Danner det noen mening i å klassifisere naturens tilstand som «god» eller «dårlig» etter en enkel skala?

Miljødirektoratet har bestilt en rapport over økologisk tilstand for skog. Denne rapporten er en del av Klima og miljødepartementets overvåkning for tilstanden av ulike økosystemer. Intensjonen bak dette arbeidet er delvis fornuftig. Men når dette skal settes ut i livet, er det grunn til å være vesentlig mer skeptisk. I metodikken lager man en modell der man setter idealtilstanden til faktor 1,0 som tilsvarer en jordklode uten mennesker og null som er et svært forringet økosystem. Deretter tenker man på et tall og kommer frem til at 0,6 er en kritisk grense.

Og da er det jo bare å regne ut. I og med at mennesket lever av å bruke arealer – og har holdt på med det i mange tusen år, er det jo ikke så rart at man kommer nokså langt fra 1,0. Og videre kan man konkludere med at det sikkert bare blir verre og verre ved «videreføring av dagens politikk for skog- og utmarksnæringen».

Rapporten inneholder mange interessante observasjoner og tallstørrelser og fremstår som et svært kompetent arbeid. Men budskapet av en slik rapport blir jo nødvendigvis et produkt av metodikken og oppdraget. Derved blir budskapet lite meningsfullt, etter vår oppfatning.

Fremtiden består opplagt i å benytte skogarealene til å produsere fornybart industriråstoff med minst mulig miljøbelastning. Men samtidig må man ikke lage en illusjon som baseres på at det er mulig å fase ut fossile råstoff og erstatte det med bærekraftig råstoff uten at naturen bli påvirket. NORSKOG mener vi må drøfte fremtidens skogbruk basert på forutsetningen om at mennesket er en art som er kommet for å bli.

Rapporten leser du her.

Les om klimagevinsten ved skogbruk her.

Les om skogbruks rolle i Klimakur 2030 her.