Disse aktørene kan avgjøre Norske Skogs skjebne
20. oktober 2017
NIBIOs skogforskning feirer 100 år
20. oktober 2017

Statsbudsjettet for 2018 gir ikke et tydelig grønt skifte

Selvsagt er det mye positivt i forslaget for neste års statsbudsjett, men det er viktige prioriteringer Naturviterne mener må endres før dette vedtas. Her gir vi en oppsummering av budsjettforslaget slik vi ser det:

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2018

Regjeringen bruker 2,9 prosent av Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet i årets statsbudsjett. Oljefondbruken økes til 231 milliarder, det utgjør 43.000 kroner per innbygger. Statsbudsjettet totalt for 2018 er 1325 milliarder kroner. 1325 000 000 000.

Verdiskaping – nye grønne jobber

Naturviterne har vært positive til rapporten om grønn konkurransekraft. Regjeringen signaliserer i statsbudsjettet at de vil følge opp rapporten blant annet gjennom midler til samarbeid mellom Innovasjon Norge og privat næringsliv. De grønne næringene trenger offentlig drahjelp skal bioøkonomien bli en viktig næring i takt med at petroleumsnæringer får mindre omfang.

Tross noen grep gir ikke statsbudsjettet et tydelig grønt skifte. Det offentlige må legge mer til rette for bedre samarbeid mellom næring, forskning og investormiljøer. Vi trenger flere skatteinnretninger som gir insitamenter for økte private investeringer i framtidens grønne næringsliv, f.eks opprette et miljøfond for grønn verdiskaping.

Klimatilpasning

NVE får bevilget 130 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader i 2018. Det er en nedgang på 41 millioner fra i år (171 millioner kroner). 50 mill er avsatt til kartlegging av fareområder, et kutt på 20 millioner. I en tid med klimaendringer er det urovekkende at det ikke satses mer. I dag blir f. eks. årlig bare 10 – 15 kommuner kartlagt. Dette tempoet må økes vesentlig, det er svært god samfunnsøkonomi og det er kunnskap kommunene trenger.

Det totale driftsbudsjett til NVE er redusert fra 582 til 541 millioner kroner. Vi frykter det bl.a. kan gå utover den viktige oppgaven NVE har med å bistå kommunene i arealplanlegging som skal sikre nasjonale interesser i forhold til risiko og sårbarhet knyttet til flom, skred og vassdrag.

Klima

Det er positiv at Regjeringen bidrar til internasjonalt klimaarbeid og gir støtte til klimaforhandlinger og Parisavtalen. Regjeringen øker bevilgningene til klimaforhandlingene og FNs klimapanel med 25 millioner kroner.

Regjeringen vil øke forskingsinnsats som støtter opp arbeidet med å oppfylle norske klimamål fram mot 2030. Økningen på 20 millioner kroner skal særlig rettes inn mot transport og jordbruk. Dette er positivt, men med tanke på viktigheten av forskning på dette feltet er ikke beløpet stort. Vi håper forhandlinger bidrar til å øke posten samt at forståelsen av hvor viktig dette er, øker til neste budsjett og når utover korridorene i KMD slik vi ser et høyere nivå på bevilgningen for 2019-budsjett.

Matproduksjon

Kutt i mat- og landbruksforvaltningen svekker regjeringens politikk

Regjeringen foreslår ekstraordinære budsjettkutt i viktige nasjonale virksomheter som Mattilsynet og Landbruksdirektoratet. Kutt som kommer i tillegg til den generelle avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Kuttene er særlig uforståelige når regjeringen nylig besluttet å splitte Landbruksdirektoratet i tre med en ny enhet etablert i Steinkjer. Denne delingen og utflyttingen kan komme til å koste mer enn 50 millioner kroner. Budsjettkuttet vil svekke oppgaver og mål både regjeringen og Stortinget har bestemt at Landbruksdirektoratet skal gjennomføre, bl.a. det som er avtalt i jordbruksavtalen. Naturviterne frykter også det kan svekke Landbruksdirektoratet sin kapasitet til å følge opp landbruksforvaltning rundt omkring i hele landet, og gå utover bøndene og landbruket selv med lengre saksbehandlings-tid, dårligere tilgjengelighet og lavere kvalitet på tjenestene.

Kuttene for Mattilsynet kan ramme smittevernet og kontrollen av importmat. I en tid vi skal satse på bioøkonomi, det grønne skiftet og mer og trygg mat, er det urovekkende at regjeringen kutter på de som skal gjennomføre det i praksis. Kuttene rammer folk som jobbar med alt fra arealpolitikk og jordvern til satsing på skog, klimatilpassing, trygg mat og smittevern. Naturviterne mener det kan stilles spørsmål ved det om det er i motstrid til Stortingets vilje.

Landbruksforskning

I en tid med klimaendringer, miljøutfordringer og en mer urolig verden, er økt selvforsyning, nok og trygg mat mer og mer viktig. Forskning og innovasjon innen landbruksområdet må være en nasjonalt prioritert interesse. Slik at vi blir i stand til økt produksjon, og en produksjon som er bærekraftig og som må forholde seg til begrensede ressurser og naturens tålegrense. Heldigvis har vi mange forskningsmiljø i Norge på høyt nivå innen landbruksforskning og bioøkonomi, både på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Forsking, innovasjon og kunnskapsutvikling innen landbruksområdet er økt fra 837,9 mill til kr 841,3 mill. Det betyr en økning på 0,4 %. Med pris- og lønnsvekst gir dette i praksis et kutt på ca 2 %. Det er skuffende med tanke på behovet for satsing på bioøkonomi og grønt skifte.

Marin forskning

Nytt forskningsbygg og felles senter for Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for ernæring og sjømatforskning (NIFES) og Fiskeridirektoratet i Bergen vil styrke kunnskapsbasert forvaltning og gi økt forskning innen blå sektor. Det er viktig for å gi det grønne skifte innhold. Satsingen vil styrke grunnlaget for bærekraftig innovasjon og verdiskaping innen både oppdrett, sjø og havnæring.

Bruken av 30 millioner til innovasjonsprogrammet DemoHav til marine bedrifter langs hele kysten ser vi og fram til. Det bør bla prioriteres til prosjekt som er rettet mot å løse miljøutfordringene til oppdrettsnæringen.

Regjeringen vil styrke innsatsen innen havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter, og foreslår å øke bevilgningen med 14 millioner kroner i 2018. Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner.

Natur og miljø

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har en nøkkelrolle med å følge opp norsk klima- og miljøpolitikk i praksis. Direktoratet får 12,5 prosent reduksjon i bevilgingene. Det rammer mest enkelttiltak, i mindre grad driftsbudsjettet.

På kuttlisten for enkelttiltak og prosjektet er det flere ting som signaliserer at fagkunnskapen ikke blir lyttet til. Det er foreslått vesentlige reduksjoner for skogvern og restaurering av myr. Sistnevnte riktignok for at et pilotprosjekt er avsluttet, men når dette konkluderer, i tråd med FNs klimapanel, at restaurering av myr er et billig og effektivt tiltak for å redusere klimagassutslippene i jordbrukssektoren, er det svært uheldig at Regjeringen ikke opprettholder bevilgningen på en post som fra før ikke tar mye av statsbudsjettet.

Vannforvaltning er kuttet friskt. Dette vil gå utover villaksforvaltningen. Med tanke på miljøtruslene mot villaksen, bl.a. fra oppdrettsnæringen og villaksens betydning for lokal verdiskapning, er denne nedprioritering bekymringsfull.

Miljøvern – biologisk mangfold – truede arter

En av de største truslene vi i dag står ovenfor er redusert biologisk mangfold. Dette er erkjent i FN og ifølge deres konvensjon for biologisk mangfold skal vi stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020.

Kunnskap om arter, deres økologi og leveområde er avgjørende, og er et viktig satsningsområde. Vi må vite hvilke arter vi har og hvordan de påvirkes av klimaendringene. Naturens mangfold fungerer som et immunforsvar for å møte endringene i klimaet. Vedtak og aktiviteter må ta vare på biomangfoldet.

På bakgrunn av all tilgjengelig kunnskap om betydningen av biologisk mangfold er derfor Naturviterne både skuffet og overrasket over at posten for tilskudd til trua arter og naturtyper er redusert fra 75 millioner til drøyt 40 millioner og vi ser ikke den faglige begrunnelsen for reduksjonen.

Forskning og utdanning

For fjerde statsbudsjettet på rad foreslår regjeringen at universiteter og høyskoler kutter i administrasjonen. Denne gangen er kuttet på 177 millioner kroner. Det er ikke unaturlig å tenke at det betyr dårligere oppfølging av studenter og lavere forskningskvalitet.

Samtidig bevilges det 600 millioner til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. 175 av millionene går til infrastruktur. Utdatert og mangelfull infrastruktur i UH-sektoren har vært noe Naturviterne har påpekt flere ganger og vi er derfor svært glade for at Regjeringen har tatt disse signalene på alvor. Bevilgningen vil bidra til at våre forskere som er i front for å bidra til det grønne skiftet slipper å møte på tidkrevende og unødvendige hindringer i form av utdatert utstyr.

Det er satt av penger til et nytt livsvitenskapsbygg på UiO, til nybygging på NMBU i forbindelse med flytting av Veterinærinstituttet dit og som nevnt til samlokalisering av havforskningsmiljøene i Bergen. Nytt bygg for livsvitenskap ved Universitet i Oslo innen 2023 er positivt for satsing på tverrfaglig samarbeid innen helse og miljø. Det styrker muligheten for Norge inn i en framtid der økologisk, sosial og økonomisk bærekraft blir en opplagt del av samfunnet, forskning, undervisning og verdiskaping.

Avbyråkratiseringsreformen – lite målrettet omstilling i staten

Gjennom den såkalte avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen får statlig sektor generelt budsjettkutt på 0,5% (utgjør totalt 1,7 milliarder kroner). Det kan høres lite ut, men når det har skjedd hvert år i fire år merkes det. Dette blir svært lite målrettet. Vi frykter det kan bli større kutt i forhandlingene i Stortinget slik det ble i fjor (ble økt til 0,8%)

Regjeringen effektiviserer offentlig sektor med lite prioritering. Noe som fort ikke blir effektivisering, men som kan gi motsatte og utilsiktede virkninger. Statlig forvaltning og tjenester er viktig for næringsliv, verdiskaping og f. eks kunnskapsbasert forvaltning av våre rike naturressurser. Slike kutt treffer da også næringsliv og samfunnsområder som i andre deler av budsjetter tilsynelatende skal satses på.

Avviklingen av ordningen med støtte til organisasjoner

Avviklingen av ordningen med støtte til organisasjoner innenfor det landbruks- og matpolitiske området er dramatisk. Fra et år til et annet forsvinner 30 mill til mange små og store foreninger som gjøre et viktig arbeid i hele landet. F. eks 4H, Det Norske Skogselskapet, Norske lakseelver, Oikos, Kvinner i skogbruket, Norges vel, Spire med mange flere. Det rammer et flott mangfold av arbeid disse gjør, inkludert arbeid for barn og unge, distrikt, likestilling og grønn kunnskap. Vi forventer at dette forslaget ikke får flertall i Stortinget.

Ikke økt skattefradrag for fagforeningskontingent

Naturviternes landsmøte mars 2017 vedtok resolusjon om at skattefradraget for fagforeningskontingent må økes vesentlig. Beløpet har vært uendret siden 2013.

Vi antok at det var gode muligheter for økning av fradraget i 2018-budsjettet. Det er ikke foreslått. Naturviterne vil i sammen med Akademikerne jobber aktivt for at skattefradraget for fagforeningskontingent blir økt.