Barkbillefeller hjelper lite hvis det ikke er koordinert

Tørkesommer og uvanlig mye toppbrekk i 2018 ga granbarkbillen og liten granbarkbille ideelle forhold for formering. Barkbillen angriper under normale populasjonsstørrelser svekkede, eldre grantrær i hogstklasse 4 og 5. Antall biller som må til for å drepe et tre avhenger av treets motstandskraft. Vindfall, tørkestresset og undertrykkede trær er derfor barkbillens primære matkilde. En tommelfingerregel er at svekkede trær har lav angrepstetthet og høy reproduksjon, mens stående friske trær har høy angrepstetthet og lav reproduksjon av biller. Når vi relativt sett har mange svekkede trær (som vi har etter 2018) og gode klimatiske forhold får vi stor vekst i bestanden av barkbiller. Det ble i 2018 registrert to generasjoner barkbiller i enkelte områder i Vestfold og nedover Sørlandet, mens det i normale år er vanlig er en generasjon. Flere generasjoner barkbiller på et år før til eksponentiell vekst i bestanden.

 

Lærdom fra tidligere hendelser

Lærdommer og kunnskap opparbeidet etter stormen «Gudrun» i Sør-Sverige vinteren 2005 viste at det var «ingen effekt av småskala innsats» (Åke Lindelöw, Sverige lantbruksuniversitet). Her ble rundt 75 millioner m3 virke vindfelt og var et potensielt arnested for barkbiller. Det ble igangsatt en massiv felles koordinert opprydding og omtrent halvparten av den stormfelte volumet var kjørt ut innen juni samme år. Dette førte likevel til en massiv økning i barkbillepopulasjonen året etter, men innen mai 2006 hadde nesten alt vindfelt virke blitt utkjørt, og bestanden begynte å synke i 2007 (som følge av redusert mattilgang for billene). Dette viser at en god skoghygiene, med rask opparbeiding av vindfelt tømmer lønner seg.

 

Dagens situasjon

Mange skogeiere begynner å bli bekymret for utviklingen og lurer på hva hun/han kan gjøre for hindre barkbilleangrep i egen skog. Mange etterspør barkbillefeller som ble brukt under «barbillekrigen» på 1970–tallet og andre tiltak som kan forhindre angrep i deres skog.

 

En ikke-koordinert utsettelse av barkbillefeller på enkelteiendommer har svært liten til ingen effekt på populasjonen av barkbiller. Dette kan i verste fall medføre at de enkelteiendommene som setter ut barkbillefeller tiltrekker seg flere barkbiller som angriper skogen rundt fellene (noen vil gå i fellene, men mange andre kan etablere seg i skogen rundt). NIBIO har drevet barkebilleovervåkning i Norge siden 1978 og måler årlig billebestanden ved hjelp av barkbillefeller. Disse fellene er kun ment for å overvåke populasjonen og må ikke forveksles med en offentlig billefangst for å redusere populasjonen. 

 

En koordinert og regionalt styrt massefangst av biller vil begrense populasjonen og veksten i populasjonen, men det er ingen ting som tyder på at det vil være regningsvarende (kostnadseffektivt). 

 

«Hver mann sin felle» vil ha liten effekt på populasjonen av barkbiller

 

Tiltak den enkelte skogeier kan gjøre

Det beste tiltaket skogeiere kan gjøre er å ha god skoghygiene. Vindfall, skadde og tørkestressede trær krever færre barkbiller for å drepe det enkelte tre, og vil enklere gi billene et sted for reproduksjon. Å fjerne disse trærne og samtidig passe på at skogen er frisk, vil være et mer effektivt tiltak for å begrense barkbillen enn utsetting av feller. Barkbillen angriper normalt bare skog i hogstklasse 4 og 5. Ved å ha en stor andel granskog i hogstklasse 4 og 5 vil risikoen for store verditap ved barkebilleutbrudd øke betraktelig.

 

Ola Aamodt