Rovviltnemnda vil begrense antall ulv
8. september 2020
Felles strategi for produksjonsforskning i skogbruket
8. september 2020

Høringsuttalelse angående forskrift til ny arvelov – dødsbo

NORSKOG har sendt høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet angående forslag til tidsfrist for hvor lenge en landbrukseiendom kan bli værende i et dødsbo.

Høringsuttalelse – forslag til forskrifter til ny arvelov mv.

 

Høringsuttalelsen må leses i sammenheng med høringsbrev og høringsnotat

 

Dette er NORSKOG sitt innspill:

 

I Norge er det i dag svært mange feil i grunnboka i den forstand at de reelle eierforholdene ikke samsvarer med de tinglyste hjemmelsforholdene på mange eiendommer. En av de få feilene man kan føre statistikk på, er døde hjemmelshavere. Med unntak av at det synes rimelig å anta at feil hjemmelsforhold er overrepresentert på lavverdi-eiendommer (som mange steder korrelerer med landbrukseiendommer), er det neppe grunn til å tro at døde hjemmelshavere opptrer vesentlig hyppigere i landbruket enn i andre eiendomskategorier. NORSKOG har derfor tidligere uttrykt noe skepsis ved hvor stort problemet med døde hjemmelshavere i landbruket faktisk er (2,5 % av eiendommene) målt opp mot de prinsipielle sidene ved å innføre inngrep i dødsbos frihetsgrad og bruddet på tinglysningsfriheten.

 

Dersom man likevel velger å innføre en slik særregel, bør utformingen av disse reglene knyttes tett opp mot det målet man ønsker å nå. Vi har merket oss at de temaene som ønskes løst gjennom forslaget i det vesentlige synes å være knyttet til boplikt, driveplikt og fellestiltak i landbruket. Svarene på spørsmålene i høringen må derfor i stor grad finnes ved å ha målsettingen for øye.

 

Hvor lang bør fristen være?

 

I de fleste tilfeller var arvinger til en landbrukseiendom psykologisk forberedt på at de kom til å bli arvinger i et slikt bo allerede før dødsfallet. Dersom man ønsker seg at en regel skal fremme aktivitet, bør tre år være mer enn tilstrekkelig med tid for å finne ut av fremtidig eierskap.

 

Bør regelen gjelde både offentlig og privat skifte?

 

Også her bør man finne svaret i målsettingen. Dersom landbruks-eiende dødsbo anses å være et problem, bør det være uavhengig av om skiftet er offentlig eller privat. NORSKOG mener derfor regelen bør være lik uavhengig av skiftesituasjonen.

 

Bør større landbrukseiendommer uten produktive arealer være omfattet av ordningen?

 

Her vil vi igjen minne om målsettingen ved ordningen som i realiteten er knyttet til produktive arealer. På store eiendommer uten produktive arealer, synes boplikt eller driveplikt å være lite relevant. Hensynet til at landbrukseiendommer kan være nabo til disse eiendommene virker heller ikke å være en spesielt god begrunnelse i det dette også vil gjelde et videre spekter av eiendomstyper.

 

Bør det sendes ut varsel til dødsbo?

 

Særlig fordi en slik regel om landbrukseiendommer vil være et unntak fra det generelle, er det viktig med informasjon. NORSKOG støtter derfor forslaget om at det sendes ut varsler.

 

Bør det innføres sanksjonsmuligheter?

 

Det ligger i sakens natur at man må innføre sanksjonsmuligheter dersom man innføre en så vidt inngripende regel. NORSKOG synes en parallellitet til konsesjonslovens regler, slik det er foreslått, kan synes fornuftig.

 

This site is registered on wpml.org as a development site.