Del denne artikkelen: –
Carter Roberts er toppsjef i WWF USA (World Wildlife Fund), og har ledet den amerikanske miljøorganisasjonen siden 2004. Den siste økonomiske informasjonen organisasjonen selv har offentliggjort viser at Roberts i 2017 fikk utbetalt nesten 1,45 millioner dollar i lønn og godtgjørelser.
Det er over 12 millioner kroner.
Roberts hadde en grunnlønn på rundt 6.2 millioner kroner og fikk en bonus på rundt 330 000 kroner. Resten av millionene han fikk utbetalt var del av en såkalt «utsatt kompensasjonsordning» som Roberts har hatt tjent opp over de fire år.
Hensikten med den ekstra kompensasjonen var, ifølge WWF USA, å bidra til at man beholder «nøkkelledere som er vanskelig, om ikke umulig, å erstatte.» Kompensasjonsordningen ble utbetalt uavengig av «organisasjonens netto inntekter og finansielle prestasjoner.»
Det fremgår også av 990-skjemaet til WWF USA, et skjema med økonomisk informasjon amerikanske ideelle organisasjoner må offentligjøre, at organisasjonen også betalte flyreiser på 1.klasse og/eller chartret fly for Roberts i 2017.
Men det er ikke bare toppsjefen som tjener bra i WWF USA. Flere andre ledere i den amerikanske miljøorganisasjonen har også til smør på brødet.
Ifølge oversikten WWF USA har levert amerikanske myndigheter var det i tillegg til Roberts to ledere som fikk over fem millioner kroner i lønn og godtgjørelser det samme året. Og hele ledergruppa i den amerikanske organisasjonen har hatt en svært solid lønnsøkning over tid.
Mens det i 2013 kun var tre ledere som tjente over 300 000 dollar i året (2,5 millioner kroner) var det i 2017 ni ledere som tjente over 300 000 dollar i året. I tillegg kommer altså andre godtgjørelser på flere hundre tusen kroner.
Norsk støtte
Samtidig som WWF USA over flere år har prioritert å øke lederlønningene, har organisasjonen mottatt norske bistandsmildler.
Fra 2009 til 2015 mottok WWF USA drøyt 83 millioner i støtte fra Norge.
I 2016, året før Roberts tjente over 12 millioner kroner, inngikk WWF USA og Norad en ny avtale som innebærer at miljøorganisasjonen mottar 77,5 millioner kroner i perioden 2016 til 2020.
Støtten var og er en del av den norske regnskogssatsningen og er gått til prosjekter som skal bevare regnskog i blant annet DR Kongo og Latin-Amerika.
Wenche Fone, som er avdelingsdirektør for Avdeling for sivilt samfunn i Norad, er kritisk til lønningene i organisasjonen.
– Vi mener denne lederlønningen er for høy. Vi følger dette nøye og gjør vurderinger av lederlønninger når vi inngår nye avtaler. Denne avtalen ble inngått i 2016 og lederlønningen har økt betydelig siden det, sier Fone. Hun poengterer at Norad gir tilskudd til det viktige skogarbeidet WWF USA gjør og til lønninger på lavere nivå. Altså ikke til topplederlønnen.
– Lønnsnivået på ledernivå i USA er generelt høyt og vi er tilfreds med at lønnsnivået i WWF USA på lavere nivå er sammenlignbart med andre organisasjoner, sier hun.
Fone vektlegger også at WWF USA er en viktig global aktør som Norad også har høye forventinger til når det gjelder hvilke resultater de skal levere.
– Vår erfaring er at WWF USA er en sterk faglig organisasjon som tilfører partnere og andre aktører viktig kunnskap og kompetanse, sier hun
– Kan denne topplederlønna få konsekvenser for eventuell fremtidig støtte til WWF USA?
– Ja, vi synes dette nivået er svært høyt og det blir del av vurderingen vi gjør når en mulig ny søknad skal vurderes neste år. Hvordan dette eventuelt skal skje er for tidlig å si nå.
Fone poengterer også at Norad er opptatt av åpenhet og at direktoratets partnere utviser godt skjønn når det gjelder lønninger.
– Spesielt ledere i bistanden bør ikke bevilge seg lønninger som er uforholdsmessig høye. Vi har også gjort en gjennomgang av hvordan andre givere håndterer slike spørsmål og har god dialog med dem om det.
– Bør vurdere alternativer
Terje Vigtel, tidligere ambassadør og direktør for Norads Avdeling for sivilt samfunn, er kritisk til det høye lønnsnivået i flere norskstøttede organisasjoner.
– Det vil åpenbart svekke oppslutningen om bistanden hvis folk forbinder bistand med høye lønninger og generelt svært høy standard. Og argumentet om norske penger ikke går til lønninger holder rett og slett ikke. Pengene flyttes jo bare rundt i organisasjonen, sier han.
Vigtel er nå seniorkonsulent i firmaet Conow og forteller at han selv tok opp lønnstematikken med flere organisasjoner da han jobbet i Norad.
–Jeg tok det opp med dem da jeg var i Washington. Det høye lønnsnivået finnes jo særlig i miljøorganisasjonene, de burde jo definitivt vise måtehold. De hørte høflig på meg, men jeg tror ikke det skjer noen endringer før lønnsnivået får konsekvenser for bevilgningene de mottar, sier Vigtel.
Han mener det er bra at Norad nå signaliserer at for høye lønninger kan gå utover fremtidige avtaler.
– Det er helt riktig vurdert. Det er en del internasjonale organisasjoner som bruker argumentet om at de må betale svært godt for å rekruttere og beholde gode ledere. Men min erfaring er at det er liten sammenheng mellom hvor høy lønn man har og kvaliteten på jobben man gjør.
Vigtel understreker at han synes lønningene i norske ikke-statlige organisasjoner er moderate og ikke kan sammenlignes med lønnsnivået man finner i en del amerikanske og internasjonale organisasjoner.
– Lønnsnivået i norske organisasjoner er fornuftig. Det er faktisk viktig at folk som jobber med fattigdom og utviklingen ikke har lønningen som urimelig høye. Det dreier seg om omdømme, sier han.
WWF Norge: Kan ikke forsvare dette
– WWF Verdens naturfond kan ikke forsvare de høye lederlønningene til WWF i USA. Vi reagerer sterkt på lønnsnivået de opererer med, og har formidlet dette til våre amerikanske kolleger, samtidig som vi har utfordret dem til å tenke gjennom lønnsnivået, sier fungerende generalsekretær WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
Hun forklarer at WWF-nettverket, som har kontorer i mer enn 80 land, i all hovedsak dreier seg om selvstendige organisasjoner som opererer i hver sin juridiske og samfunnsmessige sammenheng.
Bård Vegard Solhjell, avtroppende generalsekretær i WWF Norge og påtroppende Norad-direktør, tjente i fjor 990 000 kroner som generalsekretær for miljøorganisasjonen. Med det var plasserte han seg midt på treet blant ledere i norske ikke-statlige organisasjoner.
Lederne for de store norske hjelpe- og miljøorganisasjonene organisasjonene tjener i all hovedsak mellom 800 000 og 1,4 millioner kroner. Jan Egeland, som leder en organisasjon med 14 000 ansatte og som har operasjoner i 30 land, tjente i fjor knappe 1,4 millioner kroner.
I Norge er det statsansatte «bistandstopper» som tjener best og trolig vil Solhjell gå opp i lønn som Norad-sjef.
Andaur sier til Bistandsaktuelt at WWF Norge er på nivå med andre sammenlignbare frivillige organisasjoner, og at det også gjelder topplederen. Hun understreker at ansatte i organisasjonen generelt har en moderat lønnsutvikling og at for eksempel avdelingsledere har et lavere lønnsnivå enn tilsvarende stillinger i staten.
Den fungerende generalsekretæren understreker også at pengene som utbetales fra Norad til WWF-USA brukes til prosjektene de er ment for, ikke til å lønne ansatte på ledernivå.
Hun opplyser at WWF Norge snart skal sende en ny søknad til Norad i samarbeid med WWF-USA.
– I den nye søknaden blir WWF Verdens naturfond hoved-søker, og WWF-kontoret i Norge vil koordinere bruken av midlene. Vi mener at disse prosjektene kan styres like effektivt herfra, i en organisasjonsstruktur med norsk lønnsnivå, sier Andaur.
Bistandsaktuelt har brukt gjennomsnittlig dollarkurs for 2017 i denne saken. Hadde vi brukt dagens dollarkurs ville lønningene og godtgjørelsene i WWW USA blitt enda høyere i norske kroner.
