Onsdag forrige uke, samme dag som den blågrønne regjeringen entret Slottsplassen her hjemme, vedtok Europaparlamentet i Strasbourg det som kan bli nye begrensninger på hva som regnes som fornybart biodrivstoff og ikke.
Blir det offisiell EU-politikk ut av parlamentets innstilling i forbindelse med revideringen av EUs fornybardirektiv, vil biodrivstoff med palmeolje som råstoff ikke lenger telle som fornybart når måloppnåelse vurderes.
I tillegg vil det blant annet settes en grense på sju prosent i 2021 for annet biodrivstoff basert på mat og fôr, også kjent om konvensjonelt biodrivstoff, et tak som vil reduseres til 3,8 prosent innen 2030.
På sikt vil vedtaket slå inn i det arbeidet regjeringen nå er i gang med for å kutte norske klimagassutslipp. På Jeløya ble de blågrønne partiene blant annet enige om et mål om 40 prosent innblanding av biodrivstoff i 2030. Fra før av har regjeringspartiene og KrF vedtatt et mål om 20 prosent innblanding innen 2020.
At disse målene gjennomføres kan bli avgjørende for at vi når klimamålene våre. På kort og mellomlang sikt er bruk av bærekraftig biodrivstoff helt nødvendig for å kutte tilstrekkelige utslipp i transportsektoren, som nå står for nesten en tredel av norske utslipp.
På lengre sikt vil sektoren gradvis elektrifiseres, men innen den tid må biodrivstoff være en del av drivstoffmiksen. Særlig gjelder det innen varetransport og flytrafikken.
Men om innblandingskravene ender som virksom klimapolitikk, avhenger også av implementeringen. Som gjentatt mange ganger tidligere, så er ikke alt biodrivstoff bærekraftig. Det illustreres også i en fersk rapport, skrevet på oppdrag fra Regnskogfondet.
Den slår fast at hvis det ikke settes inn tiltak mot bruk av palmeolje i biodrivstoff globalt, vil de samlede målene for framtidig bruk av biodrivstoff kunne mer enn seksdoble etterspørselen, noe som vil føre til katastrofal ødeleggelse av regnskog i Sørøst-Asia, med påfølgende konsekvenser for klima og miljøet.
Det er ingen farbar vei.
Derfor er arbeidet i EU så viktig. Retningslinjene som nå diskuteres vil prege både norsk og europeisk klimapolitikk fram mot 2030.
At arbeidet som gjøres med revideringen av fornybardirektivet lykkes i å balansere de mange hensynene som må tas når biodrivstoffpolitikk utformes, også når det gjelder drivstoff hvor palmeolje er råstoff og drivstoff basert på andre former for mat og fôr, vil være kritisk for norsk klimapolitikk framover.
