NORSKOG takker nei til deltakelse i Skog Norge
5. november 2014
Budsjettforhandlingene resulterte ikke i fritak for gevinstbeskatning
12. november 2014

NORSKOGs innspill til Energi og Miljøkomiteen vedr. Statsbudsjettet

NORSKOG har de siste ukene deltatt på høringer vedr. statsbudsjettet i Finanskomitéen, Næringskomitéen og Transport og Kommunikasjonskomitéen. I dag er næringspolitisk sjef Mari Gjølstad hos Energi og Miljøkomitéen. 

Her kan du lese NORSKOGs innspill til statsbudsjettet hos Energi og Miljøkomiteen: 

——–

Skogbruk fremstilles ofte som en «uting» i miljøsammenheng. Men det er ennå ikke påvist at skogbruket har vært årsak til utryddelse av en eneste art! Det er grunn til å minne om at skogbruket er undergitt svært strenge miljøkrav etter loven, samtidig som at vi også setter enda strengere krav til oss selv i miljøsertifiseringsordningen. Vi vet at vi driver en næring som kan påvirke sårbare arter, og ønsker å hensynta dette på en balansert måte. Da forventer vi at de restriksjoner som vi skal underlegges, er gitt tilstrekkelig grundig behandling i Stortinget, og ikke slik som for eksempel INON, som på meget svakt grunnlag har hindret utnyttelse av fornybare ressurser.

Skogbruket er underlagt en omfattende undersøkelsesplikt rundt miljøforhold, kulturminner og andre verdier i forkant av hogst. Opplysningene som skal innhentes finnes i all hovedsak i offentlige databaser. Kvaliteten på disse dataene, og brukervennligheten, er imidlertid dårlig, og kan medføre at vi feiler. NORSKOG mener at det må være et offentlig ansvar å effektivisere opplysningstilgangen slik at den tilpasses hverdagen for brukere av basene i det operative skogbruket. Skogbruket bidrar i stor grad til gratis vern og må kunne forvente at det offentlige klarer å samordne miljøopplysninger slik at man vet hva man skal forholde seg til, og slipper å komme i ansvar, endog i straffeansvar, under utøvelse av næring i egen skog.

Frivillig vern er viktig

I statsbudsjettet foreslås det å kutte over 200 mill. til frivillig vern. NORSKOG vil understreke betydningen av å opprettholde en høy bevilgning til frivillig vern. Frivillig skogvern gjør det mulig å gjennomføre vern på en smidig måte, og uten et unødig høyt konfliktnivå. Det er en ordning som både miljøorganisasjonene og skogeierne slutter seg til, og bør klart prioriteres fremfor vern gjennom tvang. Et kutt i denne størrelsesorden betyr i realiteten en utfasing av ordningen over tid, noe som vil være svært uheldig.

Skogsbilveier – et klimatiltak

Posten for tilskudd til skogsbilveier er økt de to siste årene. Skogsbilveier er et helt nødvendig virkemiddel for å få ut tømmer fra områder hvor det nå står hogstmoden skog. Med skogens betydning i et klimaperspektiv er man nødt til å akseptere at skogbruk og biologisk mangfold må kunne balanseres. Mindre bidrag til skogsbilveier betyr dessuten mer terrengkjøring og dertil ødeleggelser. Skogsbilveier er også nøkkelen for mange for å komme seg ut i naturen til fots og på sykkel.

Argumentet om at veibyggingen berører de mest sårbare områdene med gammelskog, kan ikke høres. Det aller meste av midler til skogsbilveier går til ombygging av eldre veinett. Dette skyldes dels nye krav til veiene, dels at man tillater tyngre kjøretøy.

SSB informerer om at det i 2013 ble bygget 82 km nye helårs veier, mot 314 km ombygde veier. Til sammenligning har vi 48 300 km med helårsbilveier og sommerbilveier totalt.

Når Venstre i sitt alternative budsjett går inn for å kutte tilskuddene til skogsbilveier med 20 millioner, så anser vi dette for å være mot bedre vitende, all den tid man anser seg for å være et parti som fokuserer på klima.

Rovviltforvaltning

Regjeringen vil i løpet av våren presentere forslag til hvordan man skal håndtere ulvebestanden i Norge fremover, herunder spørsmålet om opprettholdelse av ulvesona.

NORSKOG vil påpeke behovet for å sette seg inn i situasjonen for de som driver næring i grenseområdene, og især innenfor ulvesona. Det er – etter at ulven ble ønsket velkommen til Norge – blitt nærmest uten nytte å satse på utmarksnæring i og i nærheten av ulvesona. NORSKOG mener at ulvesona har utspilt sin rolle i og med at det ikke gis fellingstillatelser i sona selv om bestandsmålet er nådd.

Et prinsipielt spørsmål som melder seg, er også hvorvidt det er riktig at storsamfunnets ønske om ulv, skal belastes noen relativt få grunneiere. Herunder oppstår spørsmålet om statlig leie av jaktrett på elg i ulverevir bør gjeninnføres. Prøveordningen fra 2006-2007 ble ikke gjennomført som tiltenkt, og bør gjenopptas. Det er en relativt liten kostnad (i hvert fall sett i forhold til hva rovdyrforvaltningen koster totalt sett) som vil gi en oppreisning til de som ganske tilfeldig er havnet i rovdyrsona.

Oppfølging av klimaforliket – klimaplanting

Regjeringens forslag til oppfølging av klimaforliket med tilplanting av nye arealer, har endt opp i et forslag på 3 millioner til et pilotprosjekt. Stortinget bør vise handlekraft mht. å bevilge mer til dette prosjektet. KrF har startet med å foreslå ytterligere 12 millioner kroner.