Det sier daglig leder Per Olav Næss i skogsentreprenøren Næss AS.
Det som for mange har vært en drømmesommer med endeløs sol og varme, har vært en katastrofe for skogsentreprenørene. Den ekstreme tørken har ført til stor skogbrannfare, og all skogdrift ble stanset i flere uker i Telemark, Agderfylkene og andre områder på Østlandet.
Rammer hardt
Flere skogsentreprenører i disse mest utsatte områdene har måttet permittere. Dette rammer naturligvis bedriftene hardt, i en bransje som er kjent for lav inntjening og små marginer. Som en ekstra stein til byrden har NAV bestemt at denne ekstraordinære skogbrannfaren, som man ikke har sett maken til siden 1947, ikke er tilstrekkelig til at paragraf 3 annet ledd i permitteringslønnsloven får anvendelse. Dermed må arbeidsgiver også betale 10 dagers permitteringslønn til de permitterte.
Annonse
I permitteringslønnslovens paragraf 3 heter det at dersom permitteringen skyldes «brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode…». NAV mener altså at sommerens ekstremtørke ikke er en naturomstendighet etter denne lovparagrafen.
– Sløvt og arrogant
– Vi har vært gjennom permitteringer tre ganger før på grunn av skogbrannfare, én gang på 90-tallet og to ganger på 2000-tallet, og alle gangene har paragraf 3 i permitteringslønnsloven kommet til anvendelse, slik at vi ikke har behøvd å betale 10 dagers permitteringslønn. Jeg ble derfor veldig forundret over at vi fikk avslag i år, når tørken har vært mer ekstrem enn noen gang, sier Per Olav Næss.
– De maskinene vi har, kan jo ikke brukes til noe annet. I varselet vi har fått, er også kantklipping og motorsagarbeid forbudt, så vi får ikke gjort noen ting. Da er permittering eneste utvei. NAV har tatt denne beslutningen uten å informere noen om det. Det minste de kunne gjort var å informere bransjeorganisasjonen MEF, slik at de kunne kommet i gang med saken og jobbet for den før vi sto midt oppi det med begge beina. Det er sløvt og arrogant, sier han.
– Får ikke fem flate øre
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), som representerer i underkant av 100 skogsentreprenører, er naturligvis uenig i NAVs tolkning av lovteksten.
– Dette er helt urimelig etter vår mening. Selv om skogbrannfaren er over for denne gang, vil vi jobbe videre med å få NAV til å akseptere at paragraf 3 annet ledd i permitteringslønnsloven må komme til anvendelse i dette tilfellet. Sommerens ekstreme skogbrannsituasjon må defineres som en naturomstendighet som vi verken kunne forutsi eller tilpasse oss. Dette har jo vært en høyst ekstraordinær sommer, den tørreste på 70 år – kanskje noen gang – og det har aldri vært innført driftsstans over så store områder tidligere. Vi synes derfor det er urettferdig og smålig at de ikke kan la den paragrafen komme til anvendelse, sier Bjørn Lauritzen, fagsjef skog i MEF.
– Landbruks- og matdepartementet holder krisemøter med landbruket, som allerede har en rekke støtteordninger, men vi får ikke fem flate øre, selv i en prekær situasjon som denne. De sier at arbeidsgiver skal tilrettelegge, men det er jo ikke mulig. Skogsentreprenørene kan ikke bruke maskinene sine til noe annet – de er kun til tømmerdrift. Dette må løses på ministernivå, slår han fast.
– Eksepsjonelt
Anleggsmaskinen ble med ut i skogen i begynnelsen av august for å ta en prat med skogsentreprenøren Næss AS, som altså har blitt direkte berørt av driftsstansen i sommer. I nærheten av Sannidal i Telemark møtte vi medeier og skogsmaskinfører Tor Martin Næss. Hogstlaget hans fikk lov å starte opp igjen denne dagen.
– Det har vært en tøff sommer. Jeg har jobba i skogen siden 1993 og jeg har aldri opplevd en slik sommer tidligere. Mange sleit med masse snø i vinter, og så gikk det nesten rett over i denne sommeren. Det har vært helt eksepsjonelt, sier Tor Martin Næss.
Fra hånd til munn
– Alle skogbrannforebyggende tiltakene medfører en god del merkostnader, som vi jo egentlig burde dele med oppdragsgiver. I dag må entreprenøren ta på seg alle disse kostnadene. Belter og kjettinger skal tas av og på, lengre terrengtransport, flere flyttinger, kjøring av vanntanker, sitte brannvakter, kursing osv. Produksjonen faller jo voldsomt med alle disse tiltakene. På toppen av dette kommer permitteringene, som er en stor utgift rett ut av vinduet. Vi driver jo nesten fra hånd til munn her, og vi lurer av og til på om det er verdt å drive i skogen i det hele tatt. Men hva annet skal vi gjøre? spør han.
MEFs dialog med statsråden:
I løpet av juli var MEF, ved fagsjef Lauritzen og adm. dir. Julie Brodtkorb, i kontakt med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie flere ganger i brevs form. Der argumenterte de for hvorfor denne historiske tørkeperioden og påfølgende skogbrannfare burde komme inn under lovbestemmelsen i permitteringslønnslovens paragraf tre. Men uten å få gehør fra ministeren.
«Selv om det kan være stor skogbrannfare fra tid til annen, har vi aldri opplevd at det er innført en absolutt driftsstans i skogbruket i et så stort geografisk område. Det vi opplever i skogbruket nå er altså historisk ekstraordinært, og det skyldes nettopp naturomstendigheter som vi ikke rår over. Vi har alltid tidligere kunnet drive ved å tilpasse driften til skogbrannfaren…som å fjerne belter og kjettinger, ha en brannberedskap med vannkanner og brannslukningsapparater på maskinene, hakker og brannsmekker tilgjengelig. I tillegg vil driftene skje i de fuktigste delene av skogen. Alle våre entreprenører har dessuten gjennomført brannforebyggende kurs… Denne brannberedskapen hjelper imidlertid lite når skogene blir stengt av oppdragsgiverne i samråd med lokalt brannvesen», skriver MEF til statsråden.
Anniken Hauglie svarer at «unntaket for naturomstendigheter er…ment å være snevert, og vil kun gjelde ved plutselige og ekstraordinære hendelser av et visst omfang som arbeidsgiveren ikke har kontroll over eller rimeligvis kunne forutsett, som for eksempel jordskjelv, flom, ras, eller vulkanutbrudd. Tørkeperioden…har ikke oppstått brått, men er noe som har vart over lang tid. Arbeidsgiverne har dermed hatt en mulighet til å forutse at en driftsstans kan inntreffe og har hatt mulighet for å kunne planlegge for dette. På generell basis mener departementet at permitteringslønnsloven § 3 andre ledd ikke gir grunnlag for å frita arbeidsgivere for arbeidsgiverperioden i denne type situasjoner».
I sitt svarbrev til statsråden følger MEF opp med bl.a. følgende:
«Det spesielle med denne sommeren er at det er innført et absolutt forbud mot skogsdrift (mot vår vilje) av det offentlige i store deler av Sør-Norge. Denne beslutningen kom altså både overraskende og brått på oss, da det aldri har skjedd tidligere. En slik historisk langvarig tørke som mangler sidestykke i moderne tid, har ingenting med ordinære klimamessige svingninger å gjøre. Dagens situasjon vil…falle inn under begrepet naturomstendighet i permitteringslønnsloven, slik som det går frem av forarbeidende til permitteringslønnsloven. Akutt (brått) er dessuten et vilkår som ikke oppstilles i bestemmelsen. En slik tolkning av regelverket kan derfor ikke uten videre legges til grunn».
Statsråden lar seg likevel ikke rikke, men opplyser i et nytt brev at det alltids er mulig å klage på vedtaket for de skogsentreprenører dette gjelder:
«Dersom en medlemsbedrift i Maskinentreprenørenes Forbund får et vedtak der Arbeids- og velferdsetaten etter en konkret vurdering har avslått å unnta fra lønnsplikten, kan medlemsbedriften vurdere om ordinær klagebehandling er aktuelt,» skriver hun.
