17 millioner til forskning på biokompositter
2. januar 2020
Ikke vent på neste klimatoppmøte
2. januar 2020

Stig Ove har drømmejobben. Duften av nyhogd tømmer er ren bonus

- En tømmerbil er den sikreste medtrafikanten du kan møte i trafikken, sier Stig Ove Sagmo. Hver dag kjører han 500 kilometer på trønderske veier.

– Den brua vi kommer til nå, den er heftig!

Den digre tømmerbilen snegler seg over Trongfossen bru. Det går uten skader på verken bil eller bru, men det er ikke mange centimeterne om å gjøre. Du kunne kanskje fått ei skriveblokk og en blyant mellom betongkanten på brua og stengene som holder tømmeret på plass på tømmerbilen, men ikke så veldig mye mer.

Stig Ove Sagmo (56) følger konsentrert med i speilene når han manøvrerer bilen der en smal vei blir ekstra smal og svingete. Den erfarne tungbilsjåføren gliser når han enda en gang har fått bil og last helskinnet over brua som krysser Nidelva i Klæbu.

– Kan ikke ha det bedre enn dette!

– Du kan ikke ha bedre jobb enn dette!

56-åringen som bor på Ler i Melhus, men som er oppvokst i Overhalla, er like stolt av jobben sin som han elsker den. Tømmerdrift har sørget for mat på bordet til generasjoner i norske bygdesamfunn og i industrien. Den måten mange oss andre stifter kjennskap til tømmer er gleden ved lukta av nyhogd tømmer på en lunne i skogbrynet. Vi ser også tømmer når det fraktes på veiene. Det er noen ganger ikke fullt så hyggelig. Vi kommer tilbake til akkurat det.

37 tonn sagtømmer

Stig Ove og tømmerbilen er på vei til Kjeldstad Trelast i Selbu med sagtømmer. Lasten var for inntil for noen dager siden grantrær som vokste seg hogstmodne i Klæbu. På en bratt og smal vei i liene opp fra Selbusjøen bruker Stig Ove tømmerkrana til å fylle bilen med råstoff fra skogen. Grantømmer i Trøndelag blir enten bygningsplank hos Kjeldstad Trelast i Selbu, eller til avispapir hos Norske Skog på Skogn.

– Ingen som maser

Stig Ove kjører til begge steder, gjerne flere ganger om dagen. Den dagen Adresseavisen er passasjer, er han på dagens andre tur med sagtømmer fra Klæbu til Selbu.

– Det blir gjerne til at jeg kjører 500 kilometer på en arbeidsdag. Dette er kontoret mitt, sier Stig Ove i førerhytta på tømmerbilen.

– Her er det ingen som maser. Telefonen ringer sjelden, bilen er topp, sjefen er topp og stort sett er veiene godt vedlikeholdt. Dette er lykke! Kan noen ha det bedre, spør Sagmo. Og har vel egentlig svart godt og grundig på sitt eget spørsmål.

– Faller ikke av

Fra førerhytta på en tømmerbil fortoner verden seg litt annerledes enn den gjør fra en personbil som møter doningen på 60 tonn som kommer gjennom svingen.

– Ja, det kan jeg forstå, men da skal mine medtrafikanter vite at de kan ikke møte noen i trafikken som er tryggere og har ting mer på stell enn oss som kjører tømmer. Det er en stor bil og den er tung, men bilene er spesiallaget til formålet, og det er så godt som umulig at en tømmerstokk faller av, sier Sagmo.

– Ser ikke lasten hos andre

Mens det digre kjøretøyet lister seg tunglastet opp E6 i Moholtlia i Trondheim, antyder Stig Ove at en tømmerbil kan være skremmende fordi lasten er synlig. Grove tømmerstokker levner ingen tvil om at lasten er tung og stor.

– Andre vogntog kan ha like tung last, men du ser den ikke bak tynne vegger. Det er heller ikke sikkert at andre tungkjøretøy har sikret det de frakter like godt som vi har, sier Stig Ove.

Hengeren veltet

Denne turen fra Klæbu via Trondheim til Selbu, er helt begivenhetsløs, med andre ord slik det skal være i trafikken.

– I fjor vinter veltet tilhengeren på bilen min mens jeg var på en bratt skogsbilvei. Det var egentlig nokså udramatisk. Ingen ble skadet, og dagen etter var både jeg og bilen på veien igjen. Utover det, har jeg aldri selv vært involvert i alvorlige ulykker som tømmerbilsjåfør, sier Stig Ove.

Han er nå i sin andre periode med tømmerfrakt, men da han kjørte vogntog i langtransport, opplevde han to dødsulykker. Stig Ove Sagmo har kjørt store og tunge biler i 36 år.

Politi på nattskiftet

Når Stig Ove Sagmo er ferdig med arbeidsdagen, skal tømmerbilen fortsette å rulle. Da overtar Eivind Midtflå (63) kvelds- og nattskiftet med å frakte tømmer.

– Jeg liker å kjøre på natta. Da er det mye mindre trafikk enn på dagtid, sier den tidligere politimannen. Han gikk av med pensjon i politiet som 57-åring, men synes det var altfor tidlig å sette seg i godstolen.

I likhet med sin makker Stig Ove, elsker Eivind jobben med å frakte tømmer, men har sett ting i trafikken han ikke liker.

– Vi kjører biler som veier 60 tonn på de smaleste og bratteste skogsveier, sommer som vinter, og det går alltid bra. Så kommer det utenlandske vogntog som seiler omkring på brede hovedveier bare det kommer noen snøfiller. Kan noen forstå at det skal være slik?

Eivind Midtflå føler han har grunn til å spørre etter et langt yrkesliv i politiet, de 20 siste på trafikkavsnittet.