Den store partioversikten del 2/2: Skatt, klima og vern - Norskog
Den store partioversikten del 1/2: FoU, verdikjeden og veibygging
6. september 2021
Bok om Saggrendas historie ute for salg.
10. september 2021

Den store partioversikten del 2/2: Skatt, klima og vern

Hvilken skogpolitikk har egentlig partiene? Les om partienes skogpolitikk om skatt, klima og vern.

 

NORSKOG har undersøkt partienes faktiske skogpolitikk, og sammenstilt den her. Dagens sammenstilling tar for seg Skatt, klima og vern. I går publiserte vi  del 1, som tok for seg FoU, verdikjeden og veibygging og -vedlikehold. Den finner du her.

 

Skatt

Bør vi fortsatt ha formuesskatt på arbeidende kapital og hvis ja, – hvorfor det?

FrP: Nei.

Høyre: Nei.

Venstre: Nei.

KrF: Nei.

Sp: Ja. Sp ønsker å øke bunnfradraget i formueskatten og redusere formuesgrunnlaget for driftsmidler. Sp foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2021 å øke rabatten for driftsmidler i formueskatten til 60 prosent. Sp vil vurdere om særskilte endringer i formuesskattleggingen av skog kan understøtte våre ambisjoner for skognæringen.

Ap: Ja. Ap vil at færre småsparere med formue i bank og bolig skal betale formuesskatt, og øke skatten for de aller rikeste. Ap mener at satsene i formuesskatten bør være høyere.

Ap mener all kapital er arbeidende, og at å skape et skille mellom arbeidende og ikke-arbeidende har ikke et faglig belegg. Ap mener penger i banken er arbeidende, fordi den lånes ut til bedriftene. Det er derfor krevende, om ikke umulig, å avgrense verdsettingen til kun å dreie seg om maskiner i produksjon, da en aksje gjenspeiler både realkapitalen i et selskap, og andre verdier, som for eksempel kunnskap hos ansatte, immaterielle etc.

SV: Ja. SV vil ha økt formuesskatt på aksjer og driftsmidler. Det har vist seg svært vanskelig å skille maskiner fra aksjer i formuesskatten. Formuesskatten er helt avgjørende for at landets rikeste personer skal skatte etter evne. Vi har fortsatt ingen dokumentasjon på at formuesskatten er til hinder for verken verdiskaping eller norsk eierskap.

MDG: Ja. MDG mener at dagens system for håndtering av arbeidende kapital ikke er godt nok fordi store verdier unntas beskatning uten at dette er verdier som kan karakteriseres som arbeidende kapital.

MDG mener det vil være ønskelig å kunne skille ut varige driftsmidler som maskiner, inventar o.l. ved fastsettelse av formuesverdien av unoterte AS, slik at denne delen av formuesverdien kan gis en rabatt ved utmåling av formuesskatt for eierne.

MDG vil innføre en mer rettferdig formuesskatt der de største formuene beskattes mer, samtidig som bunnfradraget økes slik at flere vanlige folk slipper formuesskatt.

Rødt: Ja. Rødt vil å ha formueskatt på arbeidende kapital. Ofte tenker vi på arbeidende kapital som maskiner, utstyr, osv., men aksjer står for 88 prosent av grunnlaget som rabatten gjelder for. Finansdepartementet har uttalt at «arbeidende kapital er et kunstig begrep og at det vil være vanskelig å foreta en grensedragning mot annen type formue». Resultatet av en skatterabatt på «arbeidende kapital» er skattekutt til de rikeste. Rabatten gjør det i realiteten mer lønnsomt å investere i aksjer enn i ansatte, enn før reduksjonen.

 

Bør gevinstbeskatningen på salg av skogeiendommer ut av familien fjernes, slik at det blir mer attraktivt å selge eiendommen?

FrP: Ja, det framstår som en fornuftig og mer rettferdig praksis. En burde stå friere med hensyn til hvem man vil selge skog- og jordbrukseiendommer til.

Høyre: Høyre har ikke tatt stilling til dette. Høyre vil justere konsesjonslovbestemmelsene for skog for å fremme aktiv forvaltning og aktivt eierskap. Høyre ønsker også å øke privat og lokalt eierskap til norske skogressurser ved reduksjon av det offentlige eierskapet til skog.

Venstre: Venstre kommer ikke med noen konkrete lovnader. Venstre mener det blir krevende med dagens skattesystem, men at det kan være grunnlag for å vurdere en ordning hvor slike gevinster kan utsettes fra beskatning om det benyttes som innskudd i et selskap i samme skatteår, og slik kan benyttes til andre investeringer uten at det utløser skatt.

KrF: Nei. I forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet for 2016 foreslo regjeringen endringer i regelverket for gevinstbeskatning av landbrukseiendom, herunder skogeiendom. Da saken kom til behandling i Stortinget, stemte regjeringspartiene sammen med KrF og Venstre likevel imot disse endringene. KrF har ikke endret posisjon siden da angående gevinstbeskatning av landbrukseiendom.

Sp: Sp har ikke tatt stilling til dette, men vil vurdere innretningen av denne for å sikre flere «aktive eiere».

Ap: Ap har ikke tatt stilling til dette.

SV: SV har ikke tatt stilling til dette, men er skeptiske.

MDG: MDG har ikke tatt stilling til dette.

Rødt: Nei, Rødt er ikke for å fjerne gevinstskatten.

 

Staten, allmenninger, NJFF m.fl. har et fritak for mva. når de selger jakt. Dette skaper en konkurranseulempe for private utleiere. Samtidig vil det være uheldig å innføre mva. for alle fordi det vil fordyre jakten. Har ditt parti noe synspunkt på hva som kan gjøres med denne problemstillingen?

FrP: FrP opplever ikke at det er noe krav om å innføre moms på jakt. FrP var heller ikke opptatt av å mva.-belegge jakt da vi satt med finansministeren.

Høyre: Høyre har ikke tatt stilling til dette.

Venstre: Venstre har ikke tatt stilling til dette.

KrF: KrF er oppmerksomme på denne skjevheten. En veiing av hensynet til å stimulere til at det på statlige eiendommer tilbys jakt til en moderat pris, gjør at vi nøler med å ville gjøre endringer. Mva.-reglene for næring over en viss størrelse gjør jo også at investering i eiendommen premieres.

Sp: Sp vil gå i dialog med næringen gå inn for tiltak som bidrar til å sikre lønnsom og bærekraftig bruk av utmark over hele landet. Hvorvidt endringer i merverdiavgiftssystemet er hensiktsmessig i denne sammenheng må være gjenstand for en nærmere vurdering.

Sp vil kontinuerlig se på hvilke tiltak som kan virke stimulerende for utmarksnæringer. Næringen har valgt å løfte spørsmålet om merverdiavgift på jakt- og fiskerettigheter til overnasjonalt nivå. ESAs foreløpige vurdering av saken fra 4. mai 2021 er at merverdiavgiftsreglene slik de nå praktiseres ikke representerer noen subsidiering av statlige eiendommer kontra private.

Senterpartiet ønsker for øvrig å redusere den lave momssatsen fra 12 til 8 prosent, noe som vil bidra til økt lønnsomhet og aktivitet i reiselivsnæringen i hele Norge.

Ap: Ap har ikke tatt stilling til dette.

SV: SV har ikke tatt stilling til dette.

MDG: MDG har ikke tatt stilling til dette. MDG vil stanse ytterligere salg av Statskogs eiendommer for å bevare allmennhetens muligheter for friluftsliv, jakt og fiske.

Rødt: Rødt ønsker å beholde dagens ordning.

 

Klima

Har deres parti tanker om en helhetlig politikk som kan sikre utviklingen av en konkurransedyktig skognæring og å utnytte potensialet i norske skogressurser i det grønne skiftet? Hvor mener dere tiltakene i så fall må settes inn?

FrP: FrP vil satse områdene forskning og utvikling, bedre infrastruktur og et skattesystem som oppfordrer til økt investering i skogressursene er hovedtiltak.

Høyre: Høyre vil sikre utviklingen av en konkurransedyktig skognæring gjennom tiltak som Nysnø, Enova-støtte, hurtigspor for industrisatsninger, katapultordning og utvidede muligheter for kapital gjennom Investinor.

Venstre: Venstre vil stille betydelige ressurser til disposisjon for produktutvikling og kommersialisering av nye produkter hvor trevirke kan erstatte ikke fornybare ressurser. Venstre ønsker også å lage enklere rammebetingelsene for etablering og utvikling av bedrifter og eiendommer. Lettelser i formueskatten og bortfall av arveavgiften er to eksempler på dette.

KrF: KrF vil legge til rette for kunnskapsbasert produksjon av kvalitetsvirke og for utnyttelse av ringere kvaliteter til cellulose og biobrensel. KrF mener trebasert kraftforproduksjon er svært interessant, og må stimuleres.

Sp: Sp vil redusere eksporten. Sp vil innføre skatteincentiver, økt investeringsstøtte gjennom virkemiddelapparatet og ikke minst kapitaltilgang for å bygge mer skogindustri i Norge. Sp vil nedsette en statlig skogkommisjon som skal vurdere hvordan skogen skal brukes i klimasammenheng.

Sp vil gjeninnføre tilskudd til uttak av GROT til energiformål, for å stimulere til norsk produksjon av blant annet norsk biodiesel.

Sp vil fjerne flaskehalser som svekker lønnsomheten for skogbrukere og industrien, ved å eksempelvis øke støtten til skogsbilveger; forbedre av fylkesvegene; oppgradere og elektrifisere jernbanen; og styrke tømmerterminalene.

Ap: Ap mener sirkulær- og bioøkonomien skaper store næringsmuligheter for landbruket og skognæringen. Ap vil øke midlene til skogplanting og ungskogpleie. Gjennom et mer aktivt skogbruk kan opptaket av karbon i skogen økes, samtidig som tilgangen til klimanøytrale materialer og energi økes. Ap vil legge til rette for et aktivt skogbruk og øke den industrielle videreforedlingen av skog som hogges i Norge. 

SV: SV vil bygge opp en helhetlig industri i Norge gjennom et aktivt statlig eierskap. SV vil skape etterspørsel etter biomasse til bioenergi og ulike energibærere. SV vil initiere teknologiutvikling og etterspørsel for å utvikle markedet. SV vil bygge ut mer tog for en miljøvennlig og rask transport av skogressursene til markedet.

MDG: MDG vil stimulere til nye næringer og gi midler til kommersialisering av små og lovende prosjekter. MDG vil opprette et innovasjonsprogram for treindustrien, for å foredle mer trevirke i Norge og gi mer verdiskaping i tømmeret vi henter ut.

Rødt: Rødt vil opprette et statlig industrilokomotiv innen treforedling, og vurdere statlige oppkjøp i treforedlings-bedrifter. Rødt vil følge opp Skog22 med politiske vedtak slik at verdikjeden skog og tre blir et strategisk satsingsområde i norsk næringspolitikk. Rødt vil investere deler av oljefondet i norsk industri.

 

Bør vi øke uttaket av norsk skog til økt grønn verdiskapning og som en del av klimapolitikken? Hvordan vil dere stimulere til dette?

FrP: FrP vil øke uttaket. FrP mener det er et stort potensial for hogst i Norge, og økt bruk av trevirke bør erstatte fossile ressurser.

Høyre: Høyre svarer ikke konkret på om de ønsker å øke uttaket. Høyre er for et aktivt skogbruk som også er i tråd med anbefalingen fra FNs klimapanel. Høyre mener at skogen har et betydelig rom for binding av CO2, men at dette må gjøres gjennom god og rasjonell skogpleie. Høyre mener det er det viktig å ha en balanse mellom reduserte klimagassutslipp, og den industrien skogbruket kan representere.

Venstre: Venstre vil øke uttaket. Venstre vil styrke satsingen på nye produkter fra trevirket, og fase ut bruken av fossile ressurser. Dette for å øke tømmerprisen, slik at hogst blir mer lønnsomt.

KrF: KrF svarer ikke konkret på om de ønsker å øke uttaket. KrF vil bygge mer i tre, og utvikle materialforedlingen slik at mer kan bygges i tre fremfor betong.

Sp: Sp vil øke uttaket. Sp mener et aktivt skogbruk, der trevirket brukes til å erstatte fossile materialer og som karbonlager i materialer, er blant de viktigste klimatiltakene.

Ap: Ap svarer ikke konkret på om de ønsker å øke uttaket.

SV: SV vil ikke øke uttaket av norsk skog. SV vil sikre at de det er tilstrekkelig risikokapital tilgjengelig for kommersialisering og oppskalering av teknologi gjennom virkemiddelapparatet. SV vil øremerke forskningsmidler til foredling av tre, med sikte på å styrke eksisterende næring, og anlegge ny treforedlingsindustri i Norge. SV vil etablere et industrielt anlegg for gjenvinning av tre.

MDG: MDG vil ikke øke uttaket av norsk skog. MDG vil øke verdiskapningen ved å i norsk treforedlings-industri sterkere konkurranse-evne og større markeder gjennom økt bruk av trevirke som byggemateriale og satsing på kvalitetsprodukter og lokale verdikjeder.

Rødt: Rødt svarer ikke konkret på om de ønsker å øke uttaket. Rødt vil satse på utviklingen av biogassproduksjon, og vil erstatte eksporten av massevirke ed videreforedling i distriktene.

 

Bør skogens evne til å binde CO2 utnyttes ytterligere ved at støtteordningen til gjødsling og planting av skog på nye arealer som klimatiltak videreføres, og eventuelt økes?

FrP: FrP kommer ikke med noen konkrete lovnader om støtteordninger. FrP vil ha en aktiv politikk for skogplanting for å redusere utslippene. FrP er for å satse på skogplanting og gjødsling.

Høyre: Høyre kommer ikke med noen konkrete lovnader om støtteordninger. Høyre ønsker å øke den årlige treplantingen med ti millioner trær innen utgangen av 2030. Høyre vil stimulere til økt nyplanting, økt plantetetthet og planting med foredlet plantemateriale som gir økt tilvekst og bedre kvalitet og levetid på trevirket. Høyre vil også fremme skoggjødsling for å øke vekst og karbonopptak i skogen.

Venstre: Venstre kommer ikke med noen konkrete lovnader om støtteordninger. Venstre vil satse mer på å øke karbonbindingen i skog.

Krf: KrF vil videreføre og øke støtteordningene.

Sp: Senterpartiet vil videreføre støtteordningen for planting av skog. Sp mener arbeidet med tettere planting, planteforedling, gjødsling, mekanisk ugraskontroll, ungskogpleie og tynning må intensiveres.

Ap: Ap kommer ikke med noen konkrete lovnader om støtteordninger.

SV: SV vil videreføre støtteordningen for planting av skog. SV vil ikke videreføre støtteordningen for gjødsling. SV vil stimulere til plukkhogst, fremfor flatehogst. SV øke rotasjonstiden.

MDG: MDG vil ikke videreføre støtteordningene. MDG vil fase ut bruk av plantevernmidler og gjødsling i skogområder. MDG vil øke rotasjonstiden.

Rødt: Rødt vil ikke videreføre støtteordningene.

 

Hvordan kan Norge bidra til et velfungerende marked for salg av CO2-kvoter for skogeiere og skogeiendommer?

FrP: FrP vil at Norge skal ha samme beregningsregler av utslipp som de landene vi samarbeider med, og at skogen skal telles med i dette slik som i EU.

Høyre: Høyre har ikke tatt stilling til dette.

Venstre: Venstre vil at karbonbindingen i skog verifiseres og inkluderes i karbonregnskapet.

KrF: KrF vil at skogen skal regnes inn i utslippsregnskapet for landbrukseiendommer. Totalt utslipp og totalt opptak må regnes mot hverandre.

Sp: Sp vil at norsk skogpolitikk skal styres fra Norge, og ikke fra EU. Et aktivt skogbruk, der bestanddelene i trevirket videre brukes der de har best klimaeffekt, er en kilde til klimakutt, ikke økte utslipp. Sp er bekymret for den skogbruk-skeptiske holdningen som har preget EU sin politikk de siste årene, og vi mener at et velfungerende marked for kvotehandel må legge til grunn at skogen er en av de viktigste klimaløsningene våre.

Ap: Ap har ikke tatt stilling til dette.

SV: SV har ikke tatt stilling til dette.

MDG: MDG vil ikke inkludere karbonbindingen i skog i karbonregnskapet. Forholdet mellom karbonbindingen i norsk skog og andre areal og de norske utslippene er større enn tilsvarende forhold i EU. Et mål om å redusere nettoutslipp med 50-55 prosent i 2030, der opptak i skog er inkludert, ville sannsynligvis innebære at Norge må kutte utslipp utenom skog- og arealbruk med rundt 25 prosent, et lavere ambisjonsnivå enn Norges klimamål under Parisavtalen.

MDG er ikke mot å etablere et marked for CO2-kvoter fra skog, under forutsetning av at det kommer i tillegg til, og ikke som en del av, målet om 50-55 prosent utslippskutt. En annen forutsetning er at et slikt marked ikke bidrar til å redusere naturmangfoldet eller kommer i konflikt med skogvernmålet.

Rødt: Rødt mener EUs kvotemarked ikke fungerer spesielt godt i dag, fordi det er for mange kvoter til en for lav pris. Vår viktigste prioritet vil være å sikre at Norge og andre land kutter utslipp, både lokalt og globalt.

 

Vern

Stortinget har vedtatt et mål om 10 prosent vern av skog. Bør dette være et endelig mål? Og når bør målet være innfridd?

FrP: FrP svarer ikke konkret på om dette bør være et endelig mål.

Høyre: Høyre svarer ikke konkret på om dette bør være et endelig mål.

Venstre: Venstre mener 10 prosent bør være et endelig mål, og det bør nå prioriteres å verne skog som er vanskelig tilgjengelig, slik at vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser, gir skogeierne en akseptabel kompensasjon som alternativ til kostnadskrevende veiutbygging og høye driftsutgifter, og begrenser reduksjonen av avvirkningspotensialet i Norge.

KrF: KrF mener 10 prosent bør være et endelig mål. KrF har ikke satt årstall for når målet skal være innfridd. Midlene bør opptrappes, slik at de samsvarer med verneviljen gjennom det frivillige skogvernet.

Sp: Sp er motstander av et prosentmål for vernet skog i Norge. Skogvern etter naturmangfoldloven innebærer at skogen tas ut av produksjon. For at dette skal være riktig, må verneformålet defineres klart. Det må skje på grunnlag av strengt vitenskapelige kriterier. Senterpartiet har derfor foreslått å kutte i dagens verneordning da vi mener det vernes skog for å nå et kvantitativt mål framfor et kvalitativt.

Ap: Ap har programfestet at vi styrke skogvernet slik at vi når målet om at 10 prosent av den norske skogen vernes, gjennom en mer treffsikker ordning for frivillig vern og økt drift av den produktive skogen. Ap har ikke satt en frist for når målet skal være nådd.

SV: SV mener minst 10 prosent av skogen må vernes innen 2025. SV er tilhenger av å verne mer. SV vil nå målene for skogvern, først og fremst gjennom frivillig vern.

MDG: MDG vil verne 7 prosent av den produktive skogen innen 2025 og 10 prosent innen 2030. MDG vil styrke skogvernet kraftig for å nå målet om 10 prosent vern. I vårt alternative statsbudsjett dedikerer vi 315 mill. kr. til dette formålet.

Rødt: Rødt vil verne 10 prosent av den produktive skogen innen 2025. Rødt mener vi må verne mer natur og at det må lønne seg mer å ta vare på vernet natur enn i dag. Rødt vil derfor gi økte midler for kommuner og fylkeskommuner slik at de kan ta vare på vernede områder og naturreservater. Rødt vil ha nasjonale verneplaner som ivaretar områder som i dag ikke er godt nok vernet, blant annet kulturlandskap, skog og kystområder.

Vi mener at det ikke skal gis tilskudd til å ta ut biologisk gammel skog, og subsidieordningen til hogst i bratt terreng skal avvikles.

 

Ser dere for dere at frivillig vern fortsatt skal være en viktig brikke i arbeidet med å nå målet? Bør frivillig vern-prosessen styrkes?

FrP: FrP er kritiske til tvunget vern av skog, og alt fremtidig vern av skog må skje på frivillig basis.

Høyre: Høyre vil satse på og støtte frivillig vern av skog, og bemerker at denne regjeringen har prioritert å videreføre en høy støtte til skogvern. I perioden 2013 – 2020 økte budsjettstøtten til skogvern med nesten det dobbelte, fra 237,6 mill. kroner til 455 mill. kroner. Høyre poengterer at NORSKOG har uttalt at det er viktig at budsjettene til skogvernet er forutsigbare, og Høyre har vært opptatt av dette.

Venstre: Venstre mener at alt fremtidig vern bør baseres på frivillig vern.

KrF: KrF vil skogvern skal fortsatt bygge på frivillig vern, som har vært en suksess.

Sp: Senterpartiet mener frivillig vern skal være førende i skogvernet fordi det er den mest effektive og minst konfliktskapende ordningen på dette feltet.

Ap: poengterer at de Ap var en del av stortingsflertallet som understreket at skogvernet skal være frivillig, og at vernet må gjøres på en slik måte at det ikke rammer skognæringens bidrag til det grønne skiftet.

SV: Frivilling vern er bra og bør økes og forsterkes. Det er viktig at en får vernet ulike biotoper, også produktiv skog.

MDG: MDG har programfestet å øke bevilgningene til frivillig skogvern og sikre et høyt og forutsigbart nivå.

Rødt: Rødt vil styrke frivillig vern-prosessen.

 

Bør alle typer skogareal inngå i de 10 prosentene som skal vernes, eller bare produktiv skog? Og bør alt areal som er underlagt en form for restriksjoner regnes med?

FrP: Skog med høy produktivitet og god logistikk til industrien bør ikke prioriteres for vern. FrP svarer ikke konkret på om de ønsker at areal underlagt en form for restriksjon skal renes med.

Høyre: Høyre mener typer skog bør kunne vernes, ikke bare den produktive skogen. Høyre mener at skogarealer som ikke tilgjengelig for hogst bør beregnes inn i de 10 prosentene.

Venstre: Venstre vil prioritere å inkludere en større del med høyt voksende og lav produktiv skog i vernearealet, da det gir den beste klimaeffekten. På slike skogarealer sikrer vi best karbonbinding med å la skogbestandene stå urørt.

Venstre mener at alt areal som har begrensninger som hindrer hogst, som nasjonalparker og landskapsvernområder, bør regnes med.

KrF: KrF mener det bør omfatte alle typer skog, og omfatte areal som i realiteten er båndlagt gjennom andre typer restriksjoner som er så omfattende at avvirkning ikke kan skje.

Sp: Sp mener slike avveininger må avgjøres i dialog med skognæringa. Det vil være urimelig å kun regne med vern av produktiv skog, og en må også drøfte om arealer som er underlagt restriksjoner bør inkluderes. Det viktigste er at frivillig vern er det grunnleggende prinsippet. Sp vil sikre grunneiere og rettighetshavere full økonomisk kompensasjon ved etablering av verneområder.

Ap: Ap mener vernet skal inkludere all skog, i tråd med Stortingets føringer, og ikke bare drivverdig, produktiv skog.

SV: SV har ikke satt noen krav til dette. SV mener at også produktiv skog må vernes, og at spesielt gamle og artsrike skoger må vernes.

MDG: MDG mener at 10 prosent av den produktive skogen skal vernes.

Rødt: Rødt vil verne 10 prosent produktiv skog. Rødt vil også innføre en ny plan for nasjonalparker og andre verneområder som skal sikre et representativt vern av norsk natur. Rødt ønsker at Statskog skal verne en større del av skogeiendommene sine, aktivt kjøpe opp skogseiendommer som kommer på salg, og drive et miljøvennlig og bærekraftig skogbruk. Rødt vil vi verne skog som er eldre enn 150 år mot flatehogst.

 

Dette er del to av to deler. Del to finner du her.