Foto alexkich/Shutterstock av Cathrine Glosli
Vedfyring er den viktigste formen for bioenergi i Norge – og i verden. Hva slags klimaeffekter har fyring med trebasert biomasse? Det har en gruppe forskere sett nærmere på.
– Dette er ikke et enkelt puslespill, kommenterer NMBUs forsker Per Kristian Rørstad, en av forfatterne bak en ny studie som tar for seg effektene av blant annet vedfyring.
– Vedfyring som oppvarmingsform har en oppvarmende klimaeffekt, men den gir samtidig også nedkjøling.
Omfattende nasjonal studie
Rørstad er medforfatter på en ny, stor studie nylig publisert i Scientific Reports. Der har forskerne sett på effekten av stasjonære bioenergisystemer, altså varme fra vedovner og fra fjernvarme produsert av trebiomasse, og hva slags effekt de har på det nasjonale klimaregnskapet.
– I denne studien har vi samlet en rekke faktorer som utslipp av klimagasser, karbonopptak og -utslipp, partikler i lufta og solrefleksjon.
Forskerne har brukt livssyklusanalyser til å analysere hvordan hele biomassens verdikjede, fra hogst til leveranse hos kunden, påvirker Norges klimagassregnskap. De har også inkludert karbonsyklusen, jordoverflatens refleksjon og utslipp av partikler i regnskapet.
Noen varmer, andre kjøler
Vedfyring medfører utslipp av en lang rekke partikler og gasser. Enkelte partikler reflekterer solstråling, mens andre har en klimaoppvarmende effekt. Svart karbon, også kjent som sot, fører for eksempel til oppvarming. I tillegg ødelegger den noe av snøens evne til å reflektere sollys. Dette medfører høyere temperaturer og økt snøsmelting. Organisk karbon derimot, fragmenterer solinnstrålingen og har en motvirkende, kjølende effekt. Å kvantifisere disse effektene og sette dem inn i et system har vært en utfordrende oppgave.
Store forskjeller mellom lokaliteter
– Våre resultater viser at partiklene som følger med vedfyring har en stor effekt på klimaregnskapet, sier Rørstad.
Det var imidlertid svært store forskjeller mellom steder.
– Dette skyldes de enkelte områdenes refleksjonsevne, forklarer han.
Som eksempel er det stor forskjell på hvor mye sol isbreer og svart asfalt reflekterer.
Svart karbon er verstingen
Resultatene viste også at teknologien brukt til vedfyring var av avgjørende betydning. Utslipp av svart karbon fra bioenergi utgjør årlig hele 1,6 millioner tonn CO2 i Norge, og var den viktigste enkeltårsaken til oppvarming.
– Et av de enkleste klimatiltakene vi kan gjøre er derfor å redusere andelen utslipp av sot, sier Rørstad.
– Det betyr å opprettholde strenge krav til utslipp av sot fra fjernvarmeanlegg. I tillegg bør folk flest oppfordres til å bytte ut de gamle vedovnene sine med nyere og mer utslippsvennlige modeller.
Published 3. April 2018 – 10:50 – Updated 4. April 2018 – 11:04
Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn
Per Kr. Rørstad
Forsker per.kristian.rorstad@nmbu.no
Bakgrunn:
Studien er utført gjennom forskningsprosjektet FME CenBio. Det er et samarbeidsprosjekt mellom NMBU, SINTEF Energi, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Artikkelen «Cooling aerosols and changes in albedo counteract warming from CO
2and black carbon from forest bioenergy in Norway» er nylig publisert i Scientific Reports.
NMBU
Om NMBU
Opplev NMBU
Studier
Forskning
Sidekart
Cookies
Snarveier
Finn en ansatt
Ledige stillinger
Beredskap / Vakt
Visuell profil
Bibliotek
For studenter
Emnesøk
Canvas
Studenttinget
Studentweb
SiÅs
For forskere
Finansiering
Utdanning
EUs rammeprogram
Rådgivning og juss
Forske i utlandet
For ansatte
Verktøy og tjenester
Læringssenteret
Interne nettsider
Webmail
NMBU i media
For media
Aktuelt
Ekspertlister
Presserom
Postjournal
Byggeprosjekt
Telefon 67 23 00 00
Faks 67 23 06 91
E-post post@nmbu.no
Mer kontaktinfo
Campus Ås
Universitetstunet 3
1433 Ås
Kart (pdf)
Campus Adamstuen
Ullevålsveien 72
0454 Oslo
Kart (pdf)
Facebook Twitter Instagram
