Deltagerlignede selskaper skattlegges for hardt ved salg og oppløsning /realisasjon

Ved skattereformen i 2005 ble alle sameier som drev næring tvunget inn i en selskapsstruktur. Selve eiendommen ble da i de fleste tilfeller ført inn i balansen til selskapet til en ikke nødvendigvis veloverveid sum.

Dette ser vi resultatet av nå, når flere DLS skal selge eiendom eller når en deltager ønsker å løse inn de(n) andre. Når en deltager kjøper ut de andre (altså at man går over til å ha bare en deltaker), blir DLS’et automatisk oppløst. Da skjer det en realisasjon på alle deltakernes hender. Også kjøperen kan derfor komme i skatteposisjon på delen de allerede eier.

Ved selskapsendring og påfølgende beskatning er det ikke relevant hvorvidt DLS’et har vært hjemmelshaver til eiendommen eller ikke. Skatteetaten legger uansett til grunn at eiendommen skattemessig har vært brukt i DLS’et.

I noen situasjoner er det mulig å unngå høy beskatning ved realisasjon. Det første man bør gjøre er å avklare om eiendommen tilfredsstiller kravene til virksomhet eller ikke. Her kom det nye regler i 2016. Er man under virksomhetsgrensen, burde man avvikle DLS’et.

Dersom man ikke kan bruke noen av de «smarte» unntaksbestemmelsene, er hovedregelen at salg av eiendom og overskudd på drift beskattes likt i et DLS. Det gir en effektiv skattesats på litt under 50 %. Dette er en mye høyere beskatning enn ved salg av landbrukseiendom for øvrig, der det i enkeltpersonsforetak er 22% skatt på gevinsten. I mange tilfeller kommer, som nevnt, også kjøperen i skatteposisjon.

NORSKOG arbeider med denne problematikken mot myndighetene i håp om å få til endringer i regelverket. Lavere beskatning vil være et godt bidrag til å få oppløst uhensiktsmessige selskaper og dermed bedre eiendomsstrukturen i landbruket.