Genetisk bakgrunn hos ulv i Norge og Skandinavia – rapport fra NORSKOG og UIO
28. september 2017
Svarer blankt nei til Norske Skog-kreditorenes mottilbud
29. september 2017

Sier nei til ulve-million: – Kan tolkes som at vi aksepterer å ha ulv

I juli innførte Klima- og miljødepartementet en støtteordning for kommuner med ulverevir.

Dette gjelder rundt 20 kommuner i Hedmark, Akershus og Østfold, som alle kan søke om til sammen 20 millioner kroner, blant annet til såkalte avbøtende tiltak.

Men Åmot kommer ikke til å søke.

Legitimerer dagens ordning

Onsdag kveld vedtok et enstemmig kommunestyremøte å takke nei til pengene.

Politikerne i Åmot mener en slik kompensasjonsordning vil være med på å legitimere dagens praksis.

– Tar vi imot disse pengene så blir det et argument i neste omgang for at vi har akseptert å leve med fire revirhevdende ulvepar i kommunen. Det kan vi ikke akseptere, og det vil vi ikke, sier Åmots ordfører, Ole Gustav Narud.

Han får støtte fra nabokommunen Rendalen, som i likhet med Åmot frykter at signalene vil kunne misoppfattes dersom de tar imot pengene.

Stor frihet

Kommunene som får midler fra Klima- og miljødepartementets støtteordning står i utgangspunktet ganske fritt til å bruke pengene som de vil.

Betingelsen er at det skal være tiltak som på en eller annen måte kan relateres til ulv.

– I Åmot har vi også tidligere fått penger for å drive informasjon og skadeforebyggende tiltak, riktignok et mye mindre beløp. Da ble det i neste omgang, for ti år siden, brukt som et argument mot å gjennomføre bestandsreduksjon, sier Narud.

I mindretall

De fleste kommunene velger likevel å søke på midlene.

Fristen for å søke går ut 1. oktober, og NRK får bekreftet fra både Aurskog-Høland i Akershus og Spydeberg i Østfold at de vil søke. Det samme gjør Hedmarks-kommunene Elverum, Kongsvinger, Engerdal, Våler og Trysil.

Men Harald Nyhuus, som representerer Høyre i Trysil kommunestyre, sier at dette i utgangspunktet ikke er penger de ønsker.

– Hva i all verden skal en kommune som Trysil kunne bruke en snau million på til avbøtende tiltak, opp mot en beitenæring som er utradert og en elgbestand som er i fritt fall, sier Nyhuus.

Når Trysil likevel har valgt å søke om midler, er det fordi de ønsker å bruke pengene på å undersøke mer om ulvenes genetiske og geografiske opphav.