Over 75 bønder, jegere og andre interesserte møtte da Østfold Bondelag og Norsvin Østfold 12. februar arrangerte møte i Rakkestad om et relativt nytt og uønska medlem i den østfoldske faunaen, nemlig villsvinet. På møtet lærte tilhørerne en del om utbredelse, og ikke minst hvilken fare dette dyret kan utgjøre for tamgrisen, fordi den kan bære med seg en rekke sjukdommer vi ikke har i Norge.
Den norske dyrehelsa kan bli truet
Svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet, Carl Andreas Grøntvet, åpnet kvelden med å framheve Norges svært gode dyrehelse. Vi har svært få av de sjukdommene andre europeiske land sliter med i sine tamsvinbesetninger. Denne gode helsen kan bli truet av at villsvinet brer seg utover. I Sør-Sverige har villsvinbestanden økt enormt fra noen hundre skutte villsvin på 1990-tallet til over 115 000 felte i jaktsesongen 2017/2018. For å holde bestanden nede må hele 70 % av den tas ut hvert år, da den har en stor reproduksjonsevne. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) anslo i sin rapport at villsvinpoplasjonen kan øke fra dagens 1 000 til 40 000 hvis ikke noe gjøres for å stoppe dem.
Villsvinet er i nær slekt med tamgrisen, og kan bære med seg mange sjukdommer vi ikke har eller ønsker inn i grisehusene våre. Afrikansk svinepest (ASP) er en av disse, og denne sjukdommen har 90 prosent dødlighet, både for den ville og tamme varianten av gris. Det finnes ingen vaksine mot denne sjukdommen, og det er heller ingen snarlige utsikter til å få en slik. ASP smitter svært lett enten fra sjuke eller døde gris, urin og avføring, jordsmitte der grisene har vært og via kjøtt fra dyr som har sjukdommen. Den hurtigste spredningen skjer via mennesker som tar med seg kjøttprodukter på reise, og som kaster dette på steder villsvin finner dette. Afrikansk svinepest kom til Georgia fra Øst-Afrika i 2007, og har spredt seg til store deler av Øst-Europa, inkludert hele Baltikum, som er kort vei til den tette bestanden i Sør-Sverige.
Villsvin kan ha med seg mange husdyrsjukdommer
Peer Ola Hofmo, som er veterinær hos Norsvin, sa at Afrikansk svinepest er bare en av mange sjukdommer villsvinet kan ta med seg. I 2018 blei det påvist salmonella hos et villsvin som blei skutt i Aremark. Denne sjukdommen gir diaré hos både dyr og mennesker, og er en zoonose, som smitter mellom ulike arter, inkludert menneske. Av andre sjukdommer villsvinet kan ta med seg er brucellose, MRSA, smittsom grisehoste, svinedysenteri, PRRS (porcint resperatorisk o reproduktivt syndrom), TGE (smittsom mage- og tarmakterie), PED (gir diaré), APP (smittsom lunge- og brysthinnebetennelse) og vanlig svinepest. De aller fleste av disse sjukdommene har vi ikke i Norge i dag, og de vil ofte medføre sanering på den gården som er ramma.
I tillegg vil en del av sjukdommene medføre strenge restriksjoner på de områdene de rammer, slik at trafikk av både dyr og mennesker kan bli stanset. Får vi ASP i Østfold, vil store deler av fylket trolig komme i karantene, noe som vil medføre all stans i bruk av utmarka, enten det er til skogsdrift, jakt eller friluftsliv. En slik båndlegging vi altså ha en stor betydning økomomisk for svinebesetningene, skogsindustrien, men ikke minst for hver enkelt av oss som liker å ferdes i skog og mark.
Villsvinet tjener på dårlig organisering
Siste innleder for kvelden var Pål Sindre Svae, ved utmarksavdelingen for Akershus og Østfold (UAØ). Han holdt innlegg om UAØs rolle i å organisere grunneiere for å redusere bestanden og hindre utbredelse av villsvinene. Fra å være et lokalt prosjekt med navnet «Villsvin på grensen» har nå de store grunneieraktørene i Østfold, Akershus og Hedmark, som alle har villsvin, nå gått sammen til et nasjonalt prosjekt med samme formål. Bak prosjektet står UAØ, Norges Bondelag, Glommen Skog og Norskog. – «Det er kun villsvinet som tjener på mangel på samarbeid», sa Svae, og pekte på at det helt sentrale er forpliktende grunneiersamarbeid over store nok arealer. Arealene må inkludere både ut- og innmark. Av dagens organisasjonsforer pekte Svae på at det er utmarkslagene (grunneierlagene) som er best egnet til dette arbeidet. Prosjektet vil også jobbe med å få mulighet til andre jaktmetoder enn i dag, for eksempel bruk av lys og med løs halsende hund. Svae avslutta med at samarbeidet med jegerne er veldig viktig, og ikke minst å ha et godt ettersøkslag.
Plansjene som blei vist på møtet ligger i menyen til høyre.
