2017 ännu ett rekordår för biodrivmedel
22. februar 2018

Seks grønne byggeprosjekter

Bygninger står for 40 prosent av verdens energiforbruk. Nå forandres arkitekturen radikalt – også i Norge.

– Vi har hatt en eksplosiv vekst i miljøvennlige bygg de siste femten årene, sier daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Bramslev.

Etter at internasjonal sertifisering for bærekraftige bygg kom i 2011 har den grønne satsningen økt. Nå går det konkurranse i å få så høy miljøklasse som mulig.

Her kan du se nærmere på seks klimavennlige byggeprosjekter i Norge:

1. Bærekraftakademiet i Hurdal

Arkitekter: Gaia og Helen & Hard.

Utbygger: Hurdal kommune og flere grunneiere og utbyggere.

Byggestart: Første byggetrinn for nytt sentrum går i gang høsten 2018.

Bærekraftakademiet kommer til å stå på torget og blir det nye samlingsstedet i dalføret. Hurdal har bestemt seg for å være klimasmart, kortreist og fornybar innen 2025.

– Hva er den store grønne ambisjonen med denne bygningen?

– Bygget har trestruktur, er modulbasert og kan dermed vokse i takt med behovet. Naturen er forbildet, vi har ønsket å oversette det fantastiske med et tre til et signalbygg. Det har naturlig ventilasjon og er selvforsynt med energi. sier Reinhard Kropf i Helen & Hard arkitekter.

– Kommer vi til å se mer av slike grønne prosjekter i tiden som kommer?

– Det tror jeg absolutt. Det skjer et paradigmeskifte nå, vi lever i en klimakrise og den nye generasjonen arkitekter forstår viktigheten av hvordan vi bygger. Den grønne arkitekturen er den nye modernismen, den kommer til å endre seg radikalt! Vi må finne opp et helt nytt arktitektonisk språk og måter å bygge på.

Det mest kjente prosjektet i Hurdal er økolandsbyen, men her er målet at hele dalføret skal være bærekraftig innen 2025.

Bærekraftakademiet er en del av de kommende 4-5 delprosjektene for et nytt sentrum, som bygges ut trinnvis. Målet er at sentrum skal være et sted for nytenking og praktisk utprøving av bærekraftige løsninger.

Kommmunen selv om Bærekraftdalen Hurdal : Lokale ressurser utnyttes maksimalt, med kretsløpsteknologi og lokalt næringsliv basert på stedets rike ressurser. Det skal bygges sunne hus laget av lokale trematerialer med naturlig ventilasjon. Elven og uterommene skal sikre et biologisk mangfold, med frukttrær og busker – et grønt og frodig sentrum. Her er det kretsløpsteknologi med gjenbruk og resirkulering av avfall, kompostering og utnytting av avløp som gjødselressurs, og bygg som er tilknyttet den lokale flisfyringssentralen.

2. Nye Horten videregående skole

Arkitekter: LINK arkitektur.

Utbygger: Vestfold Fylkeskommune.

Når står det ferdig: Åpner til skolestart i august 2019.

Skolen blir et av de mest miljøvennlige bygningene i Norge. Bygget skal kun driftes av fornybar energi.

– Hva er den store grønne ambisjonen med denne skolen?

– Denne skolen kommer til å levere strøm, det er den store grunnleggende målsetningen i prosjektet. Vi får ned CO2-forbruket ved å bruke mye tre. Solcelleteknikken utvikler seg veldig, på fasader gir panelene stadig større effekt, sier Geir Odd Målsnes i LINK arkitektur.

– Kommer vi til å se mer av slike grønne prosjekter i tiden som kommer?

– Ja! Vi holder på med Norges mest miljøvennlige barnehage som åpner om et halvt år. Det er flere og flere byggherrer som har miljøambisjoner. De setter premissene, så følger vi arkitekter opp.

Nye Horten videregående skole får plass til 1200 elever. Den blir på cirka 18.000 kvm og erstatter to videregående skoler.

Skolen bygges med utstrakt bruk av resirkulert stål og massivt tre. Det bidrar til å redusere klimagassutslippene med 40 prosent.

Det klima- og energivennlig bygget blir et såkalt plusshus, som betyr at den kommer til å produsere mer energi enn den forbruker gjennom hele byggets levetid.

Det skal utelukkende benyttes fornybare energikilder ved driften av skolen, og det løses gjennom bruk av grunnvarme fra 30 energibrønner og energi fra 3.500 kvm.

Kilde: LINK arkitektur

3. Byfjordparken i Stavanger

Arkitekter: Ramp as.

Utbygger: GMC Eiendom.

Planlagt ferdig: Det andre av tre byggetrinn er ferdig høsten 2018.

I et tidligere stengt industriområde ved fjorden kommer en ny bydel, som skal bygges miljøvennlig. Her trengs ikke bil, og alle bygningene skal bruke fornybar energi til oppvarming.

– Hva er den store grønne ambisjonen med bydelen?

– Vi reduserer behovet for kjøring ved å fortette sentrum. Her kan folk bo og ha barn i barnehage og gå til jobben. Bydelen kommer til å bli selvforsynt med oppvarming. Det blir solfangere og grønne tak, pluss egen energisentral som også skal forsyne et boligprosjekt i nærheten, sier Hans-Olav i Ramp.

– Grønne tak har vi jo sett i flere store byer, hvor det er viktig å beholde naturmangfoldet med bier og beplantning. De er også med på å drenere vekk vannet – det er viktig når klimaet blir stadig fuktigere.

– Kommer vi til å se mer av slike grønne prosjekter i tiden som kommer?

– Ja, det skjer et skifte både nasjonalt og internasjonalt. Det er stor etterspørsel etter «10-minuttersbyen», hvor folk kan bo og jobbe i gangavstand. EU og norske myndigheter setter hårete miljømål, det er en utfordring for hele bransjen. Nå er det også fokus på at bygg skal ha lang levetid og tåle å bli bygget om – det er jo det mest bærekraftige av alt.

Byfjordparken er en ny bydel nær Stavanger sentrum. Alle bygningene blir godt isolerte bygg med ned til 25% av tidligere vanlig energiforbruk.

En egen energisentral vil fordele energi til oppvarming til bygningene, så hele bydelen blir selvforsynt med oppvarming og kjøling.

Bydelen er tenkt å være en «10-minutters by», som gir folk muligheten til å ha bolig, barnehage og jobb i gangavstand.

Kilder: Ramp as og GMC Eiendom

4. Surf Camp på Jæren

Arkitekter: Helen & Hard

Utbygger: Stille og rolig AS

Planlagt ferdig: Mai 2018

Dissse gamle brakkene brukes nå for tredje gang. De er flyttet til Borestranden og blir pensjonat, stablet og snart klare for surfere fra hele verden.

– Hva er den store grønne ambisjonen med surfepensjonatet?

– Det er helt klart gjenbruken. Her har både modulene, interiøret og fasadene vært gjenbrukt, ute og innendørs, sier Randi Augenstein i Helen & Hard.

– Kommer vi til å se mer av slike grønne prosjekter i tiden som kommer?

– Absolutt! Vi er tvunget til å gjenbruke mer. Det kan for eksempel handle om å skru sammen materialer isteden for å lime, slik at man kan lett skille dem fra hverandre og bruke dem på ny. Vi må planlegge bygninger slik at de lett kan konverteres til ny bruk og få lang levetid.

Modulene var først flotel i Nordsjøen, flytende boligkvarter for offshore oljearbeidere.

Så var de rimelige kunstnerboliger i Stavanger i ti år.

Nå er de flyttet, modul for modul, fra Stavanger sentrum til Borestranden på Jæren.

Regien er hos samme arkitektbyrå, som har utviklet flere prosjekter med fokus på gjenbruk av materialer og gjenstander fra oljeindustrien.

Kilde: Helen & Hard

5. Powerhouse Brattørkaia i Trondheim

Arkitekter: Snøhetta

Utbygger: Entra ASA

Planlagt ferdig: 1. mars 2019

Norges første kontor-nybygg som skaper mer energi enn det bruker. Også materialene i bygget er valgt fordi de belaster miljøet minst.

– Hva er den store grønne ambisjonen med denne bygningen?

– Vi vil at dette bygget skal generere mer fornybar energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og riving. Overproduksjon av solenergi vil vi overføre til nabobygg og el-busser, med mellomlagring i batterier, sier administrerende direktør i Entra, Arve Regland.

Kommer vi til å se mer av slike grønne prosjekter i tiden som kommer?

– Ja, EU har besluttet at innen 2020 skal alle nybygg produsere nesten like mye energi som de bruker, så det er store muligheter for oss som kan være med å utvikle løsningene. Bygg går fra å være forbruker til å bli leverandør av energi, og nabolag kan bli selvforsynte.

Kilder: Entra ASA og Powerhouse.no

6. Trygve Lies plass i Oslo

Arkitekter: Mestres Wåge Arkitekter og MX_SI architectural studio.

Utbygger: Bymiljøetaten i Oslo.

Byggestart: Reguleringen av området ble vedtatt i november 2016. Byggingen venter på finansiering.

I dag er Trygve Lies plass en stor bussholdeplass med parkering på Furuset i Oslo. Planen er at plassen skal skapes om til å bli et sosialt byrom for folk, ikke biler.

– Hva er den store grønne ambisjonen med den nye plassen?

– Dette er et sosialt bærekraftig prosjekt for syklende og gående. Biblioteket på Furuset er allerede en suksess som møteplass og har blitt et inkluderende offentlig rom. Trygve Lies Plass kan bli det samme, bare utendørs, sier Magnus Wåge i Mestres Wåge Arkitekter.

– Kommer vi til å se mer av slike grønne prosjekter i tiden som kommer?

– Ja, og det er viktig å få opp noen forbildeprosjekter som kan vise vei! Vi holder til i Bacelona, en by som ble totalt transformert på 80- og 90-tallet gjennom oppgradering av offentlige rom. Mange av disse prosjektene ble forbilder for byromsutforming og fikk stor positiv påvirkningskraft for byens omdømme internasjonalt. Vi håper Trygve Lies plass kan bli et av mange slike forbilder.

Den nye plassen, Trygve Lies plass, er planlagt bygget sammen med den nye «Bygata». Her forklarer utbyggeren, Bymiljøetaten i Oslo, hva det innebærer:

This site is registered on wpml.org as a development site.