Avklaring i Høyesterett omkring jaktrett!

I disse jakttider kan en dom i Høyesterett være av interesse. Ved salg av en landbrukseiendom i 1963 beholdt selgeren innmarken og det ble også avtalt at selgeren skulle beholde jaktretten på det frasolgte arealet. Handelen medførte altså at jaktretten ble avtalt fradelt fra resten av eiendomsretten på salgsobjektet. Ved at det ble innført et forbud mot å skille jaktrett og eiendomsrett så tidlig som i 1899, burde kanskje saken vært opplagt. Men i rettssystemet har man til slutt endt opp med en dom i Gulating lagmannsrett som baserer seg på at avtalen er gyldig.

Saken ble derfor anket inn for Høyesterett som ble bedt om å ta stilling til om det er mulig å avtale seg bort fra viltlovens ufravikelige bestemmelse. NORSKOG er tilhenger av avtalefrihet og slik sett kunne man tenke seg at en avtalefrihet vedr. dette kunne ha sine positive sider. Men lovforbudet mot fradeling av jaktrett, som vi tross alt har hatt i 119 år, springer ut av en erfaring om at eiendomsforholdene ville blitt uhåndterlige dersom man etter hvert skulle fått en gruppe av rettighetshavere til jakt som ikke var grunneiere. På det grunnlag gikk NORSKOG sammen med Bondelaget og Skogeierforbundet om et felles prosesskriv for å belyse allmenne interesser i saken.

Ved dom av 20.09.2018 har Høyesterett enstemmig kommet til at viltlovens bestemmelse er ufravikelig og at avtaler som inngås i strid med bestemmelsen ikke er gyldig mellom partene. Dommen er jo ikke oppsiktsvekkende i det den i realiteten sier at loven gjelder, men det er likevel fornuftig at tvil rundt denne bestemmelsen nå blir fjernet.

Dommen leser du her:

Norges Høyesterett – Dom_ HR-2018-1782-A – Jaktrett