Skogvern i Sør-Norge prioriteres framover
25. februar 2020
Bollestad: Vi må satse mer på tre
26. februar 2020

Skogvernmålet innen rekkevidde

For lite, for sakte og med for dårlig kvalitet, er påstander som fra tid til annen fremmes i debatt om skogvern. Påstandene er ikke riktige.

 

Skogvernet i Norge skrider fram med høy innsats, raskt tempo og god kvalitet.

 

2,85 milliarder kroner

 

Siden 2014 er det i alt satt av 2,85 milliarder kroner til skogvern. I årene fra 2017 har den årlige bevilgningen ligget godt over 400 millioner kroner.

 

I fjor fikk Norge 121 nye skogvernområder, flere enn noen gang i et og samme år.

 

I desember passerte vi en milepæl med fem prosent av skogarealet vernet, halvveis til Stortingets fastsatte mål om ti prosent.

 

God kvalitet

 

Evalueringer som er gjort, viser at kvaliteten på de arealene som vernes er god.

 

I Norge er det gjennom mange år kartlagt viktige naturtyper, og blant dem finner vi 20 ulike skogtyper som vurderes som særlig viktige for naturmangfoldet. Områdene gis verdi etter hvilke kvaliteter de har.

 

Analyser for få år siden viser at skogvernet fanger opp en svært høy arealandel av disse skogtypene. Samtlige 20 skogtyper finnes i skogvernområdene. Selv om skogvernarealet kun var på fire prosent da analysene ble gjort, lå hele 32 prosent av det kartlagte arealet av disse naturtypene i et skogvernområde.

 

Kvaliteten på arealene var også høyere i skogvernområdene, enn det en fant utenfor. Innenfor verneområdene hadde 56 prosent av kartlagt areal høyeste kvalitet, mot 36 prosent i skog som ikke er vernet.

 

Den vernede skogen inneholder vesentlig større mengder død ved og gammel skog, enn andre skogsarealer. Dette er livsmiljøer som er sentrale for en lang rekke arter som sopp, insekter, moser, lav og fugler.

 

En rekke verneprosesser er på gang, og vil øke skogvernet betydelig i årene som kommer.

 

Mangler må dekkes

 

Den politiske ambisjonen er å verne ti prosent av skogarealet, men også at vi skal sikre representativt vern av norsk skog.

 

Gjennom vern av nasjonalparker, og vern på Statskog SF sin grunn, er det vernet mye skog i nordlige og høyereliggende områder.

 

En rekke av disse områdene dekker de siste store urørte skogsområdene våre. Slike områder er viktige å bevare, så naturen i stor grad kan utvikle seg fritt. Og store områder er mer robuste mot klimaendringer og andre påvirkninger.

 

Områdene har imidlertid en lav andel produktiv skog. Dette gjør at vi i dag har vernet 3,8 prosent av den produktive skogen, mot fem prosent av det totale skogarealet.

 

Fylkene rundt Oslofjorden, nedover Sørlandskysten og på Vestlandet har lavest andel vernet skog.

 

Dekningen er spesielt lav for skog i lavlandet, under 300 meter over havet, og for skog i varme vegetasjonssoner som finnes nettopp i Sør-Norge.

 

Framover må vi være bevisst hvilken skog som vernes, slik at vi oppnår et vern som representerer variasjonen i skogsnaturen vår, og sikrer de viktigste områdene.

 

Over år er en rekke viktige skogtyper systematisk kartlagt, for å vite hvor det finnes skog som kan sikre at vernet blir representativt. Kunnskapen har i mange tilfeller bidratt til vern, i samarbeid med grunneiere.

 

Samarbeid med grunneiere

 

I 2003 inngikk skogeiere og staten et samarbeid om frivillig vern av skog. I årene etter har grunneiere tilbudt – og staten takket ja til – over 600 nye skogområder.

 

Frivillig vern er en viktig bærebjelke i skogvernet. Uten skogeierne og deres organisasjoner, ville vi ikke hatt fem prosent vernet skog i dag. Interessen fra skogeiere er stor og mange nye områder er aktuelle for vern framover.

 

I de delene av landet hvor det er vernet minst, er det private som eier skogen. Derfor er samarbeidet om frivillig vern på privat grunn viktig for å sikre et godt skogvern i fremtiden.

 

Et annet viktig spor i skogvernet er å sikre områder som allerede er i statens eie, for eksempel areal på Statskog sin grunn.

 

Prioriterer det mest verdifulle

 

Skogvernet har fanget opp svært mange viktige skogsområder. Men fortsatt er mange områder aktuelle for vern, og gir grunn til å tro på skogvern med høy kvalitet også i årene som kommer.

 

Det er de mest verdifulle områdene som plukkes ut for verneprosesser.

 

Myndighetene prioriterer skogtyper med høy naturverdi, men som samtidig er lavt dekket i skogvernet. Det omfatter skogtyper som er sjeldne internasjonalt, som regnskoger og kalklindeskog. Og det gjelder skogtyper som er viktige for svært mange truete arter og naturtyper, som kalkskog, bekkekløfter og edellauvskog.

 

Framover vil arealer i lavlandet i Sør-Norge være spesielt prioritert for vern.

På god vei mot målet

 

Arbeidet med å verne skog vil fortsette i mange år ennå. Vi når ikke målet i Norsk handlingsplan for naturmangfold om å sikre representativt vern av norsk natur innen 2020.

 

Likevel kan vi slå fast at vi er på god vei med skogvernet, og at vi er på rett vei.

 

Vi vet hva vi trenger av vernearealer framover. Samarbeidet mellom grunneiere og staten er godt.

 

Dette er en god oppskrift for å sikre representativt vern av 10 prosent av skogarealet i framtida.

 

Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet

Skogvern i Sør-Norge prioriteres framover
25. februar 2020
Bollestad: Vi må satse mer på tre
26. februar 2020

For lite, for sakte og med for dårlig kvalitet, er påstander som fra tid til annen fremmes i debatt om skogvern. Påstandene er ikke riktige.

Skogvernet i Norge skrider fram med høy innsats, raskt tempo og god kvalitet.

2,85 milliarder kroner

Siden 2014 er det i alt satt av 2,85 milliarder kroner til skogvern. I årene fra 2017 har den årlige bevilgningen ligget godt over 400 millioner kroner.

I fjor fikk Norge 121 nye skogvernområder, flere enn noen gang i et og samme år.

I desember passerte vi en milepæl med fem prosent av skogarealet vernet, halvveis til Stortingets fastsatte mål om ti prosent.

God kvalitet

Evalueringer som er gjort, viser at kvaliteten på de arealene som vernes er god.

I Norge er det gjennom mange år kartlagt viktige naturtyper, og blant dem finner vi 20 ulike skogtyper som vurderes som særlig viktige for naturmangfoldet. Områdene gis verdi etter hvilke kvaliteter de har.

Analyser for få år siden viser at skogvernet fanger opp en svært høy arealandel av disse skogtypene. Samtlige 20 skogtyper finnes i skogvernområdene. Selv om skogvernarealet kun var på fire prosent da analysene ble gjort, lå hele 32 prosent av det kartlagte arealet av disse naturtypene i et skogvernområde.

Kvaliteten på arealene var også høyere i skogvernområdene, enn det en fant utenfor. Innenfor verneområdene hadde 56 prosent av kartlagt areal høyeste kvalitet, mot 36 prosent i skog som ikke er vernet.

Den vernede skogen inneholder vesentlig større mengder død ved og gammel skog, enn andre skogsarealer. Dette er livsmiljøer som er sentrale for en lang rekke arter som sopp, insekter, moser, lav og fugler.

En rekke verneprosesser er på gang, og vil øke skogvernet betydelig i årene som kommer.

Mangler må dekkes

Den politiske ambisjonen er å verne ti prosent av skogarealet, men også at vi skal sikre representativt vern av norsk skog.

Gjennom vern av nasjonalparker, og vern på Statskog SF sin grunn, er det vernet mye skog i nordlige og høyereliggende områder.

En rekke av disse områdene dekker de siste store urørte skogsområdene våre. Slike områder er viktige å bevare, så naturen i stor grad kan utvikle seg fritt. Og store områder er mer robuste mot klimaendringer og andre påvirkninger.

Områdene har imidlertid en lav andel produktiv skog. Dette gjør at vi i dag har vernet 3,8 prosent av den produktive skogen, mot fem prosent av det totale skogarealet.

Fylkene rundt Oslofjorden, nedover Sørlandskysten og på Vestlandet har lavest andel vernet skog.

Dekningen er spesielt lav for skog i lavlandet, under 300 meter over havet, og for skog i varme vegetasjonssoner som finnes nettopp i Sør-Norge.

Framover må vi være bevisst hvilken skog som vernes, slik at vi oppnår et vern som representerer variasjonen i skogsnaturen vår, og sikrer de viktigste områdene.

Over år er en rekke viktige skogtyper systematisk kartlagt, for å vite hvor det finnes skog som kan sikre at vernet blir representativt. Kunnskapen har i mange tilfeller bidratt til vern, i samarbeid med grunneiere.

Samarbeid med grunneiere

I 2003 inngikk skogeiere og staten et samarbeid om frivillig vern av skog. I årene etter har grunneiere tilbudt – og staten takket ja til – over 600 nye skogvernområder.

Frivillig vern er en viktig bærebjelke i skogvernet. Uten skogeierne og deres organisasjoner, ville vi ikke hatt fem prosent vernet skog i dag. Interessen fra skogeiere er stor og mange nye områder er aktuelle for vern framover.

I de delene av landet hvor det er vernet minst, er det private som eier skogen. Derfor er samarbeidet om frivillig vern på privat grunn viktig for å sikre et godt skogvern i fremtiden.

Et annet viktig spor i skogvernet er å sikre områder som allerede er i statens eie, for eksempel areal på Statskog sin grunn.

Prioriterer det mest verdifulle

Skogvernet har fanget opp svært mange viktige skogsområder. Men fortsatt er mange områder aktuelle for vern, og gir grunn til å tro på skogvern med høy kvalitet også i årene som kommer.

Det er de mest verdifulle områdene som plukkes ut for verneprosesser.

Myndighetene prioriterer skogtyper med høy naturverdi, men som samtidig er lavt dekket i skogvernet. Det omfatter skogtyper som er sjeldne internasjonalt, som regnskoger og kalklindeskog. Og det gjelder skogtyper som er viktige for svært mange truete arter og naturtyper, som kalkskog, bekkekløfter og edellauvskog.

Framover vil arealer i lavlandet i Sør-Norge være spesielt prioritert for vern.

På god vei mot målet

Arbeidet med å verne skog vil fortsette i mange år ennå. Vi når ikke målet i Norsk handlingsplan for naturmangfold om å sikre representativt vern av norsk natur innen 2020.

Likevel kan vi slå fast at vi er på god vei med skogvernet, og at vi er på rett vei.

Vi vet hva vi trenger av vernearealer framover. Samarbeidet mellom grunneiere og staten er godt.

Dette er en god oppskrift for å sikre representativt vern av 10 prosent av skogarealet i framtida.

Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet