2021 blir et år hvor viktige skogpolitiske prosesser avgjøres i EU

 

 

EUs skogstrategi
I 2021 skal EU revidere sin skogstrategi. Det er 8 år siden forrige revisjon og siden den gang har man fått både Parisavtalen, FNs bærekrafts mål, EUs bioøkonomistrategi og EUs Green Deal. Med bakgrunn i denne utviklingen er det mye som tilsier at en ny skogstrategi vil være positivt for utviklingen av skogbruket innen EU. Men, i fjor høst ble det publisert en veileder for denne prosessen og slik NORSKOG tolker den så legges det vekt på vern og bevaring av skog på bekostning av virkesproduksjon. Den innsatsen skogbruket gjør for biologisk mangfold anerkjennes i liten grad av EU-kommisjonen. Skogorganisasjoner i mange land har nå mobilisert for å få fokus over mot et tydelig bærekraftsprinsipp med vekt på både økonomiske, økologiske og sosiale perspektiv, slik at skogbrukets betydning for det grønne skiftet kan styrkes.

 

 

Restaurering av natur
I 2021 vil EU for første gang få bindende lover for restaurering av natur. Hva og hvordan dette skal gjøres er ikke avklart, men det vil helt klart få betydning for skogbruket med klare krav om restaurering av skogområder. Restaurerte områder skal selvfølgelig vernes i en eller annen form, noe som vil medføre at en andel av skogarealet tas ut av produksjon.

 

 

EUs strategi for biologisk mangfold
I 2020 la EU-kommisjonen frem en strategi for biologisk mangfold fram til 2030. Her var fokus rettet mot bevaring og vern. Denne må medlemslandene ta stilling til i 2021.  Den svenske organisasjonen Skogs Industrierna har engasjert seg sterkt i denne prosessen. Ifølge dem bygger strategien på to forutsetninger som begge er feil; at tilstanden for biologisk mangfold i europeiske skoger er like dårlig som globalt og at biologisk mangfold klarer seg bedre i vernede områder. Skogs Industrierna er tydelige på at kommisjonen må basere strategien på bærekraftsprinsippet med vekt på både økologiske, økonomiske og sosiale forhold og strategien må sees i sammenheng med andre prosesser i EU som f.eks Green Deal, slik at man styrker skogens evne til å bidra i bærekraftig utvikling.

 

 

NORSKOG følger disse prosessene og forsøker å påvirke der vi kan. Dette fordi vi har erfaring for at det som vedtas av reguleringer i EU raskt implementeres i norsk politikk og forvaltning. Selv om et aktivt skogbruk og skifte fra svart til grønt karbon utvilsomt er viktig for å løse de klimautfordringene vi er oppe i så kommer ikke denne utviklingen av seg selv. Så vel i EU som i Norge er det sterke krefter som arbeider for å begrense skogbrukets muligheter fordi de ønsker mer vern av natur.

 

av Arne Rørå