– Gledelig at regjeringen satser på bioøkonomi
16. januar 2018
Avinor: All flytrafikk i Norge elektrisk innen 2040
17. januar 2018

Studie om småviltjakt i og utenfor ulverevir: Mistet halvparten av inntektene etter at ulven kom

Resultatene vil for første gang bli presentert på Anne Evenstads næringsseminar på Evenstad førstkommende onsdag.

– Vi har samlet inn informasjon fra grunneiere (rettighetshavere) og sett på inntekter fra småviltjakt i årene fra 1990 til 2009, opplyser Pedersen.

Tidligere revir

Forskerne har studert tall fra de tidligere ulverevirene Atndalen (1999-2000), Koppangskjølen (1997–2004) og Gråfjell (2001-2004).

De har samlet inn inntekter fra småviltjakta innen revirene, jaktområder nær revirene (mindre enn femti kilometer) og områder langt fra revirene (mer enn 50 kilometer – i stor grad områder i Oppland).

Forskerne har fått inn tall som viser situasjonen før ulven kom. Videre mens den hadde etablert seg og etter at ulven var blitt tatt ut gjennom lovlig jakt.

Inntektene halvert

Hovedkonklusjonen er klar:

Innen ulverevirene er inntektene fra småviltjakta blitt halvert.

Det er større variasjon i inntekter innen og nær revirene mens den stort sett har holdt seg stabil jo lengre småviltjakta (storfugl og hare) foregår fra ulverevirene.

Nærhet til ulv og ulverevir kan også få konsekvenser for grunneiernes villighet til å investere i utmarksnæring som for eksempel nye overnattingstilbud, ifølge Simen Pedersen.

Frykter for jakthundene

– Nærhet av ulv skaper usikkerhet. Jegere er redd for sine jakthunder og jakter mindre i ulveutsatte områder. Dermed går inntektene fra småviltjakt ned. Villigheten til å investere i utmarksnæring kan også gå ned, sier Pedersen.

I gjennomsnitt tjener grunneierne innen ulverevirene 0,35 kroner pr. dekar (omgjort i 2018 kroner). Med ulv faller inntektene til 0,14 kroner pr. dekar.

– Grunneierne vi har studert innen ulverevir (totalt 640.000 dekar) tjente de i snitt 226.000 kroner før ulven kom. Med ulv tjener de 92.000 kroner; et gjennomsnittlig tap på 133.000 kroner pr. år, sier Simen Pedersen.

Studiet går fram til 2009. Etter dette ble det foretatt en rokering av grunneierstrukturen som gjør det vanskelig å sammenlikne tallene tilbake til 1990.

Siden 2009 har ulvetrykket økt sterkt.

Sonepolitikken er også innført.

I disse dager tas ulven ut av Julussa- og Osdalsflokken.

– Frykten for å miste jakthunder er ikke blitt mindre, sier Pedersen.

Selv har han endret jaktvaner og jakter kun vest for Glomma og utenfor ulverevir.

Les også

Ber departementet om å få skyte flere ulver

Hunder tatt av ulv

For grunneiere er salg av jaktrettigheter til elg langt viktigere enn småviltjakt. Her har tapene for grunneiere i etablerte ulverevir vært betydelige.

Siden 1995 har rundt 140 hunder blitt drept eller skadet av ulv.

– Hva kan studiet rundt ulv og småviltjakt brukes til?

– Det er det opp til forvaltningen å bestemme. Vi har lagt fram en dokumentasjon om hvilke kostnader ulv påfører grunneiere i -, nær – og lenger unna ulverevir, sier Simen Pedersen.

Studiet er et samarbeid med Glommen Skog og er finansiert av Skogtiltaksfondet.

Studiet er ledet av Simen Pedersen. Med på laget er også Torstein Storaas, Per Angelstam, Michael Fergusson og Petter Wabakken.

Resultatet av studien vil bli publisert gjennom både en vitenskapelig – og populærvitenskapelig artikkel.

Les også

Boikotter Norge på grunn av ulvejakta

Les også

Siste ulv i jaktkvoten er felt: – Vi tror det er to til