Brølet fra motorsagen bryter stillheten i skogholtet ved Åsrumvannet i Larvik kommune i Vestfold. Et dødt grantre går overende. Rådgiver og insektekspert Torstein Kvamme er raskt fremme ved det falne treet for å finne spor etter den fryktede stor granbarkbille, Ips typographus. Nennsomt skjærer kniven biter av barken på grantreet og avdekker barkbillens karakteristiske gangsystemer. En enkel undersøkelse som kan gi mye nyttig informasjon for skogeier. Det er flere barkbillearter involvert i angrepene. Trolig hadde både stor og liten granbarkbille ( Pityogenes chalcographus ) to generasjoner i fjor.
– Kniv er et bra redskap for å undersøke om det finnes gangsystemer og levende granbarkbiller under barken, forteller Kvamme.
– På forsommeren kan man også kikke etter brunt boremel under de små, runde innboringshullene etter barkbillene. Om du har liggende virke bør du sjekke i hele stammens lengde.
– Ulike barkbillearter lever i de ulike delene av stammen, forklarer Kvamme.
Barkbiller, snøbrekk og tørkesommeren 2018
Det er den varme sommeren i fjor som har forårsaket de sterke skadene på grantrærne. Fjorårets tørkesommer, i kombinasjon med uvanlig mye snø og mange brukne tretopper forrige vinter, har gjort at skogeiere og skogforskere er ekstra på vakt denne våren.
– Ja, det er til dels sterke skader på gran. Avdøing av grantrær i sørlige deler av Østlandet er unormalt høyt etter tørkesommeren 2018. Det er både tørkeskader og barkbilleskader, forklarer seniorforsker ved NIBIO Svein Solberg.
– Hogstmaskinene går for fullt for å få det angrepne tømmeret ut av skogen med barkbillene.
På 1970-tallet ødela granbarkbillen fire millioner kubikkmeter granskog til en verdi av rundt 500 millioner kroner bare på Østlandet. Vestfold fylke ble hardt rammet den gang.
I samarbeid med lokal skogforvaltning skal skogforskere og eksperter på insektskader fra Norsk institutt fra bioøkonomi (NIBIO) nå undersøke flere områder i Vestfold for å anslå hvor mange trær som har blitt angrepet av ulike barkbillearter.
– Skogskadene er særlig utbredt og sterke i Vestfold. Det gjelder dels enkeltstående trær og dels grupper av trær på opptil 30, forklarer Svein Solberg.
De rammede trærne er hovedsakelig i hogstklasse 4 og 5, det vil si eldre og hogstmoden skog, men også yngre skog er rammet, i det som klassifiseres som hogstklasse 3.
– Undersøkelsene våre viser at i de fleste tilfeller er trærne helt døde, men det er også mange trær som bare har død topp, forklarer Solberg.
– En samlet vurdering av årsaksfaktorer tyder på at tørkestress i 2018 er en hovedårsak til skadene. Barkbilleangrep som en følge av snøbrekk og tørkestress er også en viktig årsak, men billeangepene er for det meste sekundære og ser ut til å være konsentrert i svekkete trær.
